Sædcelle. Til venstre: Sædepitel med sertoliceller og sædceller i forskjellige modningsstadier. Sertolicellene danner en barriere, blod-testisbarrieren, som blant annet hindrer autoimmunreaksjoner mot sædcellene. Merk at barrieren ligger mellom stamcellene (spermatogoniene) og de mer modne sædcellene. Tidlig i forløpet av modningen må derfor sædcellene trenge gjennom denne barrieren. – Til høyre: Moden spermie.
Levende spermier (sædceller) fra menneske, fotografert gjennom lysmikroskop.
Sædcelle er den mannlig kjønnscelle. Sædcellene dannes i testiklene ved spermatogenese, under stimulering av hypofysens overordnede hormoner og de mannlige kjønnshormonene (testosteron). Sædcellene modnes og lagres videre i bitestiklene.
Blandingen av sædceller og sædvæske kalles sæd.
De bevegelige, hannlige kjønnscellene i planteriket kalles spermatozoider.
Spermatogenesen foregår kontinuerlig fra puberteten fra celler i sædgangene i testiklene. Rundt sædcellene i testiklene er det to typer celler som støtter produksjonen: Sertoliceller og Leydig-celler.
Sertolicellene stimuleres av folikkelstimulerende hormon (FSH) fra hypofysen. Sertolicellene forsyner sædcellene med næring. De produserer også testikkelvæske, som inneholder et protein som binder testosteron og dermed stimulerer til produksjonen av sædceller.
Leydigcellene stimuleres av luteiniserende hormon (LH) fra hypofysen. Leydigcellene produserer testosteron, som er nødvendig for produksjonen av sædceller.
Spermier dannes som regel i et stort antall. Ved hver sædavgang (ejakulasjon) er det normalt 100–300 millioner sædceller i sæden.
Etter 45-årsalderen avtar produksjonen av sædceller, men likevel har minst én av fem menn over 60 år normal produksjon. Menn kan bli fedre opp i høy alder, men man vet lite om hvor befruktningsdyktige gamle menn generelt er.
En normal sædcelle består av tre deler: hode, mellomstykke og hale. Sædcellene er som regel meget små, oftest trådformede, sjeldnere runde eller stjerneformede.
En spermcelle er hos mennesket om lag 60 mikrometer lang.
Sædcelle (spermie) fra menneske sett ovenfra (hodet ovalt) og fra siden (hodets profil pæreformet). Sædcellens lengde er om lag 0,06 millimeter, hodet cirka 0,004 millimeter. Hodet inneholder den haploide cellekjernen, og halsen to sentrosomer.
Cellekjernen med kromatinet ligger i sædcellens hode som er tre til fem mikrometer langt og to til tre mikrometer i tverrdiameter. Hodet har forrest en proteinfylt, kjegleformet kappe, akrosomet, som inneholder blant annet enzymer som har en viktig funksjon når sædcellen skal trenge inn i eggcellen.
Sædcellen inneholder, som eggcellen, halvparten av det normale antall kromosomer i en celle, hos mennesker 23. Halvparten av spermiene har et X-kromosom og gir opphav til en datter, halvparten har et Y-kromosom og gir opphav til en sønn.
Mellomstykket er syv til åtte mikrometer langt og relativt tynt. Det består av en rekke tråder som har evne til å trekke seg sammen. Mellomstykket inneholder også to sentrosomer, som fungerer under den befruktede eggcellens første deling. Fra det bakerste sentrosomet utgår aksetråden som er sammensatt av ni fibriller.
Aksetråden løper gjennom hele halestykket og er ansvarlig for halens svingende bevegelse. Dermed kan sædcellens hale bevege sædcellen framover. Halestykket er cirka 45 mikrometer langt. Aksetråden er i mellomstykket omgitt av mitokondrier, som produserer energi til bevegelsen. Mitokondriene følger ikke med inn i eggcellen under befruktning. Derfor er det bare kvinnens mitokondriale arvestoff som overføres til neste generasjon.
Halen inneholder den siste delen av det aksiale filament, dekket av plasmamembranen. Hele sædcellen består dermed stort sett av kjerne, mitokondrier og materiale fra sentrioler, med litt cytoplasma.
Hodets oppgave er å holde på kromatinet som skal føres inn i eggcellen. Celleveggen helt foran i sædcellen (akrosomet) inneholder bestemte enzymer som gjør at den kan trenge gjennom celleveggen i eggcellen. Funksjonen til resten av sædcellen er dels å holde seg selv i live, dels å gjøre svømmebevegelser som kan bringe den til eggcellen.
Svømmebevegelsene skjer ved at proteinfilamenter (mikrotubuli) beveger seg i forhold til hverandre ved hjelp av motorproteinet dynein. Bevegelsene reguleres ved kalsiumstrømmer ut og inn av mitokondriene.
Energien kommer dels fra opplagsenergi i sædcellen selv, dels fra omgivelsene omkring, det vil si sædvæsken fra sædblærene, samt sekretet i livmoren og egglederne. Sædvæsken inneholder fruktose, som er sædcellens energikilde, til forskjell fra alle andre celler, som bruker glukose.
En sædcelle lever maksimalt fem dager i de kvinnelige kjønnsorganer. Sædcellene transporteres gjennom de kvinnelige kjønnsorganer i alt vesentlig av muskelsammentrekninger i livmoren og egglederne. Sædcellenes egenbevegelighet spiller liten rolle før de skal nå selve egget som ligger like ved eggstokken. Hele denne transporten kan skje i løpet av to til ti minutter. Menneskets sædceller beveger seg 5–8,3 centimeter per time.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.