England

Mesteparten av England består av lavland. Lavlandsområdene ligger sør og øst for Tees-Exe-linjen mellom utløpet av elvene Tees og Exe, og preges av lave kritt- og kalksteinsåser (Chiltern Hills, Cotswold Hills, North og South Downs med flere) adskilt av brede leirdaler.

Det penninske høylandet (Penninene) danner et nord–sørgående høydedrag sentralt gjennom Nord- og Midt-England. Berggrunnen består vesentlig av sandstein og kalkstein fra karbontid. Høyest når fjellene i nord (Cross Fell, 893 meter over havet).

Cumbrian Mountains utgjør et fjellmassiv i det nordvestre hjørnet av England, dels bygd opp av eruptiver, dels av foldede ordoviciske og siluriske skifre. Området er berømt for sin naturskjønnhet (Lake District). Flere topper når høyere enn 900 meter over havet (Scafell Pike, 978 meter over havet).

Den sørvestlige halvøya (Devon og Cornwall) danner et annet høylandsområde, blant annet karakterisert av kuperte sandsteins- og granittplatåer (Dartmoor, 621 meter over havet).

Den eneste store øya som tilhører England er Isle of Wight utenfor Southampton.

Befolkningen er hovedsakelig av angelsaksisk, normannisk, skandinavisk og keltisk opprinnelse. Siden slutten av 1950-årene har det vært en sterk tilstrømning av immigranter fra Samveldelandene, spesielt fra land som Jamaica, India, Pakistan og Bangladesh. Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en tilstrømning av immigranter fra slaviske og baltiske EU-land, særlig Polen.

Folketellingen av 2021 viser at 82,6 av Englands befolkning er født i Storbritannia. 7,2 prosent er født i andre europeiske land (inkludert 0,6 prosent i Irland), 2,8 prosent i Afrika og 5,7 prosent i Midtøsten/Asia. 46,3 prosent av befolkningen oppgir å være kristne, 36,7 prosent uten religionstilhørighet, 6,7 prosent er muslimer og 1,8 prosent hinduer. Folketellinger gjennomføres hvert tiende år.

56,8 prosent av Englands befolkning oppgir britisk som sin eneste nasjonale identitet, mot 15,3 prosent med engelsk identitet. Ytterligere 14,3 prosent føler seg både britiske og engelske (2021). England har én nasjonal minoritet som er anerkjent av den britiske regjeringen: cornere med opprinnelse i Cornwall.

Etter andre verdenskrig har befolkningsveksten i det vesentlige vært konsentrert til Sørøst-England, mens spesielt Nord-England i perioder har opplevd stor utflytting. Dette gjenspeiler regionale ulikheter i arbeidsmuligheter og levevilkår generelt. London, Birmingham, Liverpool, Nottingham og Sheffield er byene med høyest folketall.

• Les mer om kornisk (språk).

England er en konstituerende del (constituent unit) av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Skottland og Wales har hatt egne departementer og ministere, og fikk i slutten av 1990-årene eget parlament (Skottland) og egen forsamling (Wales). Nord-Irland har i perioder (til 1974 og 1982–1986) hatt eget parlament, og har etter 1998 en egen regionalforsamling. England har ingen slike særrettigheter lenger. Til gjengjeld har England en dominerende stilling innen det forente kongedømmet. England velger 532 av parlamentets 650 mandater.

Englands strukturelle og administrative inndeling har gjennomgått flere reformer de siste 50 årene. De tradisjonelle grevskapene som ble brukt inntil 1972 kalles nå seremonielle grevskap. England er inndelt i 48 seremonielle grevskap som hver får utnevnt en stattholder (Lord-Lieutenant) som representant for den britiske monarken. Seremonielle grevskap har ingen administrativ funksjon.

For lokalpolitiske og administrative formål er England inndelt i 78 fylker (non-metropolitan counties) og seks storbyfylker (metropolitan counties). Storbyfylkene er:

1. West Midlands (rundt Birmingham)
2. Greater Manchester
3. West Yorkshire (rundt Leeds)
4. Merseyside (rundt Liverpool)
5. South Yorkshire (rundt Sheffield)
6. Tyne and Wear (rundt Newcastle)

Stor-London administreres som en av Englands ni regioner. Fram til Brexit fungerte hver region som en valgkrets for valg til Europaparlamentet.

• Les mer om England – lokale myndigheter.

Englands historie deles inn i tiden fra steinalderen og frem til romernes erobring i år 43 etter vår tidsregning (evt.), og perioden fra romernes erobring og frem til realunionen Storbritannia ble etablert i 1707.

Storbritannia ble skapt i 1707 da personalunionen mellom England og Skottland ble omformet til en realunion. Wales hadde vært i union med England siden 1536, mens Irland kom med i 1801. I 1921 brøt størstedelen av Irland ut og dannet Den irske fristat, senere Republikken Irland.

• Les mer om Englands forhistorie, Englands historie, regenter i England og Storbritannias historie.

England kan økonomisk grovt sett inndeles i sju områder, der de sørlige områdene gjennomgående er mer velstående enn de nordlige. Southeast, rundt London, er ledende, både økonomisk og befolkningsmessig, og er sentrum for fly-, tog- og biltrafikk. Southwest har siden 1970-årene vært blant de raskest voksende regionene i England med økende turisttrafikk, først og fremst i kystområdene. East Anglia, nord for London, har de beste jordbruksarealene, og etter hvert har også olje og gass fra Nordsjøen blitt en viktig del av næringslivet i dette området.

The Midlands er et eldre industriområde, særlig basert på lokale mineralske ressurser, kullgruvedrift, jern- og stålindustri og bilfabrikasjon. Dette området har etter hvert fått stadig større problemer. Det samme gjelder de tradisjonelle områdene for tekstilproduksjon i Lancashire rundt Liverpool og Manchester. I Yorkshire, som også er et problemområde, dominerer stål- og tekstilindustri og kjemisk industri. The North består dels av det naturskjønne Lake District, dels av industrien rundt kullfeltene i Durham og dels av skipsverftene i Newcastle.

Begrepet engelsk kultur er komplisert. Engelskmenn betrakter seg ofte som briter og bruker nasjonalflagget Union Jack i sammenhenger der skotter, walisere og irer ønsker å markere sin nasjonale egenart, blant annet ved å bruke sine egne flagg.

Det engelske samfunnet er uvanlig skarpt klassedelt, noe som fremdeles gjenspeiles i organiseringen av parlamentet i Overhuset og Underhuset.

I middelalderen ble det i England reist kirkebygg som dannet forbilde for kirkelig byggevirksomhet andre steder, blant annet i Nidaros. Fra senmiddelalderen stammer universiteter som har hatt stor innflytelse ikke bare i den akademiske verden. Henrik 8.s brudd med den katolske kirke ble utgangspunktet for en helt egen kirke, Church of England. Omtrent på samme tid skrev William Shakespeare skuespill som kanskje er blitt mer kjent enn noen andre. Fra begynnelsen av 1600-tallet begynte England for alvor å markere seg som en sjømakt, og fra denne tiden utviklet det seg et stadig sterkere handelsborgerskap mellom den jordeiende adelen og de eiendomsløse.

Den engelske adelen har med sine ofte landlig beliggende slott og herregårder preget store deler av Englands arkitekturhistorie. Den engelske landskapshagen ble på 1700-tallet et begrep innen hagekunsten. På samme tid utviklet det seg i dette miljøet en fremragende portrettkunst. Denne kulturen påvirket det praktisk anlagte borgerskapet, som utviklet en omgangsform og en stil som har blitt etterlignet i store deler av verden.

Noe som imidlertid gjelder alle Englands samfunnslag, er sansen for sport og spill. En stor del av de idrettsgrenene vi kjenner, stammer fra England. Ascot-veddeløpene og revejakt har vært typiske overklassesysler. Fotball fenget opprinnelig særlig arbeiderklassen, men har etter hvert blitt en idrett for alle. Cricket er fremdeles mest populært i overklassen og øvre middelklasse, mens rugby fenger alle samfunnslag. Etter at det britiske imperiet forsvant og økonomien ble dårligere, har også overklassens kulturelle hegemoni blitt svakere.

Siden omkring 1960 har engelsk populærkultur og kulturindustri konkurrert med tilsvarende amerikansk om hegemoniet blant ungdom i hele verden.

• Englands historie
• Storbritannia