Livmorens posisjon og funksjon er avhengig av et tilpasset bånd- og støtteapparat. Øverst til hver side går de to egglederne ut fra fundus. Mellom disse, livmoren og bekkenveggen, er utspent en frontalstilt bindevevsfold overtrukket med bukhinne (perimetrium), kalt det brede livmorbåndet (ligamentum latum). I denne krøs-lignende folden går også det runde livmorbåndet (ligamentum teres uteri) fra eggledermunningene i fundus og fremover mot lysken. Dette bidrar til å holde livmorkroppen bøyd normalt fremover.
På baksiden av det brede livmorbåndet ligger de to eggstokkene, som holdes oppe av bindevevsbånd (ligamentum suspensorium ovarii, også kalt Clados bånd). Livmorens leie i bekkenet er dessuten stabilisert ved hjelp av relativt elastisk bindevev (parametriet) mellom livmorhalsen og bekkenveggene, både bakover, fremover og til sidene (ligamentum cardinale). Livmoren understøttes også av bekkenbunnens muskulatur (diaphragma pelvis). Dersom bindevevet og bekkenmuskulaturen blir for slappe (for eksempel som følge av mange fødsler, eller ved genetisk bindevevssvakhet), kan livmoren sige ned gjennom skjeden, se livmorfremfall.
Livmoren er utvendig kledd med bukhinne (peritoneum). Selve livmorveggen (myometrium) er normalt opptil et par centimeter tykk, oppbygd av glatt muskulatur med forskjellig fiberretning. Livmorhulen (cavitas uteri) er et bredt og flatt trekantet rom, hvor bakre og fremre vegg nesten ligger an mot hverandre. De øverste hjørnene av dette rommet fortsetter ut gjennom egglederne.
Livmoren går nederst over i den 2–3 centimeter lange livmorhalsen (cervix). Her innsnevres hulrommet til en trang, rund kanal gjennom livmorhalsen (canalis cervicalis) som munner ut midt på mormunnen (portio), som er betegnelsen på den delen som munner ut i skjeden. Overgangen mellom corpus og cervix markeres ved et særlig trangt parti (isthmus uteri). Åpningen mot skjeden kalles ytre mormunn (ostium uteri). Hos kvinner som ikke har født barn (nullipara), er denne åpningen vanligvis en liten og rund grop, mens den hos kvinner som har født én (unipara) eller flere ganger (multipara) er – og forblir – tverrspaltet. På grunn av sin tilgjengelighet blir dette området anvendt til celleprøver for tidlig diagnose av visse typer livmorkreft.
Portio er kledd med uforhornet flerlaget plateepitel, mens halskanalen er kledd med sylinderepitel. I de forskjellige fasene av livet kan epitelgrensene endre seg, slik at det hos barn og gamle ikke bare er plateepitel på portio, men også i nedre del av mormunnhalsen.
Da mormunnen representerer en åpen kanal mellom kroppshulen og omgivelsene, er cervikalkanalen vanligvis lukket med en slimpropp. Konsistensen til denne slimproppen varierer med menstruasjonssyklusen, og den har minst viskositet i tiden rundt eggløsningen, noe som gjør den lettere gjennomtrengelig for sædceller for befruktning.
Livmorhulen er innvendig kledd med slimhinne (endometrium), som i løpet av hver menstruasjonsperiode gjennomgår en rekke hormonelt styrte forandringer. Mens slimhinnen etter en menstruasjon bare er om lag én millimeter tykk, kan den like før neste menstruasjon ha oppnådd en tykkelse på 7–8 millimeter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.