P-pille er et prevensjonsmiddel i pilleform til bruk for kvinner. Pillene inneholder en kombinasjon av to stoffer som virker på samme måte som kjønnshormonene østrogen og progesteron. Nesten alle p-piller inneholder det samme østrogenlignende stoffet, etinyløstradiol, mens gestagenet (et progesteronlignende hormon) i pillene varierer.
P-pillene virker på tre måter:
P-pillen er et av de sikreste prevensjonsmidlene med tanke på å forhindre graviditet. Ved riktig bruk kan man regne at av 1000 kvinner som bruker den i ett år, blir tre gravide (Pearl indeks 0,2–0,4). Det vanligste problemet er glemte piller, noe som gir atskillig flere svangerskap blant p-pillebrukere enn hva man teoretisk kunne vente.
Monofasepreparater inneholder samme kombinasjon av østrogen og gestagen i alle piller.
Sekvenspreparater inneholder varierende kombinasjon av østrogen og gestagen. Gestagenmengden de første syv dagene av syklusen er lav, mens den øker i midtre del, og blir igjen lavere i siste del av syklus. Rasjonalet bak dette er å etterligne hormonvariasjonene i en naturlig menstruasjonssyklus.
Én pille tas daglig i tre uker med start på menstruasjonens første dag. Deretter er det om lag én ukes opphold (noe ulikt for forskjellige produsenter). For noen av p-pillemerkene er det placebo-tabletter i uken med opphold. I løpet av denne uken kommer en blødning som skyldes at slimhinnen i livmoren støtes av når hormontilførselen blir borte. Slik etterliknes en naturlig menstruasjonssyklus. De fleste får en blødning på dette tidspunktet, men dette kan variere, og for noen blir blødningsmønsteret uforutsigbart.
Da p-pillene ble lansert med tre uker pille og én ukes opphold, var det fordi det ble antatt at en blødning hver fjerde uke ville oppfattes som normalt av kvinner, og at pillene derfor var lettere å akseptere. Blødningen er imidlertid ingen regulær menstruasjon, men skyldes at inntaket av p-piller stopper. Pillene kan også tas kontinuerlig. Ved kontinuerlig inntak vil det på et tidspunkt likevel komme en blødning. Hvor lang tid dette tar, varierer. Når blødningen kommer, kan man stoppe med pillen, vente en uke og så begynne igjen.
Noen pillemerker (ingen markedsført i Norge) er beregnet på å tas i tre måneder med én ukes opphold. Dette fordi det ofte tar omtrent tre måneder før blødningen kommer ved kontinuerlig bruk. Denne måten å bruke pillen på gjelder bare monofasepreparater.
I tillegg til å beskytte mot graviditet, reduserer bruk av p-piller risikoen for kreft i eggstokkene og i livmorslimhinnen. Ved langvarig bruk – mer enn ti år – er risikoen omtrent halvert for begge kreftformer, og beskyttelsen vedvarer i mange år etter bruk av pillen. Risikoen for godartede cyster på eggstokkene er redusert, likedan for godartede cyster i brystene. P-pillebruk reduserer også risikoen for å få egglederbetennelse. Risikoen for å få leddgikt synes også å være noe redusert.
Andre fordeler er at menstruasjonsblødningene ofte blir mer regelmessige, mer sparsomme og mindre smertefulle. Pillene kan også brukes til å utsette menstruasjonen.
Risikoen for blodpropp er tre til fire ganger høyere hos p-pillebrukere. Dette er imidlertid en svært sjelden sykdom. Hos ellers friske kvinner som ikke bruker p-piller, er forekomsten 5 tilfeller blant 100 000 kvinner per år. Bruk av p-piller ville dermed ha «skylden» for 10 til 15 ekstra tilfeller av blodpropp blant 100 000 kvinner i ett år.
Sengeleie, for eksempel i forbindelse med en operasjon, øker risikoen for blodpropp. Det anbefales derfor at man slutter med pillen to uker før en planlagt operasjon. Også legemiddelgruppen NSAIDs øker risikoen for blodpropp, og en stor dansk undersøkelse (publisert i september 2023) viser at kombinasjonen av p-piller og NSAIDs øker risikoen ytterligere.
Risikoen for hjerteinfarkt er omtrent fordoblet ved bruk av p-piller. Hjerteinfarkt er ytterst sjeldent blant unge kvinner, det er derfor ikke mulig å gi et korrekt tall for antall tilfeller per år. Røyking øker risikoen for hjerteinfarkt, og risikoen øker også med alderen. Derfor frarådes kvinner over 35 år som røyker mye, å ta p-piller.
Risikoen er omtrent tredoblet for den typen hjerneslag som skyldes en blodpropp i hjernen, mens den ikke er økt for hjerneblødning. Hos 20 år gamle kvinner opptrer blodpropp i hjernen i utgangspunktet hos 2 av 100 000 i året, hos 40 år gamle kvinner hos 20 av 100 000.
Hos kvinner under 39 år som har brukt p-piller i mer enn ti år, øker risikoen med omtrent en fjerdedel. Hos unge kvinner er brystkreft en meget sjelden sykdom. I praksis betyr derfor dette svært lite.
Friske kvinner under 35 år, som ikke selv har hatt blodpropp, og der det ikke er tilfeller av blodpropp i familien, kan bruke p-piller. Det samme gjelder friske kvinner over 35 år hvis de tidligere har brukt p-piller uten problemer og ikke røyker.
Noen kvinner som ikke passer inn i disse kategoriene kan også bruke p-piller, men da etter å ha rådført seg med legen.
Forsøk med p-piller i stor skala ble startet første gang i Puerto Rico i 1956. Utviklingen av p-pillen ble initiert av kvinnesaksforkjemperen Margaret Sanger. Hun kontaktet den amerikanske biologen Gregory Pincus, som sammen med legen John Rock satte igang utviklingen av det vi i dag kjenner som p-pillen. Hormondosene var omtrent det femdobbelte av dagens (2020) piller.
Etter hvert som man har fått økt kjennskap til pillenes virkninger, både positive og negative, er hormondosene blitt redusert og sammensetningen forandret. Gestagenet i pillene er endret.
P-piller ble først tillatt som prevensjonsmiddel i Norge fra 1967, syv år etter de kom på markedet i USA. De første årene ble de markedsført for å «regulere menstruasjonssyklusen», og med liten skrift stod det at det også kunne hemme eggløsning. Det ble raskt en populær pille.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.