På grunn av storsamfunnets tiltakende rasisme mot samefolket på 1800-tallet fikk de herskende folkeslagenes navn på samene etter hvert en negativ klang. Samebevegelsen som oppstod i Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet var kritisk til de begrepene statene og den etniske majoriteten brukte om dem.
I 1918 og 1921 ble det vedtatt på de samiske landsmøtene at man ønsket styresmaktene skulle bruke ordet «samer». Dette ordet er basert på de ulike samiske språkenes egen betegnelse på samefolket (jamfør nordsamisk sámi, sørsamisk saemie, lulesamisk sáme, kildinsamisk sám'). Det ble ansett som mer høvelig at storsamfunnet brukte samenes eget navn på seg selv.
Vedtaket møtte motstand. På norsk side av grensen var en av de mest innflytelsesrike motstanderne forsker Just Qvigstad. Han var opptatt av bevaring av samisk kultur ut fra et paternalistisk ståsted, og arbeidet aktivt opp mot myndighetene for å hindre at betegnelsen «same» ble tatt i bruk.
Samebevegelsen vant imidlertid frem i Norge. I løpet av 1930-tallet tok Statistisk Sentralbyrå og Stortinget ordet i formell bruk. Ordet «same» erstattet gradvis «finn» og «lapp». Etter den russiske revolusjonen ble ordet saam (flertall saamy) innarbeidet som betegnelse på gruppa i Sovjetunionen, og erstattet etter hvert lopar' i all offentlig kommunikasjon.
På svensk og finsk side av grensene gjennom Sápmi tok det lengre tid å få statene til å anerkjenne folkets eget navn på seg selv. Sågar i nyere tid har det forekommet at representanter for den svenske staten bruker begrepet «lappar», tross motstand mot ordbruken fra samisk side.
Også internasjonalt er ordet Sámi (eventuelt Sami, sjeldnere Saami) etter hvert innarbeidet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.