Gravgodset tyder på at det har vært en kraftig økning i varebytte og handel i dette tidsrommet. Bronsekjeler, glass og våpen har funnet veien nordover. Impulsene fra Romerriket viser seg imidlertid ikke bare i materielle gjenstander. Skrivekunsten, i form av runeristing, ble kjent i Norden i denne perioden. Noen av de eldste runeinnskriftene er nettopp fra Norge.
Impulser fra Romerriket har også virket inn på vårt måle- og vektsystem. Vektsystemet og betegnelsene øre og ertog går tilbake på den republikanske myntfoten i Roma. Mens storparten av funnene fra eldre romertid (0–200 evt.) er gjort i Øst-Norge og i Trøndelag, er det en betydelig økning i tallet på funn fra Vestlandet og Nord-Norge fra yngre romertid (200–400 evt.).
Hustuftfunn kjennes fra samtlige landsdeler. Langhusene kan ha vært 60–70 meter lange med fjøs og oppholdsrom under samme tak. Husene har hatt tak båret av stolper. Innerveggene har vært av tømmer. I Agder, Rogaland og Nord-Norge har ytterveggene vært bygd opp av stein.
Det må ha bodd mange mennesker på gårdene. Trolig har storfamilien vært vanlig organisasjonsform. Kretstun, det vil si flere rektangulære hus med kortveggen plassert radiært inn mot et indre tun, er funnet både i Rogaland, Trøndelag og i Nord-Norge.
Det ser ut til at maksimum én til to personer fra hver generasjon har fått en grav markert med haug eller røys på hver gård. Disse personene har trolig vært familieoverhodene. Gravgodset, som kan variere betydelig i sammensetning, avspeiler trolig den enkelte gårds status.
Ervervet har i hovedsak vært korndyrking og fedrift. Relativt store jordvidder har vært gjerdet inne med steingjerder, mens en fegate fører fra husene til utmarka, der dyrene har beitet. Funn fra kyst og høyfjell viser at grupper har drevet fiske, jakt og jernvinne. I hvilken grad dette dreier seg om sesongarbeid, er ennå ikke avklart.
Særpreget for romertiden i forhold til den eldste jernalder er den lagdelingen som avspeiles i gravfunnene. Disse peker mot et aristokrati som har hatt mulighet for å samle seg rikdom. Den mest gullrike graven man kjenner fra yngste romertid, er funnet på Haram på Sunnmøre. Den døde hadde fått med seg gullsmykker som til sammen veier 620 gram. Det er kanskje ingen tilfeldighet at flere av de rikeste gravene ligger langs leia – den viktigste ferdselsåren helt frem til 1900-tallet. Funnene viser en livlig kontakt mellom Sør-Vestlandet og Nord-Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.