Oslofjorden – Store norske leksikon

Indre Oslofjord

Indre Oslofjord

Av Chell Hill.

Lisens: CC BY SA 3.0

Drøbaksundet og Oscarsborg festning.

Drøbaksundet

Av Øyvind.

Lisens: CC BY SA 3.0

Oslofjorden er en fjord som går fra Skagerrak i omtrent rett nordlig retning inn til Oslo. Ytre Oslofjord går fra Færder fyr i sør til Hurumlandet, der fjorden deler seg i Drammensfjorden og Indre Oslofjord. Oslofjorden regnes som en av Norges mest artsrike, men betydelig menneskelig påvirkning har forringet livsvilkårene for mange arter og medført dårligere økologisk tilstand.

Ytre del av fjorden er 10–20 kilometer bred, og sør for Fulehuk fyr utenfor Nøtterøy er den nærmest et havstykke. I Indre Oslofjord, innenfor det rundt én kilometer brede sundet ved Drøbak, er fjorden bare 3–5 kilometer bred.

Oslofjordens lengde fra Færder til Oslo er om lag 100 kilometer. Fra Færder til Bonn innerst i Bunnefjorden, dens innerste sørgående arm, er fjorden cirka 120 kilometer lang. Fra Fulehuk fyr til Bonn er lengden også 100 kilometer.

Områdene rundt Oslofjorden har en langt større befolkning enn områdene rundt noen annen fjord i Norge. I 2024 hadde kommunene som grenser mot Oslofjorden en samlet befolkning på nesten 1,6 millioner innbyggere; vel 1,7 millioner hvis en også tar med Drammen og Lier kommune, som grenser til Drammensfjorden.

Oslofjorden er viktig som rekreasjonsområde, med badeliv, båtliv, hytteliv og fiske. Fjorden har også Norges største trafikk av ferger og lastebåter.

Geologi

Oslofjorden er dannet i en forkastningssone oppstått i permisk tid (se Oslofeltet), og langs denne er fjorden senere gravd ut, i første rekke under istidene. Den østligste forkastningen følger hovedsakelig Oslofjordens østkyst og danner den vestlige grensen for Oslofeltets bergarter. Oslofjorden er en typisk terskelfjord.

To av Norges mest vannrike vassdrag, Glomma og Drammenselva (Drammensvassdraget), munner ut i henholdsvis Ytre Oslofjord og innerst i Drammensfjorden. Elvene som har munning i indre del av Oslofjorden, er til sammenligning betydelig kortere og har tilsvarende mindre vannføring.

Forurensing og nedbygging av strandsonen

Den viktigste forurensingstilførselen til Indre Oslofjord er kommunalt og industrielt avløpsvann fra særlig Oslo og Bærum kommuner. I den indre delen av fjorden (innenfor terskelen ved Drøbak) er den naturlige vannutskiftningen liten. Dette har ført til oksygenmangel i store deler av de dypere vannmassene i Indre Oslofjord, særlig i Bunnefjorden.

I 1970- og 1980-årene ble det gjort mye for å bedre vannkvaliteten i fjorden, særlig har byggingen av et sentralrenseanlegg for Oslo, Bærum og Asker vært viktig. Senere er det foretatt et betydelig arbeid med å fange opp urenset avløpsvann (avskjærende kloakker) og føre dem til renseanlegg. Det foregår stadig arbeid i flere av kommunene langs fjorden med sikte på å minske forurensingene fra avløpsvannet. Alt dette har bidratt til en sterk forbedring av vannkvaliteten i fjorden, fremfor alt i Indre Oslofjord.

Redningsplan for Oslofjorden

På tross av at mye er gjort for å bedre situasjonen, sliter økosystemene i store deler av Oslofjorden. Flere fiskebestander er på et historisk lavt nivå, ålegress og tareskogen er redusert, og ærfugl er fåtallig. Miljøgifter, forsøpling og mikroplast skaper utfordringer, og klimaendringer forsterker miljøutfordringene i fjorden.

Flere departementer samarbeider og har blitt enige om å følge opp med en helhetlig redningsplan (2021–2026). Målet er at Oslofjorden skal oppnå en god miljøtilstand, at viktige naturverdier og naturmangfold restaureres, og at fjorden kan bidra til å fremme et aktivt friluftsliv for befolkningen.

Flere inngripende tiltak trengs for å snu den negative utviklingen, hvorav flere allerede er iverksatt:

Bedre vannkvaliteten ved å begrense tilførsler av næringsstoffer og partikler fra land (avløp og landbruk), men også forbud mot å tømme toalettavfall fra båter i fjorden
Innstramming av fiske (mindre tråling, stanse fiske etter sjøørret i en periode)
Strengere regulering av nedbygging i strandsonen
Bedre beskyttelse av det marine miljø, og tiltak for å redusere innvirkning av klimaendringer på fjorden
Økologisk restaurering av ødelagte naturtyper som ålegrassenger (viktige oppvekstområder for blant annet torsk)

Transportforbindelser

Det er bilfergeforbindelse over fjorden mellom Moss og Horten. Utenfor munningen av Oslofjorden er det bilfergeforbindelse Sandefjord–Strømstad.

En tunnel på E134 mellom Drøbak i Frogn kommune og Storsand på Hurumlandet i Asker kommune, Oslofjordforbindelsen, ble åpnet i 2000.

Navnet

Navnet 'Oslofjorden' er av nyere dato. I norrøn tid het fjorden Fold eller Foldin, 'den slette, flate'; som fjordnavn i betydningen 'den brede, åpne' ble det brukt om ytre del av fjorden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Klima- og miljødepartementet: Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. (Tiltaksplan, mars 2021)

Litteratur

Gjerland, Leif (2006): Oslos øyrike før og nå. Aschehoug forlag.
Nilsen, Knut Anders (1974): Oslofjordboka. Grøndahl & Søn forlag
Ryvarden, Leif (2006): Oslofjorden Ditt nærmeste paradis. J. M. Stenersens Forlag

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges geografi generelt

Geir Thorsnæs

Mag. art.