QR-kode

Det opprinnelige formatet (model 2) for QR-koder kan inneholde opp til 7089 numeriske tegn, 4296 alfanumeriske tegn eller 2953 bytes med binærdata.

Vanlig innhold er nettadresser, telefonnumre og e-postadresser. Så lenge innholdet er innenfor kapasitetsbegrensningen, er det dataformatet på informasjonen og QR-leseren som avgjør hva som skal skje med informasjonen når den leses. Det er altså fullt mulig å lage nye egne bruksområder for QR-koder, uavhengig av selve formatet, så lenge brukeren har en QR-leser som kan håndtere informasjonen. Mange nye bruksområder vil håndteres ved at innholdet er en nettadresse der resten av handlingene foregår.

QR-koder som inneholder lokasjon og visittkort (vCard) er andre eksempler på dataformater som bakes inn i en QR-kode. Enkelte dataformater er også laget for å kode inn all informasjon i et dokument, slik at QR-koden i seg selv inneholder hele dokumentet. Et eksempel på dette er PDF QR Code der et helt PDF-dokument kodes inn i QR-koden.

Det finnes en rekke ulike varianter av det opprinnelige formatet for QR-koder (model 1 og model 2). Noen varianter er for eksempel tilpasset det å gjøre de fysiske printene av kodene så små som mulig (Micro QR) eller mer grafisk spennende (FrameQR), mens andre tar i bruk farger for å kunne lagre mer informasjon (HCC2D).

Merk at alle de ulike typene QR-koder stort sett kan ha de samme innholdstypene. Det er i så fall kapasitetsbegrensninger som vil hindre enkelte typer innhold.

Selv om QR-koder kan benyttes til det aller meste av informasjonsoverføring, har noen bruksområder blitt mer vanlige:

• Maskinelt hente ut informasjonen på trykte dokumenter, slik som billetter, boardingkort og pass. QR-koder benyttes i slike tilfeller som et mer pålitelig alternativ til OCR.
• Kunne plassere tilleggsinformasjon på trykte dokumenter som ikke har til hensikt å leses av mennesker. Dette er for eksempel data om fingeravtrykk på et identifikasjonsbevis.
• Gi brukere rask tilgang til nettsider uten å måtte taste inn nettadressen fra plakater, brosjyrer, fysiske produkter og lignende.
• Raskt og enkelt kunne overføre informasjon om enheter og tjenester som må være helt korrekt for å fungere, slik som tilkoblingsinformasjon for trådløse nett eller betalingsinformasjon. Blant annet benyttes QR-koder ofte i forbindelse med digital valuta.
• I 2023 begynte mange butikkjeder å rulle ut produkter der den tradisjonelle strekkoden er erstattet med en QR-kode. Dette gjør det for eksempel mulig å inkludere utløpsdato i koden, og deretter inkludere en kontroll på at produktet ikke er gått ut på dato ved skanning i kassen.
• Generelt kunne inkludere informasjon om et objekt i QR-koden på objektet, i stedet for i et sentralt register basert på en ID, slik det tidligere var vanlig med strekkoder. For eksempel innen ulike produksjonsbedrifter der hvert produserte produkt sin QR-kode inneholder informasjonen om det spesifikke produktet. Tilsvarende innen helse der QR-koden på en blodprøve eller et pasientarmbånd innholder all nødvendig informasjon.

Det har vært rettet kritikk mot bruk av QR-koder på grunn av sikkerhetsproblematikk.

Først og fremst er problemet at man ved lesing i liten grad vet hva QR-koden inneholder og hvilke handlinger de utfører. Spesielt problematisk er dette ved QR-koder med nettadresser, der brukere kan bli sendt videre til nettadresser som inneholder skadevare eller nettfiske.

Problemet løses til en viss grad av at nyere QR-lesere vil be brukeren bekrefte handlingen i QR-koden før den utføres. Imidlertid vil mange brukere trykke OK, uten å legge spesielt merke til eller forstå hva de bekrefter.

Problemet er spesielt stort der brukeren stoler fullt og helt på utstederen av QR-koden, men hvor noen har dekket over den opprinnelige QR-koden med en falsk. Det er dessverre svært enkelt for svindlere å lage klistremerker med nye QR-koder. Et typisk eksempel er svindler der offeret skanner en QR-kode på et restaurantbord for å bestille og betale for mat, i tro om at det er QR-koden som ble plassert der av restauranten som blir skannet.

Data matrix er et svært lignende format som QR. Dette ble oppfunnet av selskapet International Data Matrix, Inc i USA i 1994.

Selv om svært like i utforming, har de noen vesentlige forskjeller. QR-koder bruker større sorte kvadrater som finder pattern, altså områdene kameraet justerer koden etter. Data matrix benytter i stedet første kolonne og siste rad i rutemønsteret ved at disse er ensfargede hvite eller sorte.

Data matrix er langt mer komprimert i utformingen og kan lages med mindre fysisk størrelse enn normal QR. Imidlertid kan data matrix også lagre mindre informasjon, 1556 bytes mot 2953 bytes i standardversjonene. Bruksområdene for data matrix er ofte mer rettet mot industri og automatiserte systemer, mens QR er vanligere å benytte mot forbrukere.

Mange brukere, og generelt i dagligtalen, omtales begge formater som QR, men dette er altså feil.

• strekkode
• informasjon – IT