.png){kind=link}
Gjenvinning, å bruke stoffer fra avfall og restprodukter på nytt. Begrepet brukes som fellesbetegnelse for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse (energigjenvinning).
gjenvinning
Resirkulering består av flere produktstadier, og materialene kan benyttes til ulike formål før de har gjennomgått en full resirkulering.
Av
Elise Motalli (illustratør)/ Publisert første gang i boka «Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn» av Marte Ulltveit-Moe..
Lisens:
CC BY SA 4.0
Gjenvinning av glass- og metallemballasje
Retursamarbeidet LOOP.
Lisens:
fri
Materialgjenvinning
Å materialgjenvinne betyr å gjenvinne ressursene i avfallet til nye produkter, materialer eller stoffer. Det inkluderer omdanning av nedbrytbart avfall til biogjødsel, biorest eller kompost, men ikke energigjenvinning, eller produksjon av drivstoff eller materialer som brukes til gjenfyllingsformål.
Eksempler på materialgjenvinning kan være når en cornflakeseske blir til en ny cornflakeseske, et jogurtbeger blir til en kleshenger, eller når matavfall blir til kompost eller biogjødsel. For at produksjon av biogass som drivstoff skal bli regnet som materialgjenvinning, må altså bioresten benyttes som kompost eller biogjødsel.
I EUs reviderte avfallsrammedirektiv er medlemslandene forpliktet til å materialgjenvinne 50 prosent av avfallet fra husholdninger, kommunale instistusjoner og tjenesteytende sektor innen 2020, økende til 55 prosent innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 65 prosent innen 2035. Norge vil være forpliktet av dette direktivet.
Energiutnyttelse
Treavfall utgjør så mye som 30-40 prosent av avfallet som leveres til gjenvinningsstasjonene.
Når avfallet blir brent og varmen utnyttet til å skape varmt vann og strøm, snakker vi om forbrenning med energiutnyttelse. Dette kan også defineres som energigjenvinning.
Miljøvernmyndighetene har fått i stand avtaler med næringslivet om gjenvinning. I avtalene forplikter næringslivet seg til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. Det er returselskapene som har ansvaret for innsamlingen. De fleste av disse selskapene er non-profit. Dette løses gjennom at bedrifter som bruker emballasjen eller produserer varen betaler et vederlag for å være med i ordningen. Disse pengene blir brukt til å øke graden av innsamlingen og påse at de målene myndighetene har satt blir etterfulgt.
Gjenvinning i forurensningsloven
Bestemmelser rundt gjenvinning er regulert i forurensningslovens kapittel 5: Om avfall.
Loven definer gjenvinning som «ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette».
Kommentarer (3)
skrev Svein Askheim
skrev LOOP - Stiftelsen for Kildesortering og Gjenvinning
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Eg var på leiting etter ein artikkel som omtala dei norske avfallsmerka (sjå til dømes slutten av denne artikkelen: https://www.nrk.no/nordland/60-prosent-av-restavfallet-er-sortert-feil-_-det-gjor-at-norge-ikke-nar-krav-for-2025-1.17154539), men fann ingen. Det skulle gjerne ha vore ein eigen artikkel her som omtalar dei standardiserte avfallsmerka.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.