Friedrich Engels

Engels vokste opp i en velstående familie i Barmen nær dagens Wuppertal. Etter å ha sluttet på gymnaset før fullført eksamen, gikk han i lære i Bremen (1838–1841), der han kom i kontakt med venstrehegeliansk tenkning. Mens Engels deretter tilbrakte et år som artillerist i Berlin, gikk han på forelesninger ved universitetet (blant andre holdt av Schelling). Møtet med Marx ble politisk formende, likeså årene han tilbrakte ved farens firma i Manchester (1842–1844). Sammen med Marx bedrev Engels politisk journalistikk og aktivisme i Paris og Brussel. Her skrev de også flere verker i lag. Etter den mislykkete revolusjonen i 1848 (februarrevolusjonen), etablerte Engels seg i Manchester på ny som forretningsmann; senere bosatte han seg i London. Han forble en viktig moralsk og økonomisk støtte for Marx fram til dennes død i 1883.

Sitt første større verk fra 1845, Die Lage der arbeitenden Klasse in England in 1844 (Arbeiderklassens forhold i England i 1844), skrev Engels etter et opphold ved farens fabrikk i Manchester. Hans observasjoner av fattigdom og elendighet i denne perioden virket politisk radikaliserende på Engels. Etter at han ble kjent med Marx i 1842, begynte de to sitt langvarige samarbeid. Sammen utga de i 1845 Die heilige Familie, oder Kritik der kritischen Kritik (Den hellige familie, eller kritikk av den kritiske kritikk), der venstrehegelianere som blant andre Bruno Bauer ble avfeid.

I 1848 publiserte Marx og Engels sitt mest kjente skrift Das Manifest des Kommunistischen Partei (Det kommunistiske partis manifest), til dels bygd på forarbeid gjort av Engels i Grundsätze des Kommunismus (Kommunismens grunnsetninger) fra 1847. Etter Marx' død utgav Engels andre og tredje bind av Marx' hovedverk Das Kapital (Kapitalen). Et annet viktig resultat av deres samarbeid er Die deutsche Ideologie (Den tyske ideologi), som blant andre kritiserte Max Stirner. Dette ble ikke utgitt i sin helhet før i 1932.

Anti-Dühring fra 1878, samt det ufullendte Dialektik der Natur (Naturens dialektikk) som ble utgitt i 1925, representerer Engels' eget selvstendige bidrag til teorien om den historiske materialismen. Her er det om å gjøre for Engels å utvikle en dialektisk og materialistisk naturoppfatning. De samme dialektiske lovene som virker i historien, er også å finne i naturen. Her lar Engels seg påvirke av utviklingslæren til Darwin.

Deler av Anti-Dühring ble senere, i 1880, utgitt som Die Entwicklung des Sozialismus von der Utopie zur Wissenschaft (Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap). Her gjør Engels rede for hvordan den vitenskapelige sosialismen tar sitt utgangspunkt i virkeligheten, mens utopisk sosialisme er fåfengte forsøk på å innrette samfunnet etter en teoretikers subjektive meninger. Dette verket, som regnes som hans mest innflytelsesrike, ble raskt oversatt til flere språk og påvirket blant andre Lenin.

I Der Ursprung der Familie, des Privateigentums und des Staates (Opprinnelsen til familien, privateiendommen og staten) fra 1884, utvikler Engels notater av Marx til å vise hvordan familien er intimt forbundet med kapitalismens samfunnsform. Engels kritiserer også idealet om monogamt ekteskap for å være uforenlig med privateiendom, da partenes valg vil være påvirket av kapitalinteresser og ikke fritt. Kun det eiendomsløse proletariatet kan lykkes med å leve i frivillig monogami.

• Det kommunistiske manifest
• marxistisk filosofi

• Adler, Max. Engels als Denker. Berlin 1920.
• Hunt, Tristram. The Frock-Coated Communist: The Revolutionary Life of Friedrich Engels. London 2009.
• Kliem, Manfred. Friedrich Engels. Dokumente seines Lebens. Leipzig 1977.
• Krätke, Michael. Friedrich Engels oder: Wie ein Cotton-Lord den Marxismus erfand. Berlin 2020.
• Rjasanov, David. Marx og Engels (ikke bare) for nybegynnere. Oslo 1977.