Kull er en svart, brennbar sedimentær bergart med høyt innhold av karbon (60–100 prosent). Bergarten er hovedsakelig laget av rester fra planter som vokste i myrer, sumper og skoger, som gjennom millioner av år har blitt begravd av sedimenter og omdannet av trykk og temperatur.
Kull er økonomisk viktig som en ikke-fornybar energikilde og står for 30 prosent av verdens energiproduksjon. Kull blir sett på som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av karbondioksid (CO₂), svoveldioksid (SO₂) og nitrogenoksid NOₓ.
Naturlig kull består av torv som har blitt omdannet. Ved høyere begravningsdyp og temperatur omgjøres dette først til brunkull, så steinkull og til slutt antrasitt gjennom en prosess som kalles innkulling. Kull består hovedsakelig av omdannet vedsubstans, især lignin. Kjemisk består naturlige kulltyper av blandinger av et stort og uoversiktlig antall kompliserte organiske stoffer med karbon som dominerende grunnstoff (65–95 prosent), en del oksygen (2-30 prosent) og hydrogen (under fem prosent), og små mengder nitrogen og svovel.
Trekull, som blant annet brukes til grilling og filter, er ikke naturlig forekommende, men lages industrielt ved å varme opp tremateriale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.