kjøpstad

Kjøpstad er en tidligere betegnelse på byer som hadde såkalte kjøpstadsprivilegier, det vil si rettigheter fremfor bygdene til å drive handel eller andre næringsveier. Slike rettigheter for drift av næringsvirksomhet ble tildelt av den eneveldige kongemakt i Danmark/Norge. Alt fra den store vesteuropeiske byvekst på 1100-tallet samlet handelen seg gjerne i byene, og for eneveldet var det en prinsippsak å lede inn- og utførsel gjennom kjøpstedene (se cirkumferens). Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som handelen ble frigjort i løpet av 1800-tallet.

Etter en grunnlovsendring i 1952, da rikets inndeling ved stortingsvalg i særskilte kjøpstads- og landdistrikter ble opphevet, var det ikke lenger noen rettslig forskjell av betydning mellom kjøpsteder og andre byer (ladesteder). Betegnelsen kjøpstad (og ladested) gikk derfor ut av bruk og ble avløst av ordet by. I 1958, før den alminnelige revisjon av kommuneinndelingen, var det 44 kjøpsteder i Norge.

Gjennom revisjon av kommuneloven i 1992 ble det formelle skillet mellom bykommuner og herredskommuner opphevet. Etter 1996 var det opp til den enkelte kommune å velge om de vil betegne seg som by, men der dette ifølge Kommunelovens §3.4 bare gjaldt "kommuner med over 5000 innbyggere" og som hadde karakter av å være et "bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse". Slike vedtak om bystatus var ikke lenger avhengig av godkjenning av sentrale politiske myndigheter, og en rekke tidligere herredskommuner valgte å betegne seg som byer – uten at dette gir dem noen særlige rettigheter sammenlignet med andre kommuner. I den aller siste versjon av Kommuneloven er spørsmålet om bystatus overhodet ikke nevnt.

Begrepet kjøpstad benyttes ikke i dag.