neoplasi

De vanligst forekommende godartede svulster finnes i huden. Nesten alle mennesker får både seborreiske keratoser (senile vorter) og nevuscellesvulster (nevi, føflekker). Seborreiske keratoser oppstår fra plateepitelet, er oftest brunlige og inneholder gjerne mye keratin, som personen kan skrape av. De løsner lett, og man kan komme til å klore dem av. De kan bli veldig mørke og mistenkes å være et malignt melanom (føflekkreft), men oftest er det lett å se forskjell sebeorreisk keratose og malignt melanom. Noen mennesker får svært mange seborreiske keratoser, oftest i voksen alder og økende ettersom man blir eldre.

Føflekker er også brunlige men har oftest ikke mye keratin. De har gjerne myk konsistens og glatt overflate men kan også være flikete. De oppstår fra de melanin-dannende cellene som ligger nederst (basalt) i plateepitelet. Noen mennesker har svært mange føflekker.

Overvekst av arrvev kan skje i hud etter en skade, men dette er ikke neoplasi.

Hemangiomer er vanlige både i hud og i mange indre organer, særlig i lever. De består av blodårer, oftest utvidete vener og kalles da kavernøse hemangiomer. De kan også bestå av kapillarer og kalles da kapillære hemangiomer. Fordi de inneholder mye blod ser de ofte ut som røde svulster.

Muskelknuter i livmoren (myomer) er en av de vanligste typene godartede svulster. Omtrent halvparten av alle kvinner får myomer. De vokser under østrogenpåvirkning og veksten stopper derfor gjerne etter overgangsalderen. De kan være fra mindre enn én centimeter til kjempestore svulster på 20 til 30 centimeter, og de kan opptre enkeltvis eller være mange. Kvinner med store myomer kan ha problemer med å bli gravide, og store myomer kan i seg selv være plagsomme. Mange opereres derfor.

I brystene finnes flere typer godartede svulster. Fibroadenom er den vanligste. Denne oppstår gjerne i 20–30-årsalderen og kan være fra én til flere centimeter i diameter. Østrogenpåvirkning antas å være årsaken, og etter overgangsalderen tilbakedannes eller forkalkes svulsten.

I leveren oppstår også av og til adenomer, det vil si en ny vekst av leverceller utenom den normale heksagonale strukturen i organet. P-pillebruk er den vanligste årsaken, og adenomene tilbakedannes gjerne når p-pillebruken avsluttes.

Polypper forekommer i mange organer. En polypp består av epitelbekledning utenpå stroma med bindevev, blodkar og nerver. De antas å oppstår etter traume eller betennelse og oppfattes ikke som reelle neoplasier.