Hos høyere planter skjer en stor andel av fotosyntesen i bladene, som har fotosyntese som sin primære oppgave. Men fotosyntese kan også skje i andre deler av planten, for eksempel i barken eller i grønne frukter.
/Shutterstock.
Fotosyntese
I fotosyntesen omdannes karbondioksid (CO2) og vann (H2O) til organiske stoffer som lagres i bladene, og som levende organismer kan spise. Dette skjer ved hjelp av sollys og uorganisk mineralnæring.
Fotosyntese
Av /BioRender.
Lisens: CC BY SA 4.0

Fotosyntese er en prosess hvor planter, alger og noen typer bakterier fanger lysenergi og lagrer det som kjemisk energi. Vann og karbondioksid tas opp og omdannes til karbohydrater som brukes og lagres, og oksygengass, hvor noe brukes og noe slippes ut i lufta. Nesten alt liv er avhengig av det som lages i fotosyntesen.

Faktaboks

Etymologi
av gresk foto- 'lys' og syntese 'sette sammen', altså 'sette sammen med lys'

Fotosyntesen er den viktigste livsprosessen på Jorda fordi det dannes energirike molekyler som er viktig næring for alle som ikke selv bedriver fotosyntese. Disse molekylene brukes både til oppbygging av celler, og til prosesser inne i cellene. Samtidig tas det opp CO2 fra atmosfæren som gjøres om til organisk karbon i organismene. Oksygenet som frigis i fotosyntesen er nødvendig for celleånding.

Fotosyntesen bedriver naturlig karbonfangst når det tas opp CO2, og det å ta vare på levende natur er et klimatiltak (se klimaendringer).

Formel for fotosyntese

Reaksjonslikning for fotosyntese. Fargede piler er tegnet inn for å vise at oksygengass i atmosfæren (O2) kommer fra vannmolekyler (H2O) som spaltes, og ikke fra karbondioksid (CO2).

.
Lisens: CC BY SA 3.0

Fotosyntese kan oppsummeres med formelen

\(\ce{6CO2 + 12H2O -> C6H12O6 + 6O2 + 6H2O}\)

Denne formelen for fotosyntese er en forenkling. Fotosyntese består av tre viktige prosesser:

  1. produksjon av kjemisk energi i form av ATP (adenosintrifosfat).
  2. karbonfiksering, der CO2 fra luft brukes til å bygge store organiske molekyler som for eksempel sukker, C6H12O6.
  3. spalting av vann, H2O, som frigir oksygengass, O2.

Hvor fotosyntesen skjer

Hos karplanter skjer en stor andel av fotosyntesen i bladene, som har fotosyntese som sin primære oppgave. Men fotosyntese kan også skje i andre deler av planten, for eksempel i barken eller i grønne frukter.

Fotosyntese foregår i kloroplaster, en type organeller som kun finnes i planteceller. Kloroplastene finnes hovedsakelig i de grønne plantedelene over jordoverflaten. Plantedeler som vanligvis befinner seg under jorda kan danne kloroplaster hvis de utsettes for lys, et eksempel er potet.

Mens lys er nødvendig for at kloroplastene skal utvikle seg, kan fravær av lys medføre at blad visner og faller av. Dette skjer fordi næringsstoffer og vann hele tiden transporteres vekk fra der fotosyntesen foregår, og sendes til plantedeler som gir avkastning. Plantedelene som ikke får dette vil dø.

Blågrønnbakterier (cyanobakterier) har fotosyntese, men ikke kloroplaster. Her skjer fotosyntesen delvis i cellemembranen og delvis inne i bakterien.

Fotosyntesepigmenter

Tverrsnitt av blad fra syrin i mikroskop. Gjennom spalteåpningene på undersiden av bladet kommer CO2 inn i bladet, mens O2 og vanndamp slipper ut. Fotosyntesen skjer i palisadevevet og svampvevet. Bladet er omgitt av kutikula (vokslag) og et lag celler (epidermis) som beskytter det indre vevet mot uttørking. Fargestoffet som er brukt har farget cellekjernene røde. Bladet er omtrent 100 mikrometer tykt.

Fotosyntesen bruker rødt og blått lys, men ikke grønt. Plantene ser grønne ut fordi dette lyset reflekteres. Bølgelengdene av lys fra fiolett til blått og fra oransje til rødt fanges opp av ulike fargestoffer, kalt fotosyntesepigmenter.

Flere ulike pigmenter brukes i fotosyntesen. Det viktigste er klorofyll, som det finnes flere typer av, kalt klorofyll a, b, c og d. Klorofyll er helt nødvendig for å fange energien i lyset. I tillegg brukes andre pigmenter, som betakaroten og lutein. Klorofyll er grønt, mens betakaroten og lutein er fra gult til oransje. Pigmentene har ulike oppgaver i fotosyntesen, noen fanger energi fra lys og noen beskytter mot skade.

Kloroplastene

Kloroplast
Fotosyntese hos planter skjer i egne organeller i plantecellene, kloroplaster, som er omgitt av en dobbel membran. Kloroplastene inneholder tylakoider, der vesentlige deler av fotosyntesen skjer. Pigmentene som absorberer lysenergi, for eksempel klorofyll, er plassert i membranene til tylakoidene. Enkelte steder ligger membranene i tette stabler, kalt grana.
Fotosyntese

Hos alger og planter skjer fotosyntesen i kloroplaster. Fotosyntese består av flere prosesser. Lysenergi blir absorbert av klorofyll og andre pigmenter. Dette skjer i membranene til tylakoidene og kalles lysreaksjon. Oksygen dannes fra vannmolekyler som spaltes i hulrommene i tylakoidene. Lysenergien lagres som kjemisk energi i ATP, og det dannes NADPH. ATP og NADPH brukes til karbonfiksering, der CO2 brukes til å lage blant annet sukker. Karbonfikseringen skjer i stroma, en væske som finnes rundt tylakoidene i kloroplasten. Karbonfikseringen kalles også calvinsyklus.

Fotosyntese er en kjemisk reaksjon. Kloroplastene kan sees på som plantecellenes laboratorium for å fange lysenergi. For å få dette til må plantene flytte elektroner og protoner, og spalte vannmolekyler. Inne i kloroplastene er det komplekse strukturer som sørger for at disse kjemiske reaksjonene skjer i riktig rekkefølge.

Kloroplastene inneholder noen skiver kalt tylakoider. Disse er delvis frittliggende og delvis formet som stabler. Tylakoidene er omgitt av en membran, og i denne membranen foregår viktige steg i fotosyntesen. Kun tylakoidmembranene har grønn farge, resten av kloroplasten er fargeløs og kalles stroma. Det grønne pigmentet klorofyll er plassert i tylakoidmembranen, sammen med andre fotosyntesepigmenter. Det er her energien fra lyset fanges opp.

Fotosyntesepigmenter i tylakoidmembranene er satt sammen med proteiner i antennekomplekser. Det er disse antennekompleksene som fanger solenergi. Antennekompleksene er plassert rundt et reaksjonssenter med hundrevis av molekyler av klorofyll a. Energien fra sollyset som fanges opp av antennekompleksene blir sendt til reaksjonssenteret.

I reaksjonssenteret mottar klorofyll a energien fra sollyset, og et elektron fra magnesiumionet (Mg2+) i klorofyll a løsrives og sendes videre via en elektrontransportkjede. Klorofyll a finnes i to ulike varianter, og dette gir opphav til to ulike former for reaksjonssentre med noe ulik funksjon. Dette kalles fotosystem 1 og 2, og gir opphav til to litt forskjellige elektrontransportkjeder.

Planten trenger både fotosystem 1 og 2 for å gjennomføre alle prosessene i fotosyntesen. I elektrontransportkjedene fra fotosystem 1 og 2 dannes både ATP, som lagrer kjemisk energi, og NADPH, som kalles reduksjonskraft, og trengs til produksjonen av karbohydrater. I fotosystem 2 blir vannmolekyler spaltet, slik at oksygengass blir frigitt. Oksygenet som blir frigitt i fotosyntesen kommer fra vann, og ikke fra karbondioksid.

Produktene fra fotosyntesen

Fotosyntese

Vesentlige deler av fotosyntesen skjer i tylakoidene. Vannmolekyler spaltes og oksygengass frigis inne i tylakoidene. I membranene finnes pigmentene som absorberer lysenergi (fotosystem 1 og 2 med elektrontransportkjeder og dannelse av NADPH). Over membranen finnes også en protongradient, som driver dannelsen av ATP.

Av /Store norske leksikon ※.
Melvin Calvin ble tildelt Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med calvinsyklus i fotosyntesen.
.

Fotosyntese består av tre viktige prosesser for livet på Jorda:

  1. dannelse av de energirike molekylene ATP
  2. karbonfiksering der CO₂ brukes til å bygge store organiske molekyler
  3. spalting av vann som frigir oksygengass

Alle prosessene skjer i flere trinn. Fotosyntesen er svært komplisert, og en rekke Nobelpriser har blitt tildelt forskning knyttet til de ulike stegene og delprosessene i fotosyntesen.

Produksjon av ATP

ATP (adenosintrifosfat) er en svært energirik kjemisk forbindelse. Energien ligger lagret i tre fosfatgrupper. Ved å frigi en fosfatgruppe frigjøres det også energi og ADP (adenosindifosfat) dannes. Fotosyntesen lagrer dermed kjemisk energi i form av ATP som planten kan bruke senere. ATP dannes i tylakoidmembranene ved hjelp av enzymet ATP-syntase.

En viktig forutsetning for å danne ATP er protongradienten over tylakoidmembranene. Inne i tylakoidene finnes et vesentlig surere miljø enn utenfor, med en langt høyere konsentrasjon av H+-ioner (protoner). Denne gradienten dannes blant annet når elektroner i elektrontransportkjedene til fotosystem 1 og 2 passerer gjennom molekylet cytokrom. Cytokrom pumper H+-ioner inn gjennom tylakoidmembranen.

I likhet med andre membraner i celler består tylakoidmembranene av et dobbelt lag fosfolipider, fettstoffer som frastøter seg molekyler med ladning. Derfor kan ikke protonene passere fritt gjennom membranen. Den høye konsentrasjonen av H+-ioner gjør at de naturlig vil forflytte seg til utsiden av membranen hvor konsentrasjonen er lavere. H+-ionene kan bare gå gjennom membranen via kanalproteinet ATP-syntase. H+-ionene på vandring utløser syntesen av ATP fra ADP.

Karbonfiksering

Karbohydrater blir bygget opp i en prosess som kalles calvinsyklus. Enzymet rubisko (forkortelse for Ribulose-1,5-bisfosfat-karboksylase-oksygenase) er verdens mest vanlige enzym, og helt essensielt i denne prosessen.

Calvinsyklus skjer i stroma, væsken som finnes rundt tylakoidene inne i kloroplastene. I calvinsyklus brukes både ATP og NADPH fra fotosyntesen til å bygge opp karbohydrater, og slik ender energi fra sollyset opp som kjemisk energi i organiske molekyler med kjeder av karbonatomer. Produktene fra fotosyntesen kan deretter omdannes til ulike karbohydrater, fett og proteiner.

Frigi oksygengass

Omtrent all oksygengass i atmosfæren er dannet av fotosyntese. Oksygengass kan sees på som et biprodukt av fotosyntese, noe planten må gjøre for å «lade opp» fotosystem 2 med elektroner. Når reaksjonssentrene mottar nok solenergi til at elektroner eksiteres (løsrives), må de få et nytt elektron før prosessen kan skje på nytt.

Fotosystem 1 kan motta elektronet fra fotosystem 2, eller samme elektron som ble eksitert fra fotosystem 1 i en syklisk prosess. Fotosystem 2 må derimot erstatte elektronene på en annen måte, og dette gjøres ved å spalte vannmolekyler. Denne prosessen skjer inne i tylakoidene, og i tillegg til å bidra med elektroner til fotosystem 2, bidrar den med protoner og oksygengass.

Det trengs fire molekyler klorofyll a for å danne et O2-molekyl, og dette kan beskrives av reaksjonslikningen:

\(\ce{2H2O -> 4e- + 4H+ + O2}\)

Andre livsprosesser

Celleånding

I celleåndingen blir glukose nedbrutt. Hvis det er oksygen til stede, brytes glukose helt ned til karbondioksid (CO2). Uten oksygen til stede blir nedbrytningsproduktet etanol eller melkesyre (laktat).

Celleånding

En annen essensiell prosess for livet på Jorda er celleånding, der kjemisk energi frigis til bruk i cellene. I celleåndingen blir karbohydrater, fett og molekyler brutt ned for å få tak i den kjemiske energien. I fotosyntesen utnyttes energi fra lys til å lage kjemisk energi, og til dannelse av organiske molekyler.

Ofte kalles celleånding og fotosyntese for motsvarende prosesser, fordi sluttproduktene i celleåndingen tilsvarer startproduktene i fotosyntesen, og omvendt. Energirike molekyler og oksygen blir til vann, karbondioksid og energi i celleåndingen, og det motsatte skjer i fotosyntesen. Men celleånding er ikke det motsatte av fotosyntese, begge prosessene er svært komplekse og skjer i mange steg. Noen av de samme enzymene er i bruk i begge prosesser.

Organismer som får sin energi fra sollys eller andre ikke-organiske stoffer kalles primærprodusenter. Ikke alle primærprodusenter bruker fotosyntese, det finnes andre måter å få tak i energi fra omgivelsene på. Dette kalles kjemosyntese, og er langt mindre utbredt enn fotosyntese. Kjemosyntese finnes hos et utvalg arker og bakterier (prokaryote organismer), som lever i ekstreme miljøer. Slike arker og bakterier kan for eksempel bruke hydrogengass, hydrogensulfid eller jernforbindelser for å skaffe seg energi.

Klima og kretsløp

Fotosyntese.

Fotosyntesen er enormt viktig for livet på jorda. Den gir energi og byggesteiner til plantene, og videre til dyrene som spiser dem. Alle de viktige kretsløpene på jorda trenger fotosyntesen.

Av /KF-arkiv ※.

Fotosyntesen er den viktigste kjemiske reaksjonen på Jorda, og beregnet til å produsere over 100 milliarder tonn tørr biomasse hvert år. Produktene fra fotosyntesen og CO2 inngår i en global karbonsyklus.

Planter kan fiksere karbon, det vil si å bruke CO2 til å bygge opp komplekse organiske molekyler. Dette er naturlig karbonfangst, og å ta vare på levende natur er et klimatiltak. Fotosyntesen gir sesongvariasjoner i konsentrasjonen av CO2; den er lavere om sommeren enn om vinteren.

Fossilt drivstoff er rester av planter som levde for mange millioner år siden. Kull og olje er resultatet av at plantedeler har blitt presset sammen over svært lang tid, og energien kommer opprinnelig fra fotosyntese.

Det foregår forskning på fotosyntese som har til hensikt å gjøre prosessen mer effektiv eller utnytte den på nye måter. Dette kalles kunstig fotosyntese. Én mulighet er å bruke kunstig fotosyntese til å lagre CO2.

Organismer med fotosyntese

Skjellrot

Noen planter, som skjellrot, har evolvert bort fotosyntesen og skaffer seg næring på andre måter. Slike planter mangler det grønne fargestoffet klorofyll, og ser gjerne blekgule, blekrosa eller lys brune ut.

Nostoc
Fotosyntese finnes også hos enkelte bakterier, som hos arter av blågrønnbakterier som blant annet i slekten Nostoc. Evolusjonen av fotosyntese startet hos bakterier tidlig i jordas historie.
Av /Shutterstock.
Chondrus crispus

Fotosyntese finnes hos alger. Hos noen alger kan andre fargestoffer være sterkere og dekke over grønnfargen fra klorofyll, som hos rødalgen krusflik. Foto fra Bulbjerg, Thy, Danmark.

Organismer som kan skaffe energi fra sollys ved fotosyntese kalles fototrofe organismer. Siden planter ikke trenger å spise eller bryte ned andre levende organismer for å leve, kaller vi dem også primærprodusenter eller autotrofe organismer. Dyr og andre organismer som er avhengig av å spise eller leve av andre kalles sekundærprodusenter eller heterotrofe organismer.

Fotosyntese finnes også hos enkelte bakterier (blågrønnbakterier), alger og planteplankton. Evolusjonen av fotosyntese startet hos bakterier tidlig i Jordas historie.

Hos noen organismer kan andre fargestoffer være sterkere og dekke over grønnfargen fra klorofyll. Noen eksempler er blodhassel og rødalger. Algekomponenten i lav har fotosyntese, men den grønne fargen synes som regel ikke.

Noen planter har evolvert bort fotosyntesen og skaffer seg næring på andre måter. Slike planter mangler det grønne fargestoffet klorofyll, og ser gjerne blekgule, blekrosa eller lys brune ut. Noen eksempler er fuglereir, vaniljerot og skjellrot som alle snylter på andre organismer.

Ulike varianter av fotosyntese

Sukkulenter

Ulike varianter av fotosyntesen er tilpasset ulike miljøfaktorer. CAM-plantene er som regel sukkulenter og er godt tilpasset tørre områder.

Det finnes ulike varianter av fotosyntese som er tilpasset ulike miljøfaktorer. Dette deles inn i C3-planter, C4-planter og CAM-planter. C3-planter er mest utbredt, og den varianten som oppstod først. Hvis fotosyntesen omtales uten at C4 eller CAM er nevnt, er det C3-varianten som omtales.

C4-planter har en variant av fotosyntese som har oppstått flere ganger, første gang for over 30 millioner år siden. Over halvparten av C4-plantene er gress, men det finnes både enfrøbladete og tofrøbladete C4-planter. C4-planter utnytter CO2 bedre, og er mer tilpasset tørke.

CAM-planter er som regel sukkulenter, og godt tilpasset tørre områder. Denne varianten av fotosyntese har i likhet med C4 evolvert flere ganger. Hos CAM-planter er spalteåpningene lukket om dagen for å redusere fordampning, og CO2 må tas opp om natta. Plantene lagrer CO2 som eplesyre i vakuoler inne i cellene, som frigis til fotosyntese i løpet av dagen.

Forhold som påvirker fotosyntesen

Fotosyntesen blir påvirket av og endrer seg med miljøforholdene.

Lys

Lysintensiteten har svært stor betydning for fotosyntesen. Generelt øker fotosyntesehastigheten med lystilgangen, inntil en grense der andre faktorer hindrer ytterligere økning. Veldig sterkt lys kan hindre eller redusere fotosyntesen (fotoinhibering). Den indre strukturen i kloroplastene endres med lystilgangen.

Karbondioksid

En annen faktor av betydning for fotosyntesen er tilgangen på karbondioksid, kalt CO2-metning. Mengden CO2 kan være en begrensing i naturen, og planter har ulike mekanismer som øker konsentrasjonen av CO2 der fotosyntesen skjer. Økt konsentrasjon av CO2 i drivhus kan øke fotosyntesen på kort sikt. Økt CO2 over tid er vist å gi en reduksjon i antall spalteåpninger, slik at effekten avtar og planten tilpasser seg det nye nivået.

Vann

Vann er nødvendig for fotosyntesen, men kun én prosent av vannet som tas opp av en plante inngår direkte i fotosyntesen. Resten av vannet fordamper eller trengs til å frakte mineralnæring fra jorda. Vann kan være en begrensende faktor for fotosyntese. Et eksempel er bartrær som kan gjennomføre fotosyntese om vinteren gitt at det er nok lys og høy nok temperatur. Men siden store deler av vannet er frossent, er det ikke tilgjengelig for fotosyntese.

Mineralnæring

Flere mineraler er nødvendige for planten og for at fotosyntese skal skje. Et eksempel er nitrogen, som er nødvendig for å bygge opp spesielt aminosyrer. Selv om nitrogen er vanlig i atmosfæren som N2-gass, er denne utilgjengelig for de fleste planter. Nitrogenfikserende bakterier kan omdanne N2-gass til ammoniakk som plantene kan ta opp.

Magnesium er også helt nødvendig for fotosyntese, siden klorofyll inneholder et magnesium-ion. Mangel på magnesium kan begrense avlinger i jordbruket. Kunstgjødsel inneholder som regel nitrogen, fosfor og kalium som alle er viktige næringsstoffer for planter. Men dermed kan magnesium bli en begrensende faktor for plantene, og mangel på magnesium er et økende problem i intensivt jordbruk.

Temperatur

Optimal temperatur for fotosyntese er forskjellig for ulike plantegrupper. For de fleste planter i Norge fungerer fotosyntesen aller best mellom 15 og 20 °C, men også godt opp mot 30 °C. For mange planter tilpasset varmere strøk (for eksempel C4-planter) er 35–40 °C gunstig. Hastigheten av fotosyntese synker gradvis ved både høyere og lavere temperaturer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev Malin Pedersen

Hvordan kan vi koble fotosyntesen til dannelsen av olje og gass?

svarte Halvor Aarnes

Fra fotosyntese til kull, olje og gassSom du vet er planter, alger og blågrønnbakterier autotrofe organismer som ved hjelp av energikilden sollys og fotosyntese kan bygge opp komplekse organiske molekyler og strukturer fra karbondioksid, vann og mineraler. Noen kjemoautotrofe bakterier bruker kjemiske reaksjoner som energikilde i stedet for sollys. Alle de andre organismene på Jorden som dyr, sopp og bakterier er avhengige av den biomassen med organisk materiale som de autotrofe organismene lager. Alle levende organismer er derved bygget opp av ikke-levende materiale, vesentlig karbon, hydrogen og oksygen, men også av andre makronæingsstoffer (nitrogen, fosfor, kalium, kalsium, magnesium, svovel) og mikronæringsstoffer bl.a. jern, kobber, sink, noe forskjellig hos dyr og planter. Opptil 90% av tørrvekten av biomassen til plantene kommer fra karbondioksid i atmosfæren. Karbondioksid er en livsnødvendig gass, en forutsetning for omtrent alt liv på Jorden. Fossilt brensel i form av olje, kull og naturgass har sin primære opprinnelse fra fotosyntetiserende organismer på land og i vann. Kull kommer fra landplanter, mens olje og naturgass kommer mest fra organismer som faller til bunnen i saltvann og ferskvann. Olje er en blanding av hydrokarboner og organiske stoffer som inneholder oksygen, nitrogen og svovel. Karbonet i fossilt brensel er fra karbondioksid fanget opp fra atmosfæren via fotosyntesen for millioner av år siden. I vår tid på bare noen hundre år brenner vi opp omtrent alt det som er lagret gjennom hundrevis av millioner år. Man bør ikke være overrasket at dette kan bidra til klimeendringer. Når man produserer trekull til grillen skjer det ved oppvarming av trevirke uten tilførsel av oksygen, og tjære blir laget fra fururøtter (tyri) i en tjæremile ved oppvarming uten oksygen. I den geologiske tidsperioden Karbon, i en periode på 60 millioner år ble det dannet store kullavsetninger fra varme og fuktige tropiske og subtropiske sumper og store skoger med bartær, store sneller, bregner og kråkefotplanter som vokste i godt klima hele året. Kontinentene hadde en annen plassering enn i dag (platetektonikk). Karbonsedimenter i form av steinkull, brunkull og antrasitt finnes i alle lag fra tidsperioden Devon og seinere. Lite presset plantemateriale kalles lignitt (brunkull), og er en mellomting mellom kull og brenntorv, dannet vesentlig i tidsperioden Tertiær.Trærne og planter inneholder inneholder karbohydrater, proteiner, nukleinsyrer, uorganiske mineraler, fett i alle cellemembraner, cellulose, hemicellulose og lignin (polymér av fenoler) i celleveggene, fotosyntesepigmenter i bladene, voks- og korkstoff fra planteoverflater, mange fenoler, harpiks og garvestoffer. Gjennom millioner av år har deler av disse skogene og dyrelivet blitt dekket av vann, sand eller leire fra oversvømmelser, ras og erosjon. Når det ikke lenger er oksygen tilstede stopper delvis nedbrytningen. Etter hvert som det organiske materiale blir mer begravd i sedimentene øker trykket og temperaturen. Under påvirkninger av mikroorganismer og stadig økende sammenpressing og temperatur som fjerner vann vil det organiske materialet i sedimentene i saltvann og ferskvann gjennomgå en omvandling (metamorfose, diagenese). Via kondensering og polymerisering blir det dannet nye kjemiske strukturer i form av voksaktig materiale kalt kerogen og tjærelignende stoffer kalt bitumen. Når trykket og temperaturen stiger ytterligere skjer omvandlingen via katagenese. Noen av stoffene er tungt nedbrytbare for eksempel lignin, mens andre er mer lett omsettelig. Man kan finne igjen organiske signatur fra molekylære biomarkører som stammer fra livet i tidligere geologiske tidsperioder. Klorofyll i fotosyntesen blir nedbrutt til pristan og fytan som er stabile organiske molekyler som danner kjemiske fossiler. Man kan finne igjen rester av mikrofossiler og pollenkorn. For eksempel er fossil petrifisert skog i Arizona i USA fra sein Trias 225 millioner år siden. Trærne ble dekket av vann, leire og sand og treverket har blitt erstattet av kisel i en forsteiningsprosess. Oljen og naturgassen (metan, etan, metan, etan, propan, butan, pentan, karbondioksid, nitrogen og andre gasser i mindre konsentrasjon) dannet fra sammenpressiengen er blitt fanget i geologiske strukturer, inkludert oljesand og skifer. Som du ser, fotosyntesen danner grunnlaget for omtrent alt liv slik vi kjenner det, også når det gjelder energi til transport, matlaging (gass) og oppvarming.

skrev Petter Ulleland

Er ikke "respirasjon" feilstavet i bildet øverst til høyre?

svarte Marit M. Simonsen

Hei! Tusen takk for at du gjorde oss oppmerksom på dette, nå er det rettet. Hilsen Marit i redaksjonen

svarte Petter Ulleland

Det er fortsatt en stavefeil til stede ... det var to, nå er det en.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg