Det er knyttet mye folketro til hoggormen. Over hele Europa har man ment at den tilhører den onde. Opp til vår tid har mange trodd at hoggormen henger seg opp i et tre eller en busk når den skal føde. Da faller ungene ned på bakken, og moren unngår å bli hugd av dem. Mange øyenvitner hevder å ha sett at hoggormen biter seg selv i halen og triller som et hjul.
På 1800-tallet var det vanlig tro at ormen måtte ha vann snarest mulig etter at den hadde hugd noen. Kunne den som var hugd komme først til vannet, ville hoggormen dø. Man hadde forestillinger om at giften satt i tungen eller at den hugde med tungen. Dersom man drepte en orm, ville man bli tilgitt sju (eller ti–tolv) synder, men om man skadet den, ville den hevne seg; gjerne etter mange år.
I folkemedisinen har det gjennom tidene vært brukt mange botemidler mot hoggormbitt, dels rasjonelle, dels magiske, for eksempel å legge ørevoks på bittet, skjære i bittet, brenne hoggormen og ha asken på såret. Bevergjel skulle verne mot hoggorm, likeens å nevne ormen med navn. Å drømme om hoggorm skulle være et godt varsel, men kryper den over allfarvei, sies det at det snart vil gå et likfølge der.
Kommentarer (9)
skrev Thor Håkonsen
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Thor Håkonsen
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Thor Håkonsen
svarte Kjell-Olav Hovde
svarte Thor Håkonsen
skrev Jan Sverre Knudsen
Jeg savner informasjon om hvor høyt til fjells hoggormen kan finnes. Og hvor langt nord i landet. Kan vel stå under levevis.
svarte Synøve Kamøy
Hei, Jan Sverre!
Informasjon om hvor langt nord i landet man finner hoggorm finnes under Utbredelse. Vi kan også få inn mer informasjon om hvor høyt til fjells hoggormen lever.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.