Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Moss

Versj. 91
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 28. mai 2024. Artikkelen endret 48 tegn fra forrige versjon.

Moss er en kommune i Østfold, på østsiden av Oslofjorden, rundt 60 kilometer sør for Oslo. Kommunen fikk nye grenser fra 1. januar 2020 etter at tidligere Moss kommune ble slått sammen med Rygge som del av kommunereformen.

Moss omfatter Jeløya, fastlandet mellom Vansjø og Mossesundet og et stykke sørover til Kurefjorden, og den store Dillingøya i Vansjø. 84 prosent av innbyggerne (2019) bor i tettstedet Moss. Moss grenser til Vestby i nord, Våler i nordøst og Råde i sørøst og sør.

Natur

Østlige del av Moss kommune dekkes av Mossemarka, et skogkledd, småkupert og temmelig jevnhøyt åslandskap med strøkretning hovedsakelig nord–sør. Berggrunnen i denne fastlandsdelen består av gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde.

Jeløya tilhører geologisk sett Oslofeltet med permiske lavaer, enkelte steder i vest med de underliggende kambrosiluriske skifrene blottlagt. De harde, permiske lavaene, blant annet rombeporfyrkonglomerat, på Jeløy danner kommunens høyeste åser. Rambergåsen eller Ramberghøgda rager 140 meter over havet. En forkastning langs Mossesundet stammer fra den geologiske urotiden i perm. Den resulterte i at landet i øst hevet seg rundt 2000 meter sammenlignet med landet vest for forkastningslinjen.

Vansjø er Østfolds største innsjø på 35,9 kvadratkilometer. Tvers gjennom kommunen går Raet, som demmer opp Vansjø i sør, går tvers over Mossesundet og Jeløys søndre del og på den måten har gjort øya landfast. På og utenfor raet finner vi det aller meste av jordbruksarealene i kommunen. En kanal er gravd gjennom Raet for båttrafikken i sundet. Raets oppdemming av Vansjø har blokkert sjøens naturlige løp sørover og tvunget Mosseelva vestover der den danner flere fosser på vei til Oslofjorden.

Strendene langs Vansjø ble vernet som Vestre Vansjø naturreservat i 1992, og innsjøen er drikkevannskilde for Moss og omegnskommunene. På Jeløy ligger Søndre Jeløy landskapsvernområde (4 kvadratkilometer) med blant annet herregårdslandskap og edelløvskog.

Befolkning og bosetting

Bysenteret Moss ligger på fastlandet, ved Kanalen som forbinder Mossesundet med Værlebukta. Befolkningen er konsentrert til områdene like rundt bykjernen og på søndre del av Jeløya, men tettstedet Moss omfatter store deler av kommunen.

Hele nye Moss hatt jevn vekst i folketallet etter andre verdenskrig, fra 23 111 i 1951 til det dobbelte (46 409) i 2014. I tiårsperioden 2010–2019 økte kommunens folkemengde med 10,3 prosent, mot 9,5 prosent i fylket som helhet. Det forventes fortsatt sterk befolkningsvekst frem til 2050.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Moss. Tettstedene er til sammen 22,7 km², og omfatter 18 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Moss ¹ 42 847 82 % 18,3 km²
Halmstad ² 3 395 7 % 1,7 km²
Larkollen  1 540 3 % 1,6 km²
Fuglevik  485 1 % 0,4 km²
Såstadbråten  436 1 % 0,3 km²
Kirkegrenda  329 1 % 0,3 km²
Møvik  251 0 % 0,2 km²
Sum 49 283 95 % 22,7 km²

* Andelen av innbyggerne i Moss kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Moss omfatter deler av kommunene Moss og Vestby. Den delen av tettstedet Moss som ligger i Moss kommune omfatter 87 prosent av innbyggerne og 82 prosent av arealet i tettstedet.

² Tettstedet Halmstad omfatter deler av kommunene Moss og Råde. Den delen av tettstedet Halmstad som ligger i Moss kommune omfatter 97 prosent av innbyggerne og 91 prosent av arealet i tettstedet.

Næringsliv

Moss er en tradisjonell industriby som også spiller en sentral rolle som fergehavn og som regionalt handelssenter. Byen er også sete for Statsforvalteren i Oslo og Viken. Mosseregionen tilhører Osloregionen.

Industrien (inkludert bergverk og kraft- og vannforsyning) omfatter 8,3 prosent av arbeidsplassene i nye Moss (per 2018), i hele Østfold var industriarbeiderandelen på 11,6 prosent. Den største andelen av de 1863 industriarbeidsplassene finnes i næringsmiddelindustri (14,1 prosent). Dessuten er gummivarer (6,2 prosent) og mineralprodukter (14 prosent), maskinindustri (9,2 prosent) og elektroteknisk industri (9,7 prosent) også betydelig.

Med konkursen ved hjørnesteinsbedriften M. Peterson & Søn i 2012 forsvant den tradisjonelle treforedlingen i byen. Konsernets virksomhet på emballasjesektoren er videreført av Peterson Packaging AS med bedrifter i blant annet Sarpsborg, Trondheim (Ranheim) og Sykkylven. Andre viktige industribransjer i Moss er produksjon av gummi, plast og mineralske produkter (blant annet produksjon av Rockwool steinull) og næringsmiddelindustri (blant annet Regal Mølle og tidligere Moss Aktiebryggeri, samt Felleskjøpet Østlandet).

0,9 prosent av arbeidsplassene i kommunen er innenfor primærnæringene, mot 1,6 prosent i hele Østfold. Til tross for tettstedsbebyggelsen var særlig Rygge en viktig jordbrukskommune med dyrking av korn, poteter og grønnsaker. Av kommunene i Østfold hadde Rygge størst areal både av poteter, bærdyrking, grønnsaker på friland og av areal under glass (særlig salat og blomster). Også Jeløya er et grønnsakområde.

I Moss kommer det ut en dagsavis: Moss Avis. Byens andre avis, Moss Dagblad, ble nedlagt i 2009.

Moss er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Østfold, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Mossefossen (i drift fra 1986), med en årlig produksjon på 12,0 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020). Kraftverket er eid av Mossefossen Ans.

Samferdsel

Mosseregionen er et trafikknutepunkt som tilhører Osloregionen. Gjennom Moss går Østfoldbanens vestre linje. E6 (Oslo–Svinesund) går som motorvei øst for bysenteret. Fergesambandet Moss-Horten over Oslofjorden er en del av fylkesveg 19, og er landets mest trafikkerte bilferge. Fylkesveg 120 går fra Mosseporten nordøstover til Våler, Hobøl og Lillestrøm.

Internt i kommunen går fylkesveg 119 sørover Larkollen og fylkesveg 118 sørøstover langs Raet til Ryggebyen. Like sør for Vansjø ligger Moss Lufthavn Rygge der den regulære sivile rutetrafikken ble nedlagt 2016.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Moss er sete for Statsforvalteren i Oslo og Viken. I Moss ligger Sykehuset Østfold Moss, og flere videregående skoler. Rygge flystasjon er en av de større avdelingene i Luftforsvaret. Det er et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem på Larkollen.

Moss hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Moss kommune svarer til de fire soknene Jeløy, Moss, Ekholt og Rygge i Vestre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Mosseregionen sammen med Råde og Våler. Mosseregionen tilhører Osloregionen.

Mot slutten av 1800-tallet hørte både Moss og Rygge til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Moss kommune (per 2023) inndelt i 13 delområder med til sammen 87 grunnkretser:

  • Sydvestre Jeløy: Bergersborg, Refsnes 1, Refsnes 2, Refsnes 3, Refsnes 4, Refsnes 5, Tronvikskogen, Tronvik, Søndre Jeløy
  • Nordre Jeløy: Mossesundet vest, Krossern/Rosnes 1, Krossern/Rosnes 2, Balaklava, Orkerød Hageby 1, Bellevue/Helgerød, Hoppern/Torderød, Varden, Orkerød Hageby 2, Refsnesskogen 1, Refsnesskogen 2, Ramberg/Orkerød, Orkerød, Kjellandsvik, Ramberg, Nordre Jeløy
  • Sydøstre Jeløy: Fiske, Grimsrød/Vårli, Grimsrød 2, Hoppern/Grimsrød, Bråten, Framnes 1, Framnes 2, Framnes 3
  • Melløs/Øre: Teglverksjordet, Kallum 1, Kallum 2, Dyre, Melløs, Klommesten 1, Ørejordet, Ørehavna, Østre Øre, Solielunden, Vestre Øre, Høyden
  • Sentrum: Værla, Mossesundet øst, Sentrum 1, Sentrum 2, Møllene, Bjerget/Næsset, Hollenderbjerget, Malakoff, Skarmyra, Klommesten 2, Klommesten 3, Verket
  • Mosseskogen vest: Tigerplassen/Gamlevegen, Kleiva, Molbæk 1, Molbæk 2, Molbæk 3
  • Kambo: Kambo 1, Kilsbakken, Nøkkeland nord, Nøkkeland, Nøkkeland øst, Kilsåsen
  • Mosseskogen øst: Trolldalen/Grindvold, Trolldalen syd, Trolldalen nord, Grindvold, Skredderåsen, Åvangen, Åvangen øst, Mossemarka, Åvangen vest
  • Mosseelva/Dillingøya: Krapfoss 1, Krapfoss 2, Gunhildåsen, Gjerrebogen 1, Gjerrebogen 2, Gjerrebogen 3, Gjerrebogen 4, Solgård skog, Torbjørnsrød, Nore/Vanem/Dillingøya
  • Halmstad: Såstad, Voldskogen, Vestlia, Rørskogen, Eskelund, Kirkegrenda og Rådeskogen
  • Høyda: Feste, Dyre, Kallum, Høyda, Ekholt, Hadeland, Bredsand, Heimdalsenga, Årvold, Øreåsen
  • Dilling: Dilling, Vang, Smedhus, Fuglevik, Årefjorden
  • Larkollen: Botner, Grefsrød og Møvik

Historikk og kultur

Moss ble opprettet som bykommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Kommunen ble utvidet i 1943 ved en sammenslåing med omlandskommunen Jeløy (tidligere kalt Moss landsogn og Moss landdistrikt). Det hadde tidligere være tre grensejusteringer mellom de to kommunene. Det ble i 1840, 1876 og 1923 overført områder til byen med henholdsvis 340, 631 og 30 personer. På samme måte ble det i 1938 overført et område med 2154 personer fra Rygge.

Rygge ble opprettet som kommune 1837. Bortsett fra grenseendringen i 1938 hadde kommunen uendrede grenser til og med 2019.

Kommunen har gammel bosetning; her er gjort mange oldfunn, og her finnes tallrike gravhauger. På storgården Værne kloster er det rester etter et johannitterkloster, trolig fra 1190. Rygge kirke er en steinkirke fra 1100-tallet med rik steinskulptur.

Moss vokste fram ved munningen av Mosseelva, hvor det var kverner og saltkokerier alt i middelalderen, fra 1500-tallet sagbruksdrift og trelasthandel. Moss omtales i 1560 som ladested og ble kjøpstad i 1720 etter at Moss Jernverk var satt i drift (1704). Jernverket ble nedlagt i 1876, men hovedbygningen, Konventionsgaarden fra 1778, hvor Mossekonvensjonen ble undertegnet i 1814, er fredet.

Den moderne industrialisering startet i Moss i siste tredjedel av 1800-tallet med etablering av blant annet hermetikkfabrikk, fabrikk for oljeklær (Helly Hansen), treforedlingsvirksomhet (M. Peterson & Søn) og glassproduksjon (Moss Glasværk).

På sørsiden av Jeløy ligger Alby gård med kunstgalleriet Galleri F 15. Her er det også opprettet et naturvernsenter. Rød Gård har allsidige kulturaktiviteter. På vestsiden ligger Refsnes Gods, som nå er hotell.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpen for nye Moss fra 2020 er Rygges gamle våpen. Det har en gull spore mot en rød bakgrunn og viser til gullfunn fra vikingtiden. Bykommunens gamle kommunevåpen fra 1954 til 2019 hadde en kråke i gull mot en rød bakgrunn. Det skulle vise til kallenavnet på byens innbyggere, «mossekråker».

Moss er opprinnelig navn på både Mosseelva (nedenfor Vansjø) og dagens Hobølelva (ovenfor Vansjø). Den eldste norrøne forma var Mors, som foreligger i sammensetningen i Morsadale (1327), et eldre navn på Hobøl herred. Det grammatiske kjønnet (genus) er hunkjønn, som ved de fleste elvenavn. Motivet for dette elvenavnet er ikke umiddelbart klart, og en tolkning av det må begynne med en analyse av formen.

Norrønt *Mors er identisk med det danske navnet Mors, som betegner ei stor øy i Limfjorden. Begge navn kommer av urnordisk *Morsu. Det danske øynavnet hører formelt nært sammen med det middelhøytyske verbet zermürsen ‘knuse’, som beror på en s-utvidelse til ei germansk verbalrot *mer- ‘knuse’, som vi ser i norrønt merja ‘knuse’. Til røtter med en slik betydning finnes orddannelser med betydninger som ‘stein, grus, sand’ (for eksempel svensk malm ‘sand(slette)’ til mala i navn som Södermalm og så videre). Man regner følgelig med at øya Mors har navn etter stein- og grusforekomster her. Vi må kunne anta at det samme er tilfellet ved Mosseelva, og i så fall bør navnemotivet ha vært steinete (og farlige) trekk ved elveløpet mellom Vansjø og Mossefossen. Dette innebærer at Mors først seinere er blitt navn også på elva ovenfor Vansjø, det vil si på Hobølelva.

Asterisken (*) foran de historiske formene viser til at de ikke er direkte kjent, men er rekonstruert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andressen, Leif T. & Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, 1984-94, 3 bind.
  • Berg, Frank: Byoriginaler og andre kjentfolk i Moss. 1996. 237 sider.
  • Brandsæter, Lars Olav: Mosseskogen – Kambo : fra Mossefossen til fylkesgrensa : geologien, fornminner, naturen – den verneverdige skogen, stedshistorien, rekreasjonsområdet. 2017. 368 sider.
  • Flood, Ingeborg m.fl.: Rygge, 1957-90, 3 bind.
  • Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold. Bind 5. Rygge og Moss. Utgitt av Tom Schmidt. Oslo 2004.
  • Johannessen, Arnulf og Ragnar Onsaker: Mossekvinner : en kompliment til deres innsats, flid og gode forstand! 1996-1998. 3 bind.
  • Johansen, Ketil: Rygge – bosteder og slekter. 2018-2019. 2 bind.
  • Jørgensen, Bent: Danske stednavne. København 2008.
  • Opstad, Lauritz: Moss jernverk. 1950. 301 sider.