Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap.
Faktaboks
- Uttale
- sosialˈisme
Ideologien kalles sosialisme fordi den ønsker å etablere et egalitært samfunn ved å sosialisere samfunnets viktigste virksomheter og gjøre dem til felleseie. Sosialister er imidlertid uenige om hvor omfattende denne sosialiseringen bør være.
På grunn av denne uenigheten er sosialismen splittet i flere retninger. De tre mest sentrale retningene er kommunisme, sosialdemokrati og anarkisme.
Sosialistisk teori oppstod i Europa tidlig på 1800-tallet, i kjølvannet av industrialiseringen. Teorien er derfor nært knyttet til arbeiderbevegelsens fremvekst.
Sosialisme er slik også i utgangspunktet en kampteori, som springer ut av misnøye og en tanke om at menneskelige samfunn er preget av vedvarende interessekonflikter mellom kapitaleiere og arbeidstakere.
Kommentarer (7)
skrev Margrete Kjeldsberg
svarte Dag Einar Thorsen
svarte Georg Kjøll
svarte Margrete Kjeldsberg
svarte Dag Einar Thorsen
skrev Jan Erik Slind
Hei, jeg lurer litt på hvilken plass sosialisme har i dagens samfunn og da særlig sett opp mot eierskap. Vi har en situasjon med 1 % som eier størstedelen av verdens verdiskaping. Et slikt eierskap legger til rette for at arbeiderne blir gående på minimums lønning. Det er egentlig råkapitalisme i en langt verre form enn den de så for seg den gang under industrialiseringen. Har det betydning hvem som er eier. Bør det settes begrensninger slik at de som har midler ikke bare kjøper opp hva som helst for og skaffe seg profitt. Hva er den samfunnsmessige konsekvensen av denne nye varianten av det gamle systemet ?
svarte Dag Einar Thorsen
Hei,
Takk for interessant kommentar.
Det blir muligens et litt for avansert poeng i et leksikon som skal kunne leses av de fleste, men saken er den at "sosialisme" er det som i språkfilosofien noen ganger kalles et "essentially contested concept", altså et begrep som det er uenighet om hva faktisk betyr, eller hva det bør bety. Så hva slags plass sosialisme har i dagens samfunn avhenger mye av hvordan vi definerer ordet. Her i leksikonet har vi (dvs. forfatteren av artikkelen i den siste papirutgaven og jeg) forsøkt å snakke så nøytralt som mulig om begrepet, noe som har gjort det vanskeligere å komme med en mer presis "diagnose" om hva slags plass sosialismen har i dagens samfunn.
Spør du høyreorienterte i Norge og Skandinavia, så vil nok de være tilbøyelige til å mene at sosialismen er et annet sted, for eksempel Cuba, Venezuela eller Nord-Korea. Om du i stedet spør høyreorienterte i USA, så vil nok de ofte peke på nettopp Skandinavia som et skrekkeksempel på sosialisme, med våre høye skatter og vårt offentlig finansierte helsevesen og skolesystem.
Og spør du dem som selv identifiserer seg som sosialister, blir det enda flere forskjellige svar. Og det går vel an å si at ord som "sosialisme", "liberalisme" og "konservatisme" er "etternavn" som brukes av store og mangfoldige storfamilier bestående av personer, bevegelser, partier osv. som kanskje ikke har så mye annet til felles enn akkurat etternavnet (se min artikkel om "liberalisme, konservatisme, sosialisme i boken "Demokrati - historien og ideene" (Dreyer, 2015).
Så hva svaret på spørsmålet ditt vil være, avhenger nok av om du spør en revolusjonær marxist, en anarkist eller en sosialdemokrat - eller for den saks skyld en høyreorientert anti-sosialist. Jeg ville nok si at tendensene til konsentrasjon av økonomisk makt er et faresignal for demokratiet, og at økende økonomisk ulikhet kan føre til økt oppslutning om sosialistiske ideer. Men det blir vel å spå om fremtiden, og det skal man jo være forsiktig med. :-)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.