Symbolet for bitcoin.
.

Bitcoin betegner både et digitalt betalingsnettverk og verdienheten i dette nettverket.

Verdienheten bitcoin (BTC) fungerer som en valuta og omtales gjerne som virtuell valuta eller kryptovaluta. Den minste valutaenheten er en satoshi, som utgjør en hundre-milliontedels bitcoin (10-8). De vanligste enhetene i tillegg til bitcoin er millibitcoin (mBTC, 10-3) og mikrobitcoin (µBTC, 10-6).

Bitcoin-nettverket er et digitalt og desentralisert nettverk som baserer seg på blokkjedeteknologi. Det betyr at man kan overføre bitcoin elektronisk direkte til en mottaker uten å måtte gå via en betalingsformidler, som en bank. I tillegg finnes det såkalte Bitcoin-minibanker i en rekke land.

For å skille mellom nettverket og valutaen benyttes Bitcoin, med stor B, til å snakke om nettverket og teknologien, mens bitcoin, med liten b, B , BTC eller XBT benyttes til å snakke om valutaen.

Bitcoin er den første praktiske implementasjonen av en blokkjede.

Utvinning av bitcoin krever store mengder datakraft og dermed et stort forbruk av elektrisk energi.

Virkemåte

Bitcoin er en elektronisk valuta som overføres via internett.
/AP Photo.

Bitcoin kan forstås som en digital regnskapsbok. Regnskapsboken holder oversikt over bitcoin-balanser. Det spesielle med Bitcoin er at regnskapsboken er åpen for alle. Hvem som helst kan bidra til å gjennomføre transaksjoner og holde nettverket oppdatert. I tillegg kan hvem som helst opprette bitcoin-konti, uten å oppgi informasjon til noen.

Bitcoin-overføringer utføres uten en sentral betalingsformidler eller regnskapsfører, som f.eks. en bank. For å sikre at regnskapet blir riktig og at det er enighet rundt hvem som har ulike balanser og konti, benyttes flere ulike teknologier i kombinasjon. Hovedtrekkene ved disse beskrives under.

Digital signering

Til enhver bitcoin-konto finnes det en privat nøkkel (kode). Når man sender bitcoin fra en konto, benytter man den tilhørende private nøkkelen til å signere transaksjonen. Denne signaturen verifiseres i nettverket ved hjelp av det som kalles offentlig-nøkkelkryptografi. Alle transaksjoner har en unik signatur, og det er ikke mulig å lage en gyldig signatur uten den private nøkken. På denne måten sikrer man at kun personer med tilgang til den private nøkkelen kan disponere de oppsparte midlene på en konto.

Transaksjonskjede

For å hindre «falskmyntneri» loggføres transaksjonshistorikken til samtlige bitcoins. Denne loggen danner en transaksjonskjede—en blokkjede—og utgjør regnskapet i Bitcoin. Å eie en bitcoin betyr altså at en konto du disponerer, er den siste i transaksjonskjeden til en bitcoin.

Peer-to-Peer

Bitcoin er basert på at et stort antall minere bidrar til å holde blokkjeden oppdatert. Disse minerene er datamaskiner som verifiserer transaksjoner i blokkjeden. Insentivet for minere er at den første til å løse en kompleks matematisk gåte vil få tildelt en viss mengde BTC som belønning. Det er denne belønningen som gjør at det er attraktivt å bidra til å holde Bitcoin-nettverket i live.

Kjøp og salg av bitcoin

På kjøpesenteret Westfield Valley Fair i San Diego har de minibank som veksler Bitcoin i kontanter.

/Zuma Press.

Bitcoin kan kjøpes og selges på internett på egne bitcoin-børser eller direkte fra personer som har bitcoin. Det finnes også Bitcoin-minibanker i en rekke land. Noen minibanker er toveis, slik at du både kan kjøpe og selge bitcoin mot lokal valuta, mens andre gir mulighet til kun å kjøpe bitcoin.

Verdien av bitcoin fastsettes i markedet av tilbud og etterspørsel, på samme måte som andre valutaer. En forskjell er at det ikke finnes noen sentralbank som påvirker verdien av bitcoin slik som det gjør med andre valutaer. I tillegg svinger bitcoin mye i verdi i forhold til mer etablerte valutaer som amerikanske dollar og britisk pund.

Som en følge av de store svingningene og mangelen på en sentralbank er flere økonomer kritiske til bitcoins potensiale som betalingsmiddel.

Bruk av Bitcoin

Bitcoin kan i dag brukes som betalingsmiddel i enkelte nettbutikker, fysiske butikker, restauranter og barer. I tillegg kan man investere i bitcoin for å diversifisere sparing eller for å spekulere på kurssvingninger.

For å bruke en bitcoin må man benytte en bitcoin-lommebok. En bitcoin-lommebok er en form for programvare som gir deg tilgang til Bitcoin-nettverket, på samme måte som en nettleser gir deg tilgang til internett.

Det er vanlig å bruke en mobilapp som bitcoin-lommebok for hverdagslige kjøp. En butikkeier vil som regel først beregne en bitcoinpris basert på vekslingsverdien mot lokal valuta. Deretter vil betalingsinformasjonen overføres til kundens mobil, som regel via en QR-kode, NFC eller bluetooth. Kunden godtar betalingen og butikkeieren får beskjed fra Bitcoin-nettverket om at pengene er overført. Prosessen er kompleks, men kan gjennomføres like raskt som andre elektroniske betalingsløsninger.

Lave avgifter og raske overføringer

Bitcoin kan sendes til hvem som helst, hvor som helst og når som helst. I tillegg er transaksjonsavgiftene veldig lave. Dette gjør bitcoin godt egnet for internasjonale verdioverføringer, betalinger på tvers av landegrenser og innad i land med finansielle problemer. Selv om man ikke ønsker å eie bitcoin, kan det for noen transaksjoner være billigere å kjøpe bitcoin, sende bitcoin til mottakeren, som så kan selge bitcoinene.

Brukerdefinert anonymitet

Man behøver ikke oppgi personinformasjon for å bruke en bitcoin-lommebok. Man har derfor mulighet til å ivareta en viss grad av finansiell anonymitet. Samtidig er det viktig å merke seg at bitcoin ikke er anonymt slik som kontanter. I Bitcoin loggføres alle transaksjoner og man er avhengig av å ha en konto. Kontoen fungerer som et pseudonym som kan knyttes til ulike bitcoin-transaksjoner. Man er derfor kun anonym dersom man lykkes med å holde pseudonymet hemmelig. For eksempel vil epost- og ip-adresser kunne benyttes til å identifisere en uforsiktig bruker. Det er med andre ord opp til den enkelte bruker å sikre sin egen anonymitet. Bitcoin legger til rette for brukerdefinert anonymitet.

Bitcoin og kriminalitet

Bitcoin benyttes i kriminell aktivitet. For eksempel har bitcoin ved flere anledninger blitt brukt som betalingsmiddel i ulovlige transaksjoner, også i Norge. Kriminelle benytter bitcoin som betalingsmiddel fordi det er mer anonymt enn andre digitale betalingsløsninger. For eksempel er bitcoin det eneste aksepterte betalingsmiddelet på flere digitale svartebørser hvor det blant annet omsettes illegale rusmidler. Det er også kriminelle som stjeler bitcoin. Bitcoin-transaksjoner er endelige. Det vil si at det ikke er mulig å reversere en betaling til en selger som viste seg å være en skurk. I tillegg kan den private nøkkelen til en bitcoin-konto stjeles dersom man ikke oppbevarer den tilstrekkelig trygt.

Bitcoin og strømforbruk

Bitcoin-nettverket, inkludert minere, bruker store mengder elektrisk energi. Per 2021 er det samlede elektrisitetsforbruket som kan knyttes opp mot Bitcoin på samme nivå som det samlede elektrisitetsforbruket i Sverige. Årsaken til dette er at det trengs en stor mengde datakraft for å løse de matematiske gåtene som gir belønning til minerne. Dette øker i takt med verdien til Bitcoin. Per 2021 er en BTC verdt 30 000 amerikanske dollar.

Teknologi

For at en bitcoin ikke skal kunne sendes til to personer samtidig, må transaksjoner sorteres i tid. Til å gjøre dette benyttes det en blokkjede i Bitcoin. Transaksjoner som ikke er endelig klarert pakkes sammen i «blokker». En ny blokk har en referanse til den forrige slik at blokkene danner en kjede og dermed en tidsdimensjon i Bitcoin-nettverket. Når en transaksjon er blitt inkludert i en blokk, anses den som endelig klarert.

Minere

Det er en egen type nettverksaktører som lager blokker. Disse omtales som noder eller mer populært «minere». Alle som ønsker det, kan opptre som en miner i nettverket.

For å lage en blokk må et vanskelig matematisk problem løses. For å gjøre dette brukes det store mengder strøm og datakraft. Den mineren som løser problemet først, kringkaster den nye blokken til resten av nettverket. Etter dette begynner minerne å løse et nytt problem for å lage neste blokk i kjeden.

At man må løse det matematiske problemet fungerer som et «proof of work» – det er vanskelig å finne løsningen, men lett å verifisere at den er riktig. Proof of work er mekanismen som sørger for sikkerheten i Bitcoin-nettverket. Grunnen er at det blir ekstremt dyrt, i form av strøm og regnekraft, å skulle endre en allerede klarert transaksjon i ettertid. Transaksjonene blir dermed endelige.

Vanskelighetsgraden på problemet som må løses for å lage en blokk, endres hver andre uke slik at det i gjennomsnitt tar nettverket ti minutter å løse et problem og lage en ny blokk.

Tilførsel av nye bitcoin

Hver gang en ny blokk genereres og aksepteres av nettverket, lages det nye bitcoin. Antallet bitcoins som lages, er forhåndsbestemt og halveres hvert fjerde år. Antallet startet på 50 bitcoins per blokk i 2009, og ble redusert til 12,5 i 2016 og 6,25 i 2020. Som en følge av denne reduksjonen vil det aldri eksistere mer enn 21 millioner bitcoins, og dette antallet vil nåes omkring år 2140. Mer enn 18 millioner av disse var i omløp ved inngangen til 2020. Innen år 2030 vil mer enn 98 prosent av alle bitcoins være i omløp.

De nye myntene som lages, tilfaller den mineren som løste det matematiske problemet og lagde blokken. I tillegg vil transaksjonsavgiftene tilhørende de transaksjonene som ble klarert i blokken tilfalle mineren. Disse inntektene er det som motiverer minere til å bruke strøm og datakraft, som sikrer nettverket.

Ved å koble utdelingen av nye bitcoins til arbeidet med å klarere transaksjoner og holde nettverket sikkert, har Bitcoin kunnet vokse uten et behov for høye transaksjonsavgifter.

Historie

Bitcoin har flere ulike forløpere, både teknologisk og filosofisk. Bitcoin er blant annet bygget på arbeidet med b-money og e-gold fra slutten av 1990-tallet. Førstnevnte var utviklet av den amerikanske teknologen Wei Dai. Økonomen Milton Friedman spådde allerede i 1999 at det kom til å bli utviklet digital valuta for internett.

Bitcoin-standarden ble først beskrevet i en publikasjon av Satoshi Nakamoto i 2008. I denne publikasjonen refererte han til blant annet Wei Dai sitt b-money konsept. Satoshi Nakamoto er et pseudonym og det er ukjent hvem som står bak pseudonymet. Utvikleren og oppfinneren av Bitcoin er derfor ikke kjent. Det er mange teorier om hvem denne personen eller gruppen av personer er. Det som er sikkert er at Satoshi Nakamoto potensielt har tilgang til store mengder bitcoins som en effekt av å starte opp Bitcoin-systemet (man ble tildelt store mengder bitcoins ved å verifisere de første transaksjonene i Bitcoin). Disse bitcoinene kan observeres i den offentlige blokkjeden og har ikke blitt rørt på mange år.

I løpet av 2009 ble den første versjonen av Bitcoin lansert og den første blokken i blokkjeden ble generert. I blokken var følgende tekst inkludert: «The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks». Teksten er fra forsiden på The Times, 3. januar 2009 og beviser at den første blokken ikke kan ha blitt generert før dette tidspunktet. I tillegg kan tekstvalget tolkes som en poengtering av hvor skjørt det eksisterende finansielle systemet er.

Satoshi Nakamoto var med å utvikle Bitcoin i starten, men har siden sluttet å være aktiv. Prosjektet har alltid hatt åpen kildekode slik at alle kan ta utgangspunkt i koden og lage sin egen versjon. Når en ny oppdatering lanseres er det viktig å overbevise resten av nettverket om å oppdatere sin versjon.

Om kun noen oppdaterer sin versjon, splittes nettverket til to separate nettverk — de med den nye og de med den gamle versjonen. For å hindre denne typen splittelser oppstår, tilstrebes bredest mulig enighet knyttet til oppdateringsforslag. Kodeutviklingen koordineres derfor av noen sentrale programmerere, såkalte kjerneutviklere.

I noen tilfeller innføres oppdateringer uten enighet med den hensikt å splitte nettverket og lage en ny «Bitcoin», en annen kryptovaluta. At det er fritt frem å lage alternative kryptovalutaer sikrer konkurranse slik at kjerneutviklerne i liten grad har mulighet til å presse gjennom uønskede oppdateringer. I tillegg har den åpne kildekoden lagt til rette for fremveksten av andre innovasjoner som bygger på samme teknologien.

Systemer som håndterer salg og kjøp av bitcoins, såkalte Bitcoin-børser, har flere ganger blitt hacket og store verdier har blitt stjålet. Den mest kjente av disse er Mt. Gox som ble etablert i juli 2010. I 2013 håndterte Mt. Gox over 70 prosent av all handel med bitcoins. I 2014 ble Mt. Gox utsatt for et hackerangrep hvor over 850 000 bitcoins ble stjålet. Disse bitcoinene hadde en verdi på over tre milliarder kroner på det tidspunktet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg