lek (aktivitet)

Lek kan deles inn ut fra hvilken form de har: bevegelseslek, objektlek og sosial lek.

Funksjonslek – sensomotorisk lek og øvelseslek – er fysisk lek, der barn hopper og løper, utforsker objekter og omgivelser, ser på det som rører seg, lytter på lyder, bærer og håndterer leker og andre ting, og så videre.

Herjelek er sosial bevegelseslek, der barn løper etter eller dytter på hverandre. Lekeslåssing er også herjelek, men slåssingen er ikke så hard og vanligvis kortvarig.

I konstruksjonslek bruker barn ulike materialer til å lage noe, for eksempel bygge hus av klosser eller slott i sanden, sette sammen modellfly, lage figurer med leire eller plastelina, tegne, klippe, klistre, snekre, sy og så videre.

I liksomlek eller symbolsk lek gir barn objekter en annen funksjon enn objektene vanligvis har. En kloss kan være en bil etter et tog, en kasse et hus eller en butikkdisk, en pinne en dukke eller et sverd. I barns fantasi er det ikke grenser for hva et objekt kan være i leken. I liksomlek tar barn rollen til en person eller et dyr. De kan for eksempel være lege, kokk, sjørøver, mor, far, konge eller dronning, eller tiger, hest, hund eller rev.

Leken er like viktig for alle barn, selv om interessene og preferansene er noe forskjellige. For barn med funksjonshemninger kan deltakelsen i lek avhenge av tilstrekkelig tilrettelegging.

Til å begynne med er leken et samspill mellom barn og voksne, for eksempel titt-hei-lek. Med alderen bli barn mer selvhjulpne og leker mer alene. Barn er tidlig oppmerksomme på andre barn, men småbarn leker mest for seg selv også når det er andre barn til stede. De holder på med dukker, biler og andre leker ved siden av hverandre, men leker i parallell heller enn sammen. Etter hvert utvikler de mer gruppelek, i småbarnsalderen i mindre grupper og i førskolealderen og den tidlige skolealderen også i større grupper. Ofte inngår det da bestemte regler i leken som alle retter seg etter. Noen barn tar mindre del i gruppelek enn andre. Noen ganger er det barn som blir avvist av andre barn, andre ganger er det barn som foretrekker alenelek, for eksempel for å bygge eller utføre andre former for konstruksjonslek.

De ulike lekformene opptrer ikke i en bestemt rekkefølge. De utvikler seg delvis parallelt, selv om noen lekformer er vanligere enn andre i de tidlige barneårene. Funksjonslek er vanligst de tre første årene, men fysisk aktiv lek fortsetter i skolealderen. Ved treårsalderen begynner herjelek å bli vanligere. Lekeslåssing utgjør en relativt liten del av leken, 3-5 prosent i førskolealderen, 8-10 prosent i midt i barnealderen, og 5 prosent i ungdomsalderen. Enkel konstruksjonslek viser seg i det andre leveåret. Konstruksjonsleken utgjør en stor del av barns aktivitet i småbarnsalderen og førskolealderen, og blir mer kompleks med alderen, med modellfly, store togbaner og dukkehus. Det er kulturelle forskjeller med hensyn på hvor mye foreldre oppmuntrer liksomlek, men i de fleste kulturer begynner barn med liksomlek før treårsalderen og den regnes som særlig viktig i barns aktiviteter fram mot skolealderen.

Teorier om lek dreier seg om lekens funksjon i barns utvikling, særlig det evolusjonsmessige grunnlaget og dens eventuelle betydning for kognitiv utvikling og kulturalisering. Maria Montessori framhever øvelsesleken betydning for å utvikle sanser og motorikk. Jean Piaget og Anthony Pellegrini ser funksjonsleken som en måte å oppdage og øve seg på nye ferdigheter i trygge omgivelser, tilpasning til samfunnet og forberedelse til voksenlivet.

De fleste teoretikere tillegger liksomleken størst betydning. Angeline Lillard ser liksomlek i sammenheng med utviklingen av sinnforståelse, av forståelsen av andre menneskers tanker og følelser. Piaget ser symbolsk lek og fantasi som viktige sider ved barns kognitive fungering. Ut fra Lev Vygotskijs teori gjør liksomlek det mulig å overskride den umiddelbare situasjonens begrensninger og bidrar med det til barns utvikling av høyere mentale funksjoner. I motsetning til det ser Montessori liksomlek som unyttig virkelighetsflukt. Psykodynamisk psykologi er spesielt opptatt av lekens betydning for den emosjonelle utviklingen og at leken kan avspeile barns følelser og indre konflikter. Leketerapi er vanlig i psykodynamisk behandling av barn med psykiske vansker.

Leklignende aktiviteter med et pedagogisk formål brukes i barnehagen og skolen. Det kan være morsom og god undervisning, men er ikke lek ut fra definisjonen at leken ikke skal ha et formål ut over seg selv.

Barns lek er et viktig forskningsområde også for etnologer og folklorister.

• lekediagnostikk
• leketerapi
• leketøy
• sangleker
• utviklingspsykologi
• homo ludens

• Besio, Serenella, Bulgarelli, Daniela og Stancheva-Popkostadinova, Vaska (red.) (2017). Play development in children with disabilties. Berlin: De Gruyter.
• Bodrova, Elena og Leong, Deborah J. (2015). Vygotskian and post-Vygotskian views on children's play. American Journal of Play, 7, 371–388.
• Enerstvedt, Åse (2004). Vil du vite hvordan barn lekte i gamle dager? Valdres: Eide forlag. Les på nb.no
• Göncü , Artin, Mistry, Jayanthi og Mosier, Christine (2000). Cultural variations in the play of toddlers. International Journal of Behavioral Development, 24, 321–329.
• Lillard, Angeline S. (2017). Why do the children (pretend) play? Trends in Cognitive Sciences, 11, 826–834.
• Piaget, Jean (1951). Play, dreams and imitation in childhood. London: Heineman
• Yawkey, Thomas D. og Pellegrini, Anthony. D. (red.) (2018). Child's play: Developmental and applied. London: Routledge.
• Øksnes, Maria og Rasmussen, Torben H. (red.) (2017). Lek. Oslo: Cappelen.