Etter bruddet mellom Kina og Sovjetunionen, og langsmed avkoloniseringskamper med Algeriekrigen (1954–1962) og revolusjonen i Cuba i 1959 som viktige hendelser, fikk maoismen stadig større innflytelse i Europa gjennom 1960-tallet, med et høydepunkt i studentopprøret i 1968 der kulturrevolusjonen i Kina (1966–1976) og motstanden mot Vietnamkrigen (1957–1975) også spilte sentrale roller. Maoismen ble ansett som et alternativ ikke bare til Sovjetunionens hegemoni (som med sin avstaliniseringsdoktrine fra 1956 ble anklaget for «revisjonisme»), men også stalinistiske kommunistpartier og konkurrerende trotskistiske bevegelser i de vesteuropeiske landene.
I første halvdel av 1960-tallet kalte maoistorienterte faksjoner seg gjerne for marxist-leninister, delvis som dekknavn, men også for å understreke deres videreføring av den revolusjonære arven fra Marx og Lenin. Da Albania brøt ut av sovjetsfæren i vinteren 1960–1961, knyttet det seg til Kina og ble et viktig talerør for maoismen i Europa. Under Jacques Grippas ledelse i 1963 ble den maoistiske utbrytergruppen i det belgiske kommunistpartiet den første partiorganiserte maoistiske gruppen i Vest-Europa. I Frankrike, Italia og Portugal ble maoistiske grupper innflytelsesrike. Etter hvert ble også begrepet marxisme-leninisme-maoisme benyttet.
Inn mot 1970-tallet ble maoismen i økende grad knyttet til aktivistisk radikalisering. Blant de revolusjonære virkemidlene var såkalt selvproletarisering, syndikalistisk fagforeningsaktivitet, sabotasjeaksjoner, tilløp til væpnet kamp og geriljastrategi. Det norske AKP-ml, stiftet i 1973, skrev seg inn i denne maoistiske tradisjonen.
I løpet av 1960- og 1970-tallet ble maoistorienterte kommunistpartier dannet i alle verdenshjørner, for eksempel i Canada, USA, Australia, Filippinene, Portugal, Spania, Italia, Frankrike, Tyrkia og Iran. Maoistiske geriljaer ble dannet blant annet i Colombia, Peru, India og Nepal. Den største maoistiske geriljaen i dag er Lysende sti i Peru.
Etter Maos død i 1976 og med den nye statslederen Deng Xiaopings liberale økonomiske politikk med kapitalistiske trekk i Kina, ble maoismen generelt svekket i den internasjonale kommunistiske bevegelsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.