georgskors

Smykke, georgskors i gull med dekor, lengde og bredde 6,2 cm., datert til 600-tallet. Dette smykket som er beregnet til å festes på en drakt, stammer fra Belluno, Veneto, Italia.
The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Steinkors, kors og fotstykke hugget i ett stykke, høyde cirka 170 cm., datert til mellom 900 og 1400. Dette georgskorset står ved Vereide kirke.
.
Lisens: CC BY 2.5
Georgskors, visuelt symbol godkjent av Den norske kirke til bruk på blant annet tekstiler (stola), som tegn på vigsling til tjeneste i den kristne kirke.
Den norske kirke.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Anheng, trolig del av sølje, metall med gravert mønster. 1,8 x 1,8 cm. Vest-Telemark Museum har registrert dette motivet som georgskors.
Vest-Telemark Museum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Georgskors er et likearmet kors hvor armene er bredere ved endene enn ved punktet der de krysser hverandre. Armene skal ikke ha kurvatur, og de har rett avskjæring i endene.

Faktaboks

Også kjent som
St. Georgskors, Ulrikskors (etter Den hellige Ulrik av Augsburg, 890-973)

Skrivemåte

Georgskors blir stavet både med liten og stor forbokstav.

Historikk

Som korsform tilhører georgskors en kristen tradisjon som går tilbake til tidlig middelalder.

Smykker som ble laget i Italia på 600-tallet har dette motivet.

Mynter fra Wessex i England, som kan dateres til 800-tallet, er preget med georgskors.

Norge

I Norge ble det i middelalderen reist steinkors med dette motivet. Disse korsene er gjerne satt opp i tilslutning til en kirke.

Som motiv har georgskors blitt benyttet i smykker til bunader.

I Den norske kirke anvendes georgskors på stola og andre tekstiler i henhold til den form dette korset fikk i middelalderen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fossberg, Jorunn (1991). Draktsølv. Oslo: Universitetsforlaget
  • Gabrielsen, Kristine Holme (2007). Vestlandets steinkors. Bergen: Universitetet i Bergen
  • Haugen, Bjørn Sverre Hol red. (2013). Norsk bunadleksikon. Alle bunader og samiske folkedrakter. Oslo: Cappelen Forlag
  • Pocknee, Cyril E. (1962). Cross and Crucifix in Christian Worship and Devotion. London: A.R. Mowbray & Co.
  • Sølje, med anheng formet som georgskors, smykke til bunad, utført av Marius Hammer, 1906.
    /Nasjonalmuseet, Oslo.
    Lisens: CC BY 4.0
  • Mynt, georgskors i sentrum, datert til cirka 871-899, knyttet til Alfred den stores tid som konge i Wessex.
    The British Museum, London.
    Lisens: CC BY NC SA 4.0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Termer og begreper i bildende kunst

Erik Mørstad
Universitetet i Oslo