Mange trefrosker legger eggene i skummasser på grener som henger ut over vann, slik at rumpetrollene faller rett ned i vannet. Amfibier er avhengige av vann ved enkelte livsfaser.
Amfibier er en klasse av virveldyr. De er vekselvarme dyr som står på overgangen fra liv i vann til liv på land. Amfibier omfatter for eksempel frosker og salamandere. Amfibier likner noe på krypdyr, men der krypdyrene legger egg som holder på fuktighet, er amfibiene avhengige av vann for å kunne reprodusere seg.
Det finnes om lag 7 500 arter av amfibier. Amfibiene har de senere år vist en sterk tilbakegang både i vårt land og globalt.
Nålevende amfibier karakteriseres av naken hud og oftest to par lemmer. Larven eller rumpetrollet har gjeller og lever oftest i vann, mens de fullt utviklede amfibiene har lunger.
Virvelsøylen er varierende utviklet. Ribbenene er korte, og er ikke forbundet med brystbeinet. Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene og er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Tærne mangler klør. Hodeskallen består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen. De er ganske små og kan mangle helt. Huden har et hornlag som skiftes, og det er rikelig med hudkjertler, mest slimkjertler, men ofte også giftkjertler.
Hjernen er liten, men noe bedre utviklet enn hos fiskene. Lukteorganer og øyne er oftest velutviklet. Høreorganet har en trommehinne som går i ett med hudoverflaten.
Hjertet har to forkamre og ett hjertekammer. Det er to sekkformete lunger, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger. Lungene er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden.
Amfibienes hjerte har tre kamre, to forkamre og ett hjertekammer. De fleste amfibier har to lunger.
Siden amfibier er vekselvarme, trives de best i varmere strøk. De få som lever i kaldere egner, ligger i dvale om vinteren.
De fleste amfibier legger egg i ferskvann (saltvann tåler de ikke), og larven (rumpetrollet) lever så i vann inntil lungene er utviklet. Noen få amfibier har yngelpleie.
Amfibiene har de senere år vist en sterk tilbakegang både i vårt land og globalt. Årsaken er oftest ødeleggelse av ynglelokalitetene, som drenering av våtmark, utsetting av amfibiespisende fisk og forurensning, men i andre tilfeller er årsakene ukjente.
De 7478 nålevende artene deles i tre ordener; ormeamfibier, haleamfibier og haleløse amfibier.
Amfibier. De viktigste utviklingslinjene for amfibiene og deres forfedre (forenklet).
De eldste fossilfunn av amfibier er fra Australia og Grønland og stammer fra devon for cirka 370 millioner år siden. Amfibiene stammer fra kvastfinnefiskene (muligens fra to forskjellige ordener) og de første tilhører ordenen Ichthyostegalia. De hadde i behold enkelte trekk fra kvastfinnefiskene som halefinne med finnestråler og rester av gjellelokkben.
I karbon oppstod det flere ordener. De fleste av dem hadde kraftig kranium og kalles derfor panserpadder. De største ble flere meter lange. Panserpaddene forsvant i trias. Overgangen til moderne amfibier er dårlig representert i fossilfunn. Det eldste haleløse amfibiet, Vieraella, er fra jura, for cirka 185 millioner år siden. Panserpaddene gav i slutten av karbon opphav til de første krypdyrene.
| Totallengde1 | Antall egg eller unger per år | Maksimal levealder i år i naturen eller i fangenskap | |
|---|---|---|---|
| Kinesisk kjempe-salamander | Maksimalt 152 centimeter, vekt 40 kilo | 600 egg | Over 50 (fangenskap) |
| Europeisk hulesalamander | 20–25 (30) centimeter | 70 egg / 2 unger | |
| Ildsalamander | 20–31 centimeter | ||
| Axolotl | 29 centimeter | ||
| Småsalamander | 6–10 centimeter | 60–700 egg | 12 (naturen) / 28 (fangenskap) |
| Storsalamander | 10–16 centimeter | 200–400 (700) egg | 16 (naturen) / 27 (fangenskap) |
| Trådsalamander | Maksimalt 9 centimeter | ||
| Bergsalamander | 7–12 centimeter | Maksimalt 250 egg | Minst 10 (naturen) |
| Fødselshjelperpadde | Maksimalt 5,5 centimeter | 20–150 egg | |
| Klokkefrosk | 3,7–5,6 centimeter | 150–700 egg | 13 (naturen) |
| Løkfrosk | 3,9–8,0 centimeter | 1000–3500 egg | 11 (fangenskap) |
| Løvfrosk | 3,3–5,0 centimeter | 160–1500 egg | 9 (naturen) / 22 (fangenskap) |
| Nordpadde | 5,3–12,0 centimeter | 1200–6800 egg | 7–10 (36) (naturen) / 50 (fangenskap) |
| Strandpadde | 4,3–8,0 centimeter | 1000–8000 egg | 12 (naturen) / 17 (fangenskap) |
| Grønnflekket padde | 5,0–10,0 centimeter | 2000–18 000 egg | 7 (naturen) / 9 (fangenskap) |
| Buttsnutefrosk | 5,0–11,1 centimeter | 500–6000 egg | 11 (naturen) / 12 (fangenskap) |
| Spissnutefrosk | 3,5–7,5 centimeter | 500–3000 egg | 9 |
| Springfrosk | 4,2–7,0 centimeter | 450–3000 egg | |
| Latterfrosk | 5,2–13,0 centimeter | 1200–16 000 egg | 11 (naturen) |
| Damfrosk | 3,9–8,3 centimeter | 500–4500 egg | 8–12 (naturen) |
| Oksefrosk | Maksimalt 20,3 centimeter | 10 000–25 000 egg | |
| Goliatfrosk | Maksimalt 30,0 centimeter, vekt over 3 kilo |
1Der vekt er kjent er dette tatt med. Om ikke annet er oppgitt er lengde og vekt normalverdier; kjente maksimalverdier utenom disse er angitt i parentes. Spørsmålstegn angir usikre målinger.
| Norsk navn | Latinsk navn |
|---|---|
| Vanlig frosk (buttsnutefrosk) | Rana temporaria |
| Spissnutefrosk | Rana arvalis |
| Damfrosk | Pelophylax (Rana) lessonae |
| Nordpadde | Bufo bufo |
| Småsalamander | Lissotriton vulgaris |
| Storsalamander | Triturus cristatus |
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
| Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
| Klasse | Amphibia | amfibier |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Amfibier. Guleøyesalamander, en liten lungeløs salamander fra Nord-Amerika.
Haleløse amfibier. Vanlig frosk, Rana temporaria. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.