Utmark er alle områder som ikke regnes for innmark etter friluftsloven, slik som skog, fjell og kystområder. Skogplantefelt har tidligere vært definert som innmark, men etter en endring i friluftsloven fra 1. januar 2012 regnes skogplantefelt som utmark. Etter allemannsretten har allmenheten rett til fri ferdsel, opphold og høsting i utmark.
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, som begrenser adgangen til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, har en videre definisjon, idet også blant annet setervoll, hustomt, engslått og kulturbeite regnes som utmark.
Utmarksbegrepet i friluftsloven har etter hvert utviklet et annet innhold enn begrepet har i dagliglivet. Høyesterett har i flere prinsipielle avgjørelser i perioden mellom 1998 og 2012 vurdert arealer i strandsonen nær bebyggelse som utmark etter friluftsloven. På samme måte er nedfartene i et alpinanlegg, til tross for omfattende bearbeidelse av terrenget, klassifisert av Høyesterett som utmark i friluftslovens forstand. Grensen mellom innmark og utmark avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Det gjelder for eksempel ingen fast metergrense fra bebyggelse. Et sentralt moment i vurderingen er at grunneiere har krav på en privat sone rundt bebyggelse.
Kommentarer (4)
skrev Ingrid Justlar
svarte Marianne Reusch
skrev Ingrid Justlar
skrev Ingrid Justlar
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.