hypothalamus – Store medisinske leksikon

HPA-aksen. I en akutt stressituasjon vil det autonome nervesystemet aktiveres for å mestre denne, ved aktivering av den såkalte hypothalamiske-hypofysære-adrenocortikale (HPA) akse. Hypothalamus sender ut et hormon kalt kortikotropin-frigjørende hormon (CRH) som stimulerer hypofysen til å lage og skille ut ACTH. Det hormonet får igjen binyrene til å skille ut kortisol. Hypothalamus regulerer sin utskillelse av CRH som følge av konsentrasjonen av kortisol i blodet.

Designua/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hypothalamus er en del av mellomhjernen (diencephalon), og er et overordnet kontrollorgan for en rekke livsnødvendige, ikke-viljestyrte funksjoner, som for eksempel fordøyelse, respirasjon og væskebalanse, seksualfunksjoner, kroppstemperatur, deler av hormonsystemet, følelsesmessige reaksjoner og såkalt 'cirkadisk rytme', det vil si vår «indre klokke» som gjør at vi er trette om kvelden eller våkne om morgenen til omtrent samme tid hver dag. Til tross for rollen som «kontrollør» av alle disse livsviktige funksjonene, utgjør hypothalamus mindre enn én prosent av hele menneskehjernen.

Faktaboks

Uttale: hypotˈalamus
Etymologi: av gresk: hypo, ‘under’, og thalamos, ‘kammer’; thalamus er et eget område i hjernen, og hypothalamus ligger under dette

Hypothalamus ligger like under thalamus og omgir bunnen av tredje hjerneventrikkel. Foran hypothalamus ligger synsnervekrysningen (chiasma opticum). Den nederste delen er formet som en trakt (infundibulum) som går over i hypofysen. Øverst er denne trakten hul, nederst massiv.

Den fremre delen av hypothalamus er av grå substans, mens den baktil består av nokså diffust avgrensede grupper med nerveceller (kjerner) som har forbindelser med andre områder i hjernen og ryggmargen.

Hypothalamus produserer og skiller ut flere hormoner. Se hypothalamushormoner.

Funksjon

Hypothalamus mottar hele tiden signaler fra kroppen gjennom sensoriske nerveceller. Signalene kommer fra sanseceller i de indre organene. Sansecellene er en type nerveceller som med stor følsomhet kan registrere lokale forandringer i homeostasen, i temperatur, saltholdighet (osmolaritet) eller mengden av ulike hormoner i vevsvæsken. Som kontrollorgan «tolker» hypothalamus denne informasjonen og sender deretter signaler tilbake til de enkelte delene av kroppen for å regulere deres spesifikke funksjoner.

Signalene fra hypothalamus formidles via

det autonome nervesystemet,
hypofysen og dens hormonsystem, og
hjernebarken, spesielt det limbiske system.

Forbindelsen med det limbiske system gjør hypothalamus til et overordnet senter for våre følelsesmessige reaksjoner og drifter. I dette samspillet blir hypothalamus også en hovedfaktor i våre mentale prosesser som kilde til motivering, stemningsleie og opplevelsen av lyst og ulyst.

Hypothalamus' bakre kjerneområde styrer viktige funksjoner i sammenheng med fornemmelse av sult og tørst, seksualfunksjoner og affektpregede reaksjoner. De midtre og fremre områdene spiller en rolle ved hormonell regulering. Dessuten påvirkes kretsløpet, varmereguleringen og kjertelfunksjonene herfra.

Regulering av temperatur

Lokale sanseceller rundt i kroppen vil hele tiden registrere kroppstemperaturen og sende signaler til hypothalamus. Hvis kroppstemperaturen er for høy eller lav, vil hypothalamus sende signaler via det sympatiske nervesystemet for å korrigere kroppstemperaturen.

Hvis kroppstemperaturen stiger over det normale, vil hypothalamus sende signaler om å øke svetteproduksjonen og utvidelse av blodårene i huden. Dette øker varmetapet fra kroppen, og kroppstemperaturen vil synke.

Hvis kroppstemperaturen faller under det normale, forsnevres blodårene, og svettesekresjonen opphører. Om dette ikke er tilstrekkelig, økes også varmeproduksjonen, for eksempel ved muskelaktivitet (skjelving).

Regulering av væskebalansen

I hypothalamus er det egne cellegrupper som registrerer økt osmolaritet i blodet og vevsvæsken. Osmolaritet er et mål på konsentrasjonen av salter i en væske.

Ved forhøyet osmolaritet skilles det ut antidiuretisk hormon (ADH) fra en egen cellegruppe i hypothalamus. Disse cellene har sine utløpere i hypofysens baklapp. Der skilles hormonet ut i blodbanene og fører til redusert vanntap til nyrene. Samtidig utløses tørste og trang til å drikke vann. Se dehydrering.

Ved blodtap eller redusert blodvolum vil hypothalamus motta signaler fra de sentrale venene. Hypothalamus sender signaler via det sympatiske nervesystemet og ved frigjøring av ADH som fører til sammentrekning av blodårene (vasokonstriksjon), som bidrar til å opprettholde blodtrykket.

Hypothalamus og hypofysen

Hypothalamus står i nær funksjonell kontakt med hypofysen. Kjerner i hypothalamus sender korte, aksoner til kapillarene i hypofysestilken (infundibulum). Ulike cellegrupper i hypothalamus frigjør flere hormoner enn de som utskilles i hypofysebaklappen. Stoffer fra hypothalamus (peptider, aminer) kommer derved over i hypofysens portåresystem, det vil si et eget kapillarnett som formidler blod fra hypothalamus til hypofysens forlapp, og påvirker derved produksjonen av hormoner.

Hormonene som frigjøres til portåresystemet styrer frisettingen av hormoner fra ulike kjertelceller i forlappen. Noen aktiverer hormonfrigjøringen, mens andre hemmer den. De kalles derfor frigjøringshormoner (engelsk: releasing hormones, RH) eller inhibiterende hormoner (IH), avhengig av effekten.

Tyreotropinfrigjørende hormon

Et eksempel på et frigjøringshormon er tyreotropinfrigjørende hormon (TRH) som er sentralt i reguleringen av stoffskiftet. TRH frigjøres til portåresystemet og stimulerer celler i forlappen til å produsere TSH. TSH aktiverer utskillelsen av hormonet tyroksin (T4) fra skjoldbruskkjertelen. T4 stimulerer stoffskiftet i alle kroppens celler. For høye eller for lave tyroksinmengder i blodet fører til alvorlige sykdommer (hypertyreose, hypotyreose).

Kroppen er helt avhengig av en regulering av T4-nivåene i blodet. T4 virker bremsende på utskillelsen av både TRH i hypothalamus og av TSH i hypofysen. Slik «hemmende tilbakekobling» (feedback) holder hormonnivået i blodet innenfor normale rammer så lenge systemet fungerer tilfredsstillende.

Det er lignende reguleringssløyfer for flere av de andre frigjøringshormonene (CRH, GH-RH, Gn-RH). Antidiuretisk hormon (ADH) og oxytocin frisettes fra hypofysens baklapp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nervesystemets anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo