Science fiction

Tegneseriefiguren Lyn Gordon, tegnet av Alexander Raymond, 1934–44.

Av /NTB Scanpix ※.
Frankenstein

Frankenstein. Boris Karloff i filmen The Bride of Frankenstein fra 1935.

Av /NTB Scanpix ※.

Science fiction. Avanserte roboter og romskip er vanlige elementer i science fiction. Her en scene fra den siste filmen i George Lucas' Star Wars-serie, Revenge of the Sith (Sithene tar hevn, 2005).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Science fiction er en samlebetegnelse som brukes om ulike former av fantastisk litteratur og film, ofte knyttet til ny eller spekulativ teknologi. Science fiction har en del til felles med fantasy, men i motsetning til fantasy er det ikke vanlig med magiske elementer i science fiction.

Faktaboks

Uttale
sˈaiəns fˈiksjən
Etymologi

engelsk, 'vitenskapsfiksjon'

Også kjent som

fabelprosa

Begrepet ble først brukt i 1929 av Hugo Gernsback, redaktør for magasinet Science Wonder Stories. Gernsback søkte å dramatisere populærvitenskap gjennom å gjøre den fremtidsorientert, men betegnelsen ble snart så populær at man brukte den om all slags moderne, fantastisk litteratur.

Tematikk

Som litteraturretning har science fiction tradisjoner tilbake til eventyr, sagn og mytologi. To av hovedlinjene gjennom science fiction-historien er fantastiske reiser og utopier/dystopier, der de fantastiske reisene ofte har mål utenfor vår egen planet. Fortellinger om besøk eller invasjon fra verdensrommet har også vært populære, og i nyere tid er dessuten teknologiske nyvinninger og deres innvirkning på samfunnet sentrale temaer.

Historikk

Lukian (levetid omtrent 120–180 evt.) regnes ofte som den første science fiction-forfatteren, og i sin Sannferdig beretning lar han sin helt dra til Månen i et flygende skip. Savinien Cyrano de Bergeracs Histoire Comique ou Voyage dans la Lune (1650) og Johannes Keplers Somnium (publisert posthumt i 1634) er andre eksempler på månereiser, og Ludvig Holbergs Niels Klims underjordiske Rejse (1741) beskriver også en fantastisk reise. En skildring av en fantastisk reise smelter ofte sammen med en utopi eller dystopi, slik som for eksempel i jonatahn Swifts Gullivers reiser (Gulliver's Travels 1726).

Mary Shelleys Frankenstein (1818), som i skrekkromanens form skyver vitenskapen i forgrunnen og behandler den moderne vitenskapsmanns ansvar, utpekes av mange som den første moderne science fiction-fortellingen. Edgar Allen Poes logiske skrekknoveller og Jules Vernes fantastiske reiseskildringer dannet også den nødvendige forutsetning for moderne fantastisk litteratur, og ved siden av disse regnes H. G. Wells som grunnleggeren av moderne science fiction. Han understreker særlig det samfunnskritiske elementet, et trekk som fremdeles i stor grad preger science fiction.

På 1900-tallet lå tyngdepunktet i science fiction hos amerikanske forfattere, og et særtrekk er at sjangeren for en stor del har blitt utviklet gjennom noveller i science fiction-magasiner. Noen av de mest kjente forfatterne på 1900-tallet er Isaac Asimov, Ray Bradbury, Orson Scott Card, Arthur C. Clarke, Philip K. Dick, Robert A. Heinlein, Ursula K. Le Guin, Theodore Sturgeon og Kurt Vonnegut. En mer europeisk orientert litteratur har også vokst frem, ikke minst bygd på arbeidene til britiske forfattere som Brian W. Aldiss og James Graham Ballard. I Norge har særlig Jon Bing og Tor Åge Bringsværd bidratt til å gjøre science fiction-litteraturen kjent, både gjennom egne bøker og en rekke antologier med oversatte noveller. Andre forfattere som kan nevnes er blant andre Knut Faldbakken (Uår) og Axel Jensen (Epp, Lul, Og resten står skrivd i stjernene).

En nyere strømning innen science fiction er cyberpunk, som ble utviklet av William Gibson og Bruce Sterling i USA i 1980-årene. Særlig kjent er Gibsons Neuromancer (1984). Typisk er her at fremtiden beskrives som dyster og voldelig, og at forholdet mellom mennesker og teknologi er sentralt. Virtual reality-lignende teknologi har ofte en fremtredende funksjon, og persongalleriet er gjerne knyttet til subkulturelle miljøer.

Priser

Hvert år deles Hugo-prisen (etter Hugo Gernsback) ut av World Science Fiction Society, og Nebula-prisen av den amerikanske science fiction-forfatterforeningen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Clute, John & Peter Nicholls, red.: The encyclopedia of science fiction, 1993, isbn 1-85723-124-4
  • James, Edward & Farah Mendlesohn, red.: The Cambridge companion to science fiction, 2003, isbn 0-521-01657-6

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg