Arker er mikroskopiske, encellete, prokaryote organismer som utseendemessig likner på bakterier, men skiller seg fra disse ved at de blant annet har ulike biokjemiske komponenter i cellevegg og membraner (fettsyreestere av glyserol hos bakterier, etere av glyserol og en forgrenet fettalkohol hos erkebakteriene), og ulik form og størrelse på ribosomene.
Arker likner bakterier av utseende og blir derfor også kalt arkebakterier eller erkebakterier. Ved genetiske studier i 1970-årene viste amerikaneren Carl Woese at arkene utgjør en egen gruppe organismer, som utviklingsmessig ligger like langt fra «ekte» bakterier som fra eukaryoter. Levende organismer (der virus ikke inkluderes) deles derfor nå i tre atskilte doméner (noen bruker også betegnelsen superriker): Bacteria (bakterier), Archaea (arker) og Eukarya (organismer som har kjerneholdige celler) (se også utvikling).
Arker har tre hovedspesialiseringer: saltsjøer og mettet saltlake (rødmiddbakterier, Halobacterium), absolutt oksygenmangel (metanproduserende bakterier, Methanobacillus, Methanobacterium m.fl.), eller varme, sure svovelkilder og undersjøiske, vulkanske utblåsninger med temperatur rundt 80 °C og pH < 2 (Sulfolobus, Thermoplasma, Pyrolobus). Pyrolobus fra undersjøiske vulkaner kan overleve temperaturer opp til 113 °C.
På samme måte som ekte bakterier er arkene encellede og kjerneløse, og derfor prokaryote. De skiller seg imidlertid fra ekte bakterier bl.a. mht. molekylær sammensetning av cellevegg og cellemembran. Det er et stort mangfold av arker, hvorav mange undertyper lever i ekstreme miljøer (derav betegnelsen ekstremofile). Noen lever i vann nær eller over 100 °C (geysirer og undersjøiske kilder), andre ved svært høy saltkonsentrasjon eller i vann som er ekstremt surt eller alkalisk. Undergrupper av arker har spesielle metabolske reaksjonsveier. Et eksempel er metanproduserende (metanogene) arker, der metan produseres som sluttprodukt i energigenererende reaksjonsveier. Disse spiller en viktig rolle for resyklering av karbonforbindelser på vår klode. Metan er dessuten en viktig drivhusgass som bidrar til global oppvarming og klimaendringer.
En populær, men kanskje ikke absolutt gangbar oppfatning, er at arker er relikter fra en urgammel tid (tidlig prekambrium) hvor slike ekstreme miljø var vanlige.
Det er ikke kjent at noen arker er sykdomsfremkallende eller giftige.
Kommentarer (2)
skrev Robert Sommerfelt
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.