Jeløya

Øya er 19,6 kvadratkilometer, langstrakt, med 11 825 innbyggere (2017). En vesentlig del av boligbyggingen i Moss foregikk fra 1960-årene på den sørlige delen av Jeløya. Den er blant de største øyene i Ytre Oslofjord. Jeløya er egentlig en halvøy, bundet til fastlandet i sørøst ved et smalt eid mellom Mossesundet i nord og Værlebukta i sør. Gjennom eidet, som består av løsmasser avsatt som en del av østfoldraet, er det gravd en kanal. Vegetasjonen på øya er frodig med blant annet blåveis og misteltein.

Berggrunnen på Jeløya er lava av permisk opprinnelse som tilhører Oslofeltet. I lavaområdene sentralt på Jeløya finner en kommunens høyeste punkt, Rambergåsen (Ramberghøgda) på 141 meter over havet. I de lavereliggende delene av øya finnes fossilrik, kambrosilurisk kalk.

Langs fastlandet i øst går Oslofjordforkastningen som fortsetter langs hele Oslofjorden. Raet går øst–vest over øyas sørlige del.

Den nordlige delen er reservert for jordbruk, skogbruk og friluftsliv. I området nærmest kanalen finnes en rekke industri-, service- og handelsbedrifter. Jeløya har flere store gårdsbruk og betydelig grønnsakproduksjon.

På Alby gård ligger kunstgalleriet Galleri F 15, og ved samme gård fikk Østfold fylke i 1985, som det første fylket i landet, et eget natursenter. Like ved ligger Rød gård, med allsidige kulturtilbud. På vestsiden av øya ligger Refsnes gods, som nå er hotell.

Jeløy kirke fra 1975 ligger på toppen av Bellevueåsen. Jeløy kapell fra 1963 har kirkegård fra 1956. Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy ble etablert i 2011 med folkehøgskole, medarbeiderskole og offiserskole.

Jeløy(a) er et gammelt øynavn der forleddet Jel- kommer av norrønt Jalund, som er et hunkjønnsord. Etterleddet -øy(a) er et yngre tillegg. En eldre norrøn form er Jǫlund, som reflekterer eldre urnordisk *elundu (før ca. 500). Motivet for dette øynavnet er ikke umiddelbart klart, og en tolkning av det må begynne med en analyse av forma. Denne består av en rot *el- og et suffiks *und-, og i et så gammelt navn må bestanddelene være klart nedarvede fra germansk (og indoeuropeisk). Suffikset er klart gammelt, og for rota *el- synes det bare å foreligge én mulighet, nemlig den germanske rota *el-/al- som betegner lyse fargenyanser som gul(aktig), gulrød, lysebrun. For Jeløy(a) innebærer dette at den sannsynligvis har navn etter lyse, gul(aktige) sandforekomster på øya, fortrinnsvis i strandsonen der den lå i urnordisk tid, godt over dagens strandlinje. Det er følgelig godt mulig at navnet kan være gitt av sjøfarende på fjorden.

Det er selvsagt mulig at en slik fargerot også kunne anvendes om hvitt skum, og slik sett kunne øya ha navn etter tidvis skummende brenning mot for eksempel den sørvestlige odden med Stalsberget. Denne ville være særlig iøynefallende for sjøfarende som kom innover fjorden sørfra, slik at de også i dette tilfellet kan ha vært navnegiverne.

Asterisken (*) foran de historiske formene viser til at de ikke er direkte kjent, men er rekonstruert.

• Moss
• Oslofjorden
• Oslofeltet