sur nedbør

Sur nedbør skyldes hovedsakelig forbrenning av fossile brensler, i første rekke kull og petroleumsprodukter. Forbrenningen frigjør svovelforbindelser som finnes i brenselet. I tillegg dannes også nitrogenforbindelser gjennom en reaksjon mellom nitrogen og oksygen under påvirkning av varme i forbrenningsprosessen. Danning av nitrogenoksider (NO_X) i forbrenningsprosessen avhenger for en stor del av temperaturen i prosessen; jo høyere temperatur, dess mer NO_X.

Svovel kan renses ut, enten i brenselet eller fra røykgassene. Det siste er enklest ved stasjonær forbrenning. Ved mobil forbrenning (kjøretøyer, skip, fly) er rensing av brenselet best egnet. Nitrogenoksiddanning ved forbrenning kan også reduseres ved en rekke ulike tekniske tiltak.

Sur nedbør har konsekvenser for vassdrag, skog og bygninger. Det som skjer ved syreregn er blant annet at det skilles ut aluminium fra jordsmonnet gjennom ionebytteprosesser (jamfør ionebyttere). Økt aluminiumskonsentrasjon i vannet, sammen med redusert pH (det vil si økt konsentrasjon av H⁺-ioner), fører til toksiske effekter (forgiftninger) hos fisk og mange andre vannlevende organismer. Det er hovedsakelig gjellene som angripes hos fisk. Resultatet er forstyrrelser i vann- og ionebalansen, og/eller respirasjonssvikt (gjellene tettes til). Fiskestammer ble utryddet eller sterkt svekket i flere norske innsjøer og vassdrag. Sur nedbør førte på 1980-tallet til omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Tsjekkoslovakia, Polen og daværende Øst-Tyskland. Alarmklokkene ringte også i Skandinavia, men den norske skogen slapp relativt godt unna. Det antas imidlertid at syreregnet kunne ha en forsterkende effekt i områder med skogskader.

Skader på bygninger ble et problem i mange europeiske byer. Særlig merkbart var dette der forsuringen rammet historiske monumenter og eldre, verneverdige bygninger.

Betydelige landområder i Europa og Nord-Amerika ble belastet med sur nedbør.

De første alvorlige tegn på at langtransporterte forurensninger ga fiskedød i Norge, kom i slutten av 1960-årene. Dette førte til at det ble utarbeidet et eget forskningsprosjekt, Sur nedbørs virkning på skog og fisk (1972–1976). Siden har flere rapporter og programmer konkludert med at det er en sammenheng mellom sur nedbør og forsuringen av vassdragene.

I Norge var forsuringen særlig alvorlig på Sørlandet og deler av Østlandet og Vestlandet. «1000-sjøers undersøkelsen» i 1986 viste at fisk hadde forsuringsskader i et område på 36 000 kvadratkilometer i Sør-Norge og at 70 prosent av fiskebestandene hadde fått skader eller var gått tapt. I 1990 ble det anslått at mer enn 9000 fiskebestander var tapt og over 5000 bestander redusert på grunn av forsuring.

Skadene fra sur nedbør var ekstra store i Skandinavia, som naturlig har et surere jordsmonn enn for eksempel land på kontinentet. Derfor ble kalking av vann og vassdrag iverksatt for å få gjenopprettet en naturlig syrebalanse. På kort sikt kunne ødeleggelsen av norske fiskestammer motvirkes ved å kalke vann og vassdrag (se kalking). Kalkingen viste seg å være effektiv, men det kreves enorme mengder med kalk og kontinuerlig tilførsel for at tiltaket skal virke. Myndighetene i Skandinavia engasjerte seg derfor for å finne andre løsninger; først og fremst i det eneste sikre, langsiktige tiltaket, nemlig å få stanset eller sterkt redusert de forsurende utslippene. For Norges del ble det beregnet at cirka 90 prosent av den sure nedbøren kom luftbåren fra andre land, særlig Storbritannia og de store industriområdene i Tyskland og daværende Sovjetunionen.

Utslipp av svovel er, som nevnt, en viktig årsak til sur nedbør. Internasjonale avtaler om reduksjon av svovelutslippene har derfor vært viktige og bidratt til at utslippene av SO₂ (svoveldioksid) er sterkt redusert. Noe av reduksjonen skyldes også at en del eldre, sterkt forurensende industri i det tidligere Sovjetunionen er nedlagt.

Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (Convention on Long-range Transboundary Air Pollution – CLRTAP) ble undertegnet av 32 land i 1979. Dette var den første internasjonale avtalen som forpliktet deltakerlandene til å jobbe for å redusere luftforurensning på regionalt plan. Avtalen omfatter åtte protokoller, som også har vært viktig for å redusere utslipp som har medført sur nedbør.

Fortsatt er naturen belastet, og utslippene av svovel og andre forurensninger, spesielt NO _x, må derfor holdes i sjakk eller reduseres ytterligere.

• kalking av vassdrag
• naturforvaltning

• Om sur nedbør – Miljøstatus.no
• Konvensjonen om langtransportert luftforurensning – NILU.no