Buttsnutefrosken, også kalt vanlig frosk, er vanlig i Norge.
Amfibier er vekselvarme dyr som lever deler av livet i vann og deler på land, I Norge finnes buttsnutefrosk, spissnutefrosk, damfrosk, nordpadde, småsalamander og storsalamander.
Krypdyr er landdyr som har lunger, hornskjell på huden, og som legger egg på land. I Norge finnes nordfirfisle, stålorm, huggorm, buorm og slettsnok.
Av amfibier er det seks arter: tre froskearter, én paddeart og to salamanderarter.
Buttsnutefrosk (vanlig frosk) og nordpadde har vid utbredelse, den første helt til Nordkapp, den andre opp til Dønna i Nordland. Derimot er spissnutefrosk bare kjent lengst sørøst, fra Agder til Hamar. Damfrosk ble funnet i Aust-Agder i 1996. Dessuten er damfrosk og hybridfrosk utsatt utilsiktet på Finnøy i Rogaland der de har etablert en betydelig stamme siden 2003. I Norden for øvrig finnes den ved kysten av Nord-Uppland i Sverige.
Av salamandrene er småsalamander kjent fra lavlandet på Østlandet, langs kysten til Stavanger, i Trøndelag og Nordmøre samt Vefsn. Storsalamander er mer sjelden, og bare kjent fra enkelte steder på Østlandet, Trøndelag, Nordmøre og området mellom Haugesund og Bergen.
| Gruppe | Norsk navn | Latinsk navn |
|---|---|---|
| Frosker | Vanlig frosk (buttsnutefrosk) | Rana temporaria |
| Frosker | Spissnutefrosk | Rana arvalis |
| Frosker | Damfrosk | Pelophylax (Rana) lessonae |
| Padder | Nordpadde | Bufo bufo |
| Salamandere | Småsalamander (se vannsalamandere) | Lissotriton vulgaris |
| Salamandere | Storsalamander (se vannsalamandere) | Triturus cristatus |
Huggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
En slettsnok som er i ferd med å sluke en stålorm.
Av krypdyr har vi fem arter: to øgler og tre slanger.
Den vanlige firfisla er alminnelig over hele landet. Den andre øglen, stålorm, er vanlig i Oslo-traktene og på Sørlandet, ellers spredt her og der i Sør-Norge.
Av slanger er hoggorm vår vanligste art, den finnes over det meste av landet, også høyt til fjells. Den er vår eneste giftslange. Buorm finnes spredt i Sør-Norge og skal tidligere være påvist helt opp til Nordland. Slettsnok er derimot bare kjent fra Oslo-traktene til Stavanger. To arter havskilpadder har vært funnet som tilfeldige gjester ved vestkysten.
| Gruppe | Norsk navn | Latinsk navn |
|---|---|---|
| Øgler | nordfirfisle | Zootoca vivipara |
| Øgler | stålorm | Anguis fragilis |
| Slanger | huggorm | Vipera berus |
| Slanger | buorm | Natrix natrix |
| Slanger | slettsnok | Coronella austriaca |
På verdensbasis er mange arter av amfibier truede. I Norge har storsalamander, småsalamander og buttsnutefrosk vært i tilbakegang siden 1950-tallet. Damfrosk er vurdert til kritisk truet og storsalamander vurdert til nær truet i norsk rødliste.
Av reptilene er slettsnoken vurdert til nær truet i norsk rødliste.
Det ser ut til at buttsnutefrosk har blitt sjeldnere i deler av utbredelsesområdet. Dette kan skyldes drenering av våtmarker, gjenfylling av dammer og forsuring av gytedammene. En studie fra Hvaler viste en markert tilbakegang for nordpadde. Spissnutefrosk har enkelte steder på kontinentet gått sterkt tilbake de siste år – om en slik trend gjør seg gjeldende i Norge er uvisst. Generelt regnes spissnutefrosk å være noe mer tolerant overfor forsuring enn vanlig frosk.
Begge salamanderartene har gått sterkt tilbake siden 1950-tallet, hovedsakelig på grunn av ødeleggelse av leveområdene, enten yngledammen eller de landlige omgivelsene rundt denne (vandringskorridorer, beiteområder, overvintringsområder). For å verne om salamanderne er det derfor svært viktig å inkludere alle disse leveområdene i artenes økologiske funksjonsområde. En annen trussel mot salamandere er utsetting av fisk, særlig gjelder dette storsalamanderen som raskt blir utryddet av rovfisk.
For krypdyrenes del, er det ting som tyder på at både stålorm og buorm har blitt sjeldnere, i hvert fall i deler av utbredelsesområdet. Disse to artene ble påvist i Trøndelag i begynnelsen av det forrige århundret, men ingen dokumenterte observasjoner foreligger derfra i nyere tid. Også i Norrland i Sverige har buormen gått dramatisk tilbake. Omlegging av jordbruket, med drenering og modernisert gjødselbehandling, har hatt en negativ innvirkning på arten, som trives best i landskap med gjødselhauger og kompost i nærheten av vann.
Fra 15. august 2017 er det lov å innføre, omsette og holde 19 krypdyrarter.
| Norsk navn | Latinsk navn |
|---|---|
| Grønn trepyton | Morelia viridis |
| Kongepyton | Python regius |
| Teppepyton | Morelia spilota |
| Hagetreboa | Corallus hortulanus |
| Kongeboa | Boa constrictor |
| Regnbueboa | Epicrates cenchria |
| Kongesnok | Lampropeltis getula |
| Kornsnok (se snoker) | Panterophis guttatus |
| Melkesnok (se snoker) | Lampropeltis triangulum |
| Kranset gekko (se gekkoer) | Correlophus ciliatus |
| Leopardgekko (se gekkoer) | Eublepharis macularis |
| Stor daggekko (se gekkoer) | Phelsuma madagascariensis |
| Pigghaleagam (se agamer) | Uromastyx ocellata |
| Skjeggagam (se agamer) | Pogona vitticeps |
| Dvergvaran (se varaner) | Varanus acanthurus |
| Perlefirfisle | Lacerta lepida |
| Gresk landskilpadde (se landskilpadder) | Testudo hermanni |
| Rødfotet skogskilpadde (se landskilpadder) | Chelonoidis carbonarius |
| Kinesisk trekjølskilpadde (se sumpskilpadder) | Chinemys reevesi |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.