kalk – Store norske leksikon

Kalk er bergarter som inneholder kalsiumkarbonat (CaCO₃). I ren tilstand er kalk hvit, men vanlig teknisk kalk er som regel grå på grunn av forurensning. Den er tilsynelatende et amorft stoff, men ved nærmere undersøkelser kan man se at den består av svært små krystaller.

Faktaboks

Etymologi: over middelnedertysk, fra latin

Produkter fremstilles med utgangspunkt i sterk oppvarming, «brenning», av disse bergartene, hovedsakelig kalsiumoksid (CaO, brent eller ulesket kalk) og kalsiumhydroksid (Ca(OH)₂, lesket kalk).

Betegnelsen 'kalk' brukes ofte også om kalsium i kroppen. Se kalsium – fysiologi.

Bruk

Lesket kalk har vært brukt til mørtel og puss helt fra forhistorisk tid, og kalkbrenningen ble i årtusener utført ved hjelp av trekull. Kalkfremstillingen er i dag en svært viktig industri; etter svovelsyre er kalk det kjemiske produkt som fremstilles i størst mengde.

Det meste av kalkproduksjonen brukes i kjemisk og metallurgisk industri, blant annet som fluss- og avsvovlingsmiddel i jern- og stålindustrien, og som rå- eller hjelpestoff ved fremstilling av en rekke viktige kjemikalier og materialer. Eksempler er soda, etsalkalier, kalsiumkarbid, klorkalk og glass, gassbetong og sandkalkstein.

Kalk brukes også i sukkerindustrien og i garverier. Videre brukes kalk til mørtel og puss, som jordforbedrings- og gjødningsmiddel, mot forsuring i vann og vassdrag, til rensing av drikke- og avløpsvann, desinfeksjon med mer.

Fremstilling

Kalkbrenning består i en spalting av kalsiumkarbonat (CaCO₃) fra kalkstein, marmor og lignende til kalsiumoksid (CaO) og karbondioksid (CO₂) ved sterk oppvarming.

Brenningen utføres som regel ved over 1000 °C i kalkovner. Kalkovner kan være svært ulikt utformet, som sjaktovner og roterovner som når man lager sement. Som brennstoff brukes gass, olje eller kull. Hvis kalksteinen blandes med kull, blir produktet forurenset av aske. Man har også tatt i bruk fluidiseringsteknikk for kalkbrenning (se virvelsjikt).

Typer

Produktet som oppnås kalles gjerne brent kalk. Delvis brukes også betegnelsen etskalk, som reflekterer kalkens etsende egenskaper.

Hydraulisk kalk

Ved brenning av leirholdig kalk fås et produkt med sementlignende egenskaper, hydraulisk kalk.

Magnesiumholdig kalk

Ved brenning av dolomitt, CaMg(CO₃)₂, fås magnesiumholdige kalk.

Lesket kalk

Med vann forbinder kalk seg under sterk varmeutvikling til en hvit masse, kalsiumhydroksid, Ca(OH)₂. Prosessen kalles lesking og produktet i alminnelighet lesket kalk, hydratkalk eller kalkhydrat. Dette stoffet er tungt løselig i vann; løsningen reagerer sterkt basisk, er etsende og kalles kalkvann.

Kalkgrøt

Fordeles lesket kalk i en liten mengde vann, fås kalkgrøt. Denne gir blandet med sand kalkmørtel, som avbindes ved å ta opp karbondioksid fra luften under dannelse av kalsiumkarbonat og vann. Kalkmørtel kalles derfor også luftmørtel og kan ikke brukes under vann.

Kalkmelk

Ved utrøring av lesket kalk i en større vannmengde får man kalkmelk, som har utstrakt anvendelse som en billig base i kjemisk industri.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Betong, sement og mørtel

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt