industri

Etableringen av Norsk Hydro er et godt eksempel på dette, hvor utenlandsk kapital og industriell kompetanse bidro til å bygge opp et vitenskapsbasert industriselskap. Professor Kristian Birkeland hadde utviklet en metode for å bruke elektrisk kraft til å binde luftens nitrogen til produksjon av kunstgjødsel.

Ingeniøren Sam Eyde var på sin side opptatt av hvordan man best kunne få utnyttet de norske vannkraftressursene til industriell virksomhet. Utbyggingen ble muliggjort av den svenske finansmannen Marcus Wallenberg og den franske banken Banque Paribas.

Tiårene før første verdenskrig ga god vekst for industrien i Norge, med tosifret produksjonsvekst i enkelte år. Med Norsk Hydro og Elkem i spissen fikk den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien et gjennombrudd, men også mer lavteknologiske industribransjer som tekstil-, hermetikk- og trevareindustri opplevde stor fremvekst.

For treforedlingsindustrien skjedde det at eksporten av trelast falt, mens eksporten av mer bearbeidede produkter som tremasse og papir økte. Denne industrien forble den største eksportrettede industrien frem til 1950-tallet.

Kraftintensiv smelteverksindustri vokste også frem, og med den fremveksten av flere små, ensrettede industristeder som Odda, Rjukan og Høyanger.

Norges første aluminiumsverk så dagens lys i Stangfjorden i 1906. I 1924 hadde norsk produksjon av aluminium kommet opp i nær tolv prosent av verdensproduksjonen, men dette avtok frem mot krigen. For en stor del var denne delen av industrien dominert av tyske, sveitsiske, svenske eller amerikanske selskaper – også i Norge.

Etter første verdenskrig ble industrien gjort til hovednæring. Regjeringen ville gå inn for å reise og utvide industrien på alle områder hvor Norge hadde naturlige betingelser for dette. Det innebar blant annet at arbeidskraften skulle settes inn i den typen produksjon som ga størst verdi per sysselsatt.

Det ble fra myndighetenes hold fremholdt at kraftintensiv industri hadde størst økonomisk vekstpotensial, og utbyggingen skjedde i stor grad i distriktene. Troen på industri som en kilde til velstand var stor gjennom hele denne perioden. Dette førte også med seg en ytterligere vekst i industrisysselsettingen.

I 1946 var industriens andel av sysselsettingen rundt 20 prosent, og dette steg til 23 prosent på det meste. I 1957 var det for første gang flere sysselsatte i industrien enn i primærnæringene. Det høyeste sysselsettingstallet ble nådd i 1974, med 387 000.

Det var også i denne perioden staten ble en betydelig eier i industrien, med Norsk Jernverk, Norsk Hydro og Årdal og Sunndal Verk som fremtredende eksempler.

Den aktive industripolitikken så sitt høydepunkt i tiårene etter andre verdenskrig.

Mens industripolitikken på 1970-tallet var preget av store innslag av offentlige inngrep og reguleringer, forsvant disse i takt med dereguleringene i samfunnet for øvrig.

En omlegging av industripolitikken falt sammen med nedbyggingen av flere av de statlige industribedriftene, som ble solgt eller nedlagt. Veksten i industrien avtok, mens forretningsmessig tjenesteyting vokste frem, som ingeniør- og andre rådgivningstjenester rettet mot industrien. Noe av denne veksten, og nedgangen i industrien, skyldes trolig at ingeniørtjenester flyttes fra industribedrifter til selvstendige virksomheter.

Norsk industri har blitt mindre som andel av sysselsettingen de siste 40 årene. Etter en kraftig vekst i perioden 1958 til 1974 har det vært en nedgang. Mellom 1970 og 1990 forsvant over 100 000 sysselsatte fra industrien, mens den fremvoksende oljenæringen økte sin relative andel av de sysselsatte.

Denne nedgangen i industrisysselsettingen er ikke spesiell for Norge. Forklaringen er økende globalisering med nedbygging av handelshindre, som har medført sterkere konkurranse for norsk industri, og som har bidradd til utflytting av bedrifter eller deler av bedrifter. Videre kan også effektivisering i industribedrifter forklare noe av nedgangen og at oppgaver som bedriftene tidligere selv tok seg av, nå er satt ut (outsourcet) til andre.

Sysselsatte personer er i statistikken fra Statistisk Sentralbyrå definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i uka. Det kan også ha redusert betydningen til industriens mål som andel av alle sysselsatte etter som industrien i større grad opererer med heltidssysselsatte enn en del andre næringer.

På 2000-tallet sank industriens andel av sysselsetting til under ti prosent for første gang på over 100 år, men verdiskapingen har likevel vært høy, og industrien har fortsatt å ha en viktig posisjon som kilde til eksportinntekter og til sysselsetting i distriktene. De tre største industrifylkene i 2019, målt som antall industrisysselsatte i prosent av alle sysselsatte, er Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Buskerud .De tre fylkene med relativt færrest industrisysselsatte er Oslo, Akershus og Troms.

Norsk industri har alltid vært, og er fortsatt, svært råvarebasert, men med en relativt stor og avansert leverandørindustri rettet mot oljevirksomheten i Nordsjøen. Lavere oljepris og redusert aktivitet i olje- og gassektoren fra 2015 har ledet til betydelig nedgang i leverandørindustrien.

Andre industrier har vokst frem eller omstilt seg. Oppdrettsnæringen, som også har en betydelig leverandørindustri, har blitt en viktig eksportnæring og globalt ledende. Det har forekommet betydelig omstilling i norsk verftsindustri, som har gått fra å bygge store, standardiserte skip til spesialskip for blant annet oljesektoren. Prosessindustrien har opprettholdt konkurranseevne, blant annet gjennom effektivisering og satsing på bærekraftig produksjon. Det er også vokst fram en viss solcelleindustri fra prosessindustrien.

Norske industribedrifter har i økende grad fått merke konkurransen fra fremvoksende stater, ofte i Asia. Merkostnader fra norsk arbeidsmarked har gjort det mer krevende å drive industriell virksomhet i Norge. Industrien har svart med automatisering og reduksjon i antall sysselsatte. Et kjennetegn ved norsk industri er ellers stadige, mindre forbedringer av produkter og produksjonsmåter ved hjelp av medarbeiderdrevet innovasjon.

Industrisysselsetting i Norge:

Tabellen omfatter personer over 15 år som er sysselsatt i industrien, samt den prosentvise andelen av samtlige sysselsatte. Registreringen av sysselsatte har variert slik at tallene for ulike år ikke nødvendigvis er helt sammenliknbare, men hovedtendensen kommer tydelig fram.