menstruasjon

Menstruasjonssyklusen omfatter periodiske forandringer som skjer i livmorslimhinnen og eggstokkene på grunn av hormonpåvirkning. Syklusen innebærer et samspill mellom ulike hormoner som dannes i eggstokkene, i hypofysen og hypothalamus i hjernen.

Menstruasjonssyklusen varer fra menstruasjonens første dag til første dag av neste menstruasjon. Gjennomsnittlig er den rundt fire uker, med variasjoner mellom tre og fem uker.

Første del av menstruasjonssyklus frem til eggløsningen kalles follikkelfasen. Tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon kalles lutealfasen.

Menstruasjonssmerter (dysmenoré) skyldes at det dannes signalstoffer (prostaglandiner) i livmorslimhinnen under menstruasjonen som fører til at musklene i livmoren trekker seg kraftig sammen, noe som kvinnen oftest opplever som smerter. Det varierer fra kvinne til kvinne hvor mye prostaglandiner som dannes, og hvor sterke menstruasjonssmerter hun har. Smertene er av samme karakter som fødselsrier og har samme bakgrunn, men er hos de aller fleste mye svakere enn rier. Prostaglandinene kan også virke inn på tarmen og gjør at noen har diaré under menstruasjonen. De er også opphavet til annet menstruasjonsubehag, for eksempel hodepine (se også migrene).

Smertene behandles best med legemidler som hindrer dannelse av prostaglandiner, såkalte NSAIDs, for eksempel ibuprofen eller naproxen.

Bortsett fra de praktiske begrensningene som selve blødningen gir, er det ingen grunn til spesielle forholdsregler under en menstruasjon.

Amenoré er manglende menstruasjonsblødninger. Menstruasjonen blir naturlig borte under svangerskap, amming og etter menopausen. Amenoré kan også henge sammen med anovulasjon, forstyrret modning av eggcellene i eggstokkene på grunn av overordnet svikt i signaler fra hypofyse/hypothalamus, eller primær svikt i eggstokkene.

Menoragi er unormalt kraftig og/eller langvarig menstruasjonsblødning. Det er ikke noen klar definisjon på menoragi, men det er sjelden at menstruasjonsblødninger er på mer enn 80 milliliter eller varer mer enn åtte dager.

En spesiell, men svært sjelden form for kraftig menstruasjonsblødning er at hele livmorslimhinnen støtes ut samlet. Den kommer ut som en trekant, en avstøpning av livmorhulen. Dette er gjerne ledsaget av kraftige menstruasjonssmerter, fordi hele slimhinnen på en gang skal ut gjennom livmorhalsen, som er trang. Det kan se ut som dette blir rapportert hyppigere de siste par årene, og det har vært spekulert på om det kan være en del av de menstruasjonsforstyrrelsene som har vist seg å kunne følge covid-vaksinen.

Metroragi er menstruasjonsblødninger som kommer helt uregelmessig, uten noe mønster.

Oligomenoré er menstruasjonsintervaller som er lengre enn 35 dager og kortere enn tre måneder. Som regel er også blødningene uregelmessige.

Polymenoré er menstruasjonsintervaller som er kortere enn 25 dager. Tilstanden skyldes som regel at det går kortere tid enn vanlig mellom menstruasjon og eggløsning, og skal ikke behandles.

Bruk av forskjellige prevensjonsmidler kan også forandre menstruasjonen. Hormonell prevensjon (p-piller, p-ring, p-plaster, p-sprøyte, p-stav, hormonspiral) medfører som regel en reduksjon av blødningen, mens bruk av kopperspiral øker blødningen.

Menstruasjonen, særlig den første menstruasjonen og menstruasjonsblodet, har spilt en stor rolle i folketroen. En menstruerende kvinne har ofte blitt oppfattet som uren eller med magisk skadevirkning og har vært pålagt mange typer forbud, mot for eksempel samleie, kirkebesøk og nattverd. Forestillingen om at et samleie med en menstruerende kvinne kunne påføre mannen og eventuelt barn sykdommer, har vært særlig seiglivede.

I forbindelse med den første menstruasjonen har mange overgangsritualer, ikke minst i form av isolasjon fra omverdenen, blitt praktisert i mange kulturer. Menstruasjonsblodet har blitt brukt i flere magiske ritualer, blant annet til å vekke en manns kjærlighet, mot fødselsmerker og som ingrediens i øyesalver.

Forklaringen på menstruasjonen har skiftet gjennom tidene. Humoralpatologien så det som et overskudd av væske, andre skoler så det som at kroppen kvittet seg med gift eller urenheter, andre så på menstruasjonen som nært knyttet til månesyklus. Det er også mange myter om menstruasjonens opprinnelse, særlig har den vært oppfattet som en følge av at kvinnen har krenket et tabu.

Menstruasjonsbeskyttelse var lenge ukjent. Blodet fikk renne fritt og tørke inn på kroppen eller i klærne eller dryppe på gulvet. Man kunne også ha et gammelt håndkle eller forkle mellom beina, eventuelt med innlegg av gress eller mose. Hjemmestrikkede eller vevde kluter ble vanlig mot slutten av 1800-tallet, samtidig med forskjellige absorberende gummiartikler. Samtidig begynte også fabrikkfremstilte bind for gjenbruk å komme i handelen. Engangsbind kom i handelen i 1920-årene, bind av cellulose i 1934 og tamponger i 1939.

Menstruasjonssyklus forekommer hos menneskelignende aper og mange østaper, men ikke hos andre pattedyr. Hos mange andre pattedyr enn primater er den kjønnsmodne hunnen, vedvarende eller begrenset til sesongmessig løpetid, underkastet en østrussyklus med periodisk tilbakevendende brunst (østrus) avløst av seksuell inaktivitet (diøstrus).

Østrus inntreffer i alt vesentlig samtidig med den periodiske eggløsningen og ledsages av forandringer i livmorens slimhinne. Denne veksler i tykkelse, slik at den er best egnet for å motta det befruktede egget under eller umiddelbart etter østrus. Hos for eksempel hunder ledsages østrus av en blødning fra skjeden. Før menstruasjonssyklus hos mennesker var kjent, ga det opphav til den misforståelsen at kvinner var mest fruktbare under menstruasjonen. Både menstruasjonssyklus og østrussyklus styres hormonelt og stopper når svangerskap inntreffer.

• menoragi
• PMS
• menopause
• befruktning hos mennesket