retoromansk il Grischun, italiensk le Grigioni
Poschiavo-dalen har en overveiende italienskspråklig befolkning
Graubünden er den østligste, og etter flateinnhold, største kantonen i Sveits og har et areal på 7105 kvadratkilometer og en befolkning på 204 888 innbyggere (2024). innbyggere (2024). Hovedstad og største by er Chur som ligger ved Rhinen lengst nordvest i kantonen.
Graubünden grenser i nord til Liechtenstein og Østerrike, i øst til Østerrike og Italia, i sør til Italia, i sørvest til kanton Ticino, i vest til kanton Uri og i nordvest til kantonene Uri, Glarus og Sankt Gallen.
Graubünden ligger i sin helhet i alpekjeden som med hovedretning sørvest–nordøst går gjennom Sveits og utgjør omtrent 60 prosent av landets areal. Denne strøkretningen har også hoveddalførene i Graubünden: Engadin med elva Inn i sør, øvre del av Hinterrhein med sideelva Landwasser sentralt i kantonen og Vorderrheins dalføre i nord. Omtrent en femdel av arealet er skogkledd.
Mellom disse hoveddalførene ligger mektige fjellkjeder. De er høyest sør for Engadin med Piz Bernina nær grensen til Italia (4049 moh). Mellom Engadin og Hinterrhein/Landwasser er Rheinwaldhorn 3402 moh i vest, og Piz Kesch 3418 meter over havet i Albula-Alpen i øst. Nord for Vorderrheins dalføre når Tödi (Piz Russein) 3614 moh på grensen til kanton Glarus. Fjellkjedene er gjennomskåret av en rekke mindre daler på tvers av hoveddalenes strøkretning. Disse fører opp til de viktigste fjellovergangene.
I Graubünden går flere av Europas viktigste vannskiller. Nordre del av kantonen har avløp til Nordsjøen (Rhinen), Engadin mot Svartehavet (Inn som er bielv til Donau) og de søndre dalførene mot Adriaterhavet (Po og Etsch/Adige).
Skoggrensen når høyere i Graubünden enn ellers i Sveits. I Engadin er den enkelte steder helt opp i 2300 moh. Noen steder dyrkes rug og poteter i over 1900 meters høyde.
Øst for Zernez i Engadin, i traktene rundt Pass dal Fuorn (Ofenpass) ligger Schweizerischer Nationalpark. Den ble etablert i 1914 og er Europas første nasjonalpark. Her er et rikt dyreliv og planteliv, og nasjonalparken er godt utbygd for fotturer.
Graubünden er i språklig henseende den mest sammensatte av de sveitsiske kantonene; her taler befolkningen taler tre av de fire offisielle språkene i Sveits: tysk, italiensk og retoromansk.
Av befolkningen i Graubünden er 76 prosent i tysktalende; tysk er dominerende språk i de nordre og tettest bosatte delene av kantonen. Rundt 10 prosent av befolkningen har retoromansk som sitt hovedspråk, vesentlig i Engadin med Val Müstair (Münstertal) helt i sørøst, i deler av Vorderrheins dalføre og i enkelte sidedaler til Hinterrhein sør for Chur, for eksempel Albulas og Julias dalfører. Retoromansk har lenge vært på vikende front, og i praksis er befolkningen i det retoromanske språkområdet stort sett tospråklig med tysk som annetspråk. Rundt 13 prosent av befolkningen i Graubünden er italiensktalende, hovedsakelig i de tre sørgående dalene Val di Poschiavo (Puschlav), Val Bregaglia (Bergell) og Valle Mesolcina (Misox), alle med avløp til Po, sør for henholdsvis Passo del Bernina, Malojapass og Passo del San Bernardino. Endelig er én prosent av befolkningen i Graubünden fransktalende uten at denne gruppen kan henføres geografisk til noe spesielt område i kantonen.
Noe over halvparten (55 prosent) av befolkningen i Graubünden er katolikker og noe under halvparten (45 prosent) er protestanter (2022)
Bosetningen er tettest i Rhindalen, nedenfor sammenløpet av Vorderrhein og Hinterrhein. Her ligger kantonhovedstaden Chur, Sveits' eldste by. Befolkningen i Graubünden har stort sett vist en del lavere tilvekst enn ellers i Sveits helt siden 1870-årene.
I en sidedal til Hinterrheins dalføre finner man Sveits' høyeste beliggende landsby, Juf, på 2126 meter over havet.
Jordbruk (husdyrbruk) og turisttrafikk er svært viktige næringer. Turisttrafikken er etter tallet på gjestedøgn den største blant kantonene i Sveits. Turismen er særlig utviklet i fjellområdet nordøst for Chur (blant annet i Davos, Arosa og Klosters), i Vorderrheins dalføre (Flims, Disentis) og i Oberengadin (St. Moritz, Pontresina).
Industrien er forholdsvis beskjeden og er særlig konsentrert til Chur og Rhindalen i nærheten av byen. I dag etableres mindre industribedrifter forskjellige steder i kantonen i et forsøk på å stoppe fraflytning av ungdom.
Mellom Rhinens dalføre og Engadin går tre viktige fjelloverganger på vei: Julierpass (2284 meter over havet), Albulapass (2312 moh) og Flüelapass (2383 moh). Under Albulapass går jernbanen i tunnel mellom Chur og St. Moritz i Oberengadin, og fra Klosters går det en direkte jernbaneforbindelse via Vereinatunnelen til Scuol i Unterengadin, begge tilhørende Rhätische Bahn.
Fra Engadin fører to viktige fjelloverganger på vei til Italia: Passo del Bernina (2328 moh) og Malojapass (1815 moh). Over Passo del Bernina går også jernbanen fra St. Moritz til Tirano i Italia (Rhätische Bahn). Endelig har man to viktige fjelloverganger på vei fra Rheinwald til Italia og kanton Ticino: Splügenpass (2113 moh, grenseovergang) og Passo del San Bernardino (den gamle passhøyden 2065 moh) med ny trasé for E61 (Bellinzona–Chur) i en 6,6 kilometer lang tunnel under passet (største høyde 1644 moh).
Graubünden var opprinnelig bebodd av keltiske retere. I år 15 fvt. ble området erobret av romerne og lagt til provinsen Raetia Prima. Språket i de retiske områdene ble i de første århundrene av vår tidsregning gradvis romanisert, og det var slik det særegne språket retoromansk oppstod.
Graubünden kom senere under østgoterne. Fra 537 styrte frankerne, og da ble kristningen fullført. Ved delingen av Frankerriket kom Graubünden under det tyske (østfrankiske) rike, men beholdt en viss uavhengighet under biskopen av Chur og andre føydalherrer, så vel kirkelige som verdslige. Det fantes også frie bondekommuner.
Til forsvar mot habsburgerne sluttet de sørøstre dalene seg i 1367 sammen i Gotteshausbund. I 1395 sluttet bygdene i Vorderrheindalen seg til Oberer eller Grauer Bund. Og i 1436 sluttet de nordligste Graubünden seg til Zehngerichtebund. Disse forbundene fikk stadig større tilknytning til hverandre. De to førstnevnte sluttet i 1497 forbund med Det sveitsiske edsforbund, og i 1499 slo de den østerrikske keiseren ved Calven i Val Müstair. Dette skapte større selvbevissthet, og i 1512 ble enkelte daler i sør med italiensktalende befolkning erobret. Blant disse var Valtellina, som i 1797 ble avstått igjen. Erobringene var av stor betydning for Graubündens sentrale rolle i handelen mellom Tyskland og Italia.
I 1521 kom reformasjonen til Graubünden, og i 1524 ble de tre forbundene en statsrettslig enhet med en forfatning som gjaldt frem til 1798. Etter fransk press ble Graubünden i 1797 med i den helvetiske republikken som kanton Rätien, og ble i 1803 som kanton Graubünden forent med Det sveitsiske edsforbund. Reaksjonære krefter søkte senere å løsrive kantonen fra Sveits, men uten resultat. Forfatningen ble på 1800-tallet flere ganger endret i demokratisk retning.
På slutten av 1800-tallet foregikk sterk utbygging av samferdselen, og dette åpnet kantonen for en utstrakt turisttrafikk.
I 1938 ble retoromansk formelt anerkjent som Sveits' fjerde offisielle språk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.