Archaeopteryx, urfuglen. Halen var lang med mange virvler og hadde fjær på to sider. Tre av forlemmenes fingre var frie. Eksemplaret på bildet er utstilt på Museum für Naturkunde i Berlin.
Rekonstruert skjelett av en Archaeopteryx.
Archaeopteryx er en utdødd rovdinosaur. Den regnes som den første fuglen, og blir ofte kalt «urfuglen». Den levde i dagens Tyskland i sein juratid, for omtrent 150 millioner år siden.
urfuglen
Archaeopteryx ble opptil en halv meter lang, 30 centimeter høy og nærmere en kilo tung. Kroppen har en kombinasjon av typiske reptil- og fugletrekk. Den manglet nebb, men hadde til gjengjeld tenner i både under- og overkjeven. Hjernen var liten, og den hadde ni nakkevirvler. Den hadde tre frie fingre med velutviklede klør, mens fingrene er sammenvokst hos nålevende fugler. Den hadde full fjærkledning, men vingene var mindre enn hos nålevende flygende fugler. Halen var lang med over 20 halevirvler, og dekket av fjær som dannet en vifteform.
I en av fjærene har forskere funnet melanosomer, kornliknende strukturer som inneholder pigment, noe som kan tyde på at denne fjæren var svart. Det er uvisst om dette gjaldt hele dyret.
Archaeopteryx var en kjøtteter. Det er kontinuerlig debatt om hvorvidt og hvordan Archaeopteryx kunne fly, klatre og hvor mye den oppholdt seg oppe i trærne. Fjærene og brystbeinet er relativt like dagens fugler, men fordi flere andre trekk skiller Archaeopteryx fra dagens fugler, er måten den beveget seg på foreløpig ukjent.
Alle funnene av Archaeopteryx er gjort i lys kalkholdig skifer fra jura (tithon, omtrent 150 millioner år siden) i området rundt Solnhofen i Bayern sør i Tyskland. De fleste eksemplarene kommer fra Altmühltal-formasjonen, mens ett ble funnet i Mörnsheim-formasjonen og ett i Painten-formasjonen.
Archaeopteryx er en slekt i gruppen med rovdinosaurer, og navnet betyr urfjær. Eksemplaret i London har artsnavnet Archaeopteryx lithographica.
Archaeopteryx er et av verdens mest kjente utdødde dyr, og har vært viktig for utvikling av evolusjonsteorien og forståelsen av at fugler er etterkommere av rovdinosaurer.
Det første fossilet fra en Archaeopteryx var en fjær som ble funnet i 1860, og året etter ble det funnet et nesten komplett skjelett. Fossilet var på samme tid tydelig et reptil og tydelig en fugl. Det ble kalt en «missing link» og brukt som bevis på Darwins evolusjonsteori. Boka Artenes opprinnelse, der han la fram teorien om evolusjon ved naturlig utvalg, ble utgitt kun to år tidligere.
Dette nesten komplette skjelettet ble solgt til Naturhistorisk Museum i London. I 1875 ble det funnet et skjelett som var helt komplett, også med hodeskalle. Dette ble solgt til Naturhistorisk Museum i Berlin. Etter dette har det siden 1959 blitt funnet ni skjeletter til av Archaeopteryx, det siste i 2010.
Paleontologen John Ostrom (1928–2005) ved Peabody Museum of Natural History viste sent på 1960-tallet at den fugleliknende rovdinosauren Deinonychus og Archaeopteryx delte mange anatomiske trekk, og at fugler utviklet seg fra rovdinosaurer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.