urbanisering

I Norge er urbaniseringsgraden beregnet til å ligge i overkant av 80 prosent, opp fra 10 prosent i 1835. På verdensbasis regnes en urbanisering på 54 prosent (2014), med en betydelig økning de siste tiårene, særlig i sørøst-Asia og Afrika. I 1900 bodde 3 prosent av verdens befolkning i byer, i 1950 29 prosent og i 2005 49 prosent.

I nordiske land regnes et urbanisert område som et tettsted med minimum 200 personer. I FNs statistikk regnes et område med minimum 20 000 personer som et byområde. (Se artikkelen by).

Urbanisering i Europa skjøt fart under opplysningstiden og industrialismen. Forbedring av redskap og innføring av maskiner i landbruket ga redusert behov for arbeidskraft, noe som medførte tilflytting til byer og arbeid i en framvoksende industri.

Særlig i land i sør har økonomien og arbeidsmarkedene ikke kunnet absorbere den store tilflyttingen til byene, noe som har ført til omfattende slumbebyggelse uten tilbud av infrastruktur (vann, avløp, skoler, kollektivtransport). En rask urbaniseringsprosess fører samtidig til betydelige sosiale og kulturelle endringer, noe som de siste årene også er synliggjort gjennom politisk uro.

• by
• by – historie

• Butenschøn, Peter. Byen. En bruksanvisning. Aschehoug, 2009.
• Florida, Richard. Who’s Your City? Basic Books, 2008.
• Glaeser, Edward. Triumph of the City. Pan Macmillan, 2011.
• Mumford, Lewis. The City in History. Harcourt Brace, 1961
• Saunders, Doug. Arrival City. Cornerstone, 2012.
• Spencer, James H. Globalization & Urbanization. Rowman & Littlefield Publishers, 2014.