Fugler er en stor nålevende gruppe dinosaurer, som utviklet seg fra små rovdinosaurer i juraperioden. Mange fossile fugler har blitt funnet de siste tiårene, som viser hvordan denne evolusjonen skjedde.
fuglenes evolusjon
Den første fuglen
Mange av de trekkene som gjør en fugl til en fugl, oppstod hos små rovdinosaurer som senere ble fuglenes forfedre. Det er vanlig å regne Archaeopteryx lithographica som den tidligste fuglen. Den levde i juratiden for 150 millioner år siden i Solnhofen i Tyskland og hadde trekk fra både rovdinosaurer og fugler. De hadde tenner og manglet nebb, hadde forlemmer med tre klør, lang hale, og antakelig skjelldekket hode som dinosaurene, men var fjærkledt som fuglene. Brystbeinet som er feste for flygemuskulaturen, var lite, men antakelig tilstrekkelig til at de kunne fly.
- Les mer i egen artikkel om Archaeopteryx.
Utviklingen fra dinosaurer til fugler var en gradvis prosess der halen ble kortere, brystbeinet for feste av flygemuskulaturen større, armene og fingrene ble forlenget for å øke klatreferdighetene for så å reduseres og vokse sammen når flygeegenskapene var blitt så gode at klatring var unødvendig. Etter lang tid forsvant tennene i munnen til fordel for et nebb, bakbeina fikk gripemulighet, knoklene ble hule og hjernen større. Denne utviklingen skjedde parallelt hos mange forskjellige grupper av tidlige fugler.
Fjær er idag et kjennetegn på fugler og nødvendig for flygning. Vi vet ikke når den første fjæren oppstod, men det var før de første fuglene og de oppstod ikke for flygning. Fossile fjær har blitt funnet i flere dinosaurgrupper, også de som ikke er forfedrene til fuglene. Blant rovdinosaurene var flere helt dekket med fjær. Fossilfunn kan tyde på at fjær oppstod før dinosaurene skilte lag med flyveøglene.
Blant andre fossile fugler fra juratiden er Anchiornis og Xiaotingia fra Kina.
Fuglene fra krittperioden
Fugler som har blitt kalt «motsattfuglene» var de dominerende fuglene i mesozoikum (for eksempel Sinornis). De er gitt navnet fordi knoklene i mellomfoten (tarsometatarsus) vokste sammen fra toppen og nedover, mens hos moderne fugler (ornithurine fugler) vokser de sammen fra bunn til topp. Knoklene til «motsattfugler» har vekstringer, noe som ikke er funnet hos noen andre fugler og tyder på vekselvarme i motsetning til de jevnvarme ornithurine fuglene.
Blant de fossile fuglene fra krittperioden er Ichthyornis og Hesperornis, som begge hadde tenner. I Spania har det også blitt funnet fossile fugler fra tidlig i krittperioden. Iberomesornis er en 115 millioner år gammel fugl på størrelse med en spurv. Den hadde en blanding av primitive og avanserte trekk som hofter som en dinosaur, men skulderbelte og gripefot som nålevende fugler. Concornis var nærmere moderne fugler enn Iberomesornis, med bakbein og forlemmer mer lik dagens fugler. Deler av en liten fugl (Noguerornis) som er noe eldre enn de sistnevnte, er også funnet i Spania.
Veien til moderne fugl
De moderne fuglene antas å ha oppstått en gang i begynnelsen av krittperioden. Det mest kjente funnet er gjort i Liaoning-provinsen i Kina, i Yixian- og Jiufontangformasjonene, avsatt for 128–110 millioner år siden. I Yixianformasjonen er Confuciusornis sanctus den vanligste, og av den er over tusen eksemplarer funnet. Den var litt større enn en trost og er den eldste kjente fuglen med nebb. Vingeskjelettet likner Archaeopteryx, men resten av fuglen lignet mer de nålevende fuglene fordi den manglet den lange halen.
Jeholornis prima var en primitiv fugl med lang hale akkurat som Archaeopteryx og dinosaurer som Velociraptor. Det beste eksemplaret hadde også mageinnholdet bevart, mer enn 50 store frø, og er det første eksemplet på frøspisende fugler. Det er svært få fossiler av moderne fugler fra krittperioden, men blant dem er Vegavis iaai. Liaoningornis var på størrelse med en spurv, hadde et kileformet brystbein og regnes som den første ornithurine fuglen. I Jiufontang-formasjonen, som er noe yngre, har man funnet Sinornis, den første fuglen som hadde et stort forbeinet brystbein og som kunne folde sammen vingene, trolig en god flyger. Som nålevende fugler hadde den stjert istedenfor hale og gripefot, men hadde fortsatt tenner i munnen, hofter og tre klør på vingene som en dinosaur.
Etter masseutryddelsen
Flere grupper fugler overlevde masseutryddelsen på grensen mellom kritt og paleogen, mens andre grupper døde ut sammen med alle dinosaurer som ikke var fugler. Blant grupper som døde ut var flere sjøfugler med tenner.
I tiden etter masseutryddelsen ble flere nisjer som tidligere var okkupert av store dinosaurer, overtatt av fugler, for eksempel Phorusrhacos. Virkelig store fugler utviklet seg, men ingen ble like enorme som de største dinosaurene fra mesozoikum. I eocen hadde mange hundre kilo tunge fugler utviklet seg i flere verdensdeler, og blant dem flere som ikke kunne fly. Et eksempel er Gastornis. Etter at menneskene oppstod, har de utryddet flere av de store fuglene, slik som elefantfugler og moaer.
Etter masseutryddelsen utviklet moderne fugler seg i mange retninger, og felles for dem er det tannløse nebbet. De fleste av dagens store grupper med fugler hadde utviklet seg for 40 millioner år siden, i eocen.
Forskning
Ideen om at fugler er dinosaurer, er gammel, men det har allikevel vært et konfliktfylt tema nesten fram til i dag. John Ostrom foreslo på 1960-tallet at fugler var etterkommere etter små rovdinosaurer basert på beskrivelser av Deinonychus, viste han at veldig mange trekk deles mellom den og Archaeopteryx. Funn av fossile fugler var frem til 1980-årenet sjeldent forekommende, og man kjente derfor bare hovedtrekkene i utviklingsgangen av klassen fugler. Etter dette har mange fossile fugler blitt funnet, og mest kjent er spektakulære funn av fossile fugler med fjær i Kina.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.