rettsvitenskap

Dommer i Høyesterett er viktig materiale for rettsvitenskapen i Norge. Her tidligere justitiarius Tore Schei i 2013.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rettsvitenskap er det vitenskapelige studiet av lov og rett, og i forlengelsen av det studiet av lover med lovforarbeider, samt dommer og andre rettsavgjørelser. I Norge er det med særlig fokus på Høyesterett.

Kjernen i rettsvitenskapen er systematiske studier av nåtidens rett, herunder beskrivelse og analyse av de regler som gjelder og som blir anvendt av domstolene. Videre innbefatter det studier av begrunnelsen for reglene, og av sammenhenger og ulikheter i rettssystemet. Rettsvitenskapen omfatter også studiet av tidligere tiders rett (rettshistorie) og av internasjonal rett.

Den rettsvitenskapelige fremstilling kan være deskriptiv (dogmatisk) ved at den angir de løsninger som domstolene må antas å ville legge til grunn. Ofte går imidlertid den rettsvitenskapelige forfatter lenger ved å oppstille begrunnede løsningsforslag og anbefalinger der løsningen på et spørsmål er usikker.

Det hører også til rettsvitenskapen å underkaste regelverket en kritisk analyse som kan munne ut i reformforslag. I denne forbindelse skiller man gjerne mellom hva som er gjeldende rett (de lege lata) og hvordan retten bør være (de lege ferenda).

Disipliner

Det rettsstoffet som rettsvitenskapen beskjeftiger seg med er svært omfattende, noe som har ført til et behov for systematisering. En viktig tradisjonell sondring går mellom offentlig rett og privatrett.

Den offentlige rett omfatter reglene om:

Privatretten gjelder forholdet mellom borgerne (enkeltpersoner og selskaper). Den omfatter blant annet:

Av overgripende karakter er disipliner som rettskildelære og rettsfilosofi. Ikke-juridiske fag som står rettsvitenskapen nær, er rettshistorie, rettssosiologi og rettsøkonomi.

Historikk

Historisk har rettsvitenskapen, slik den er kjent i Vesten, sine røtter i romersk rettsvitenskap. Den klassiske romerske rettsvitenskapen utviklet seg sammen med Romerriket, og nådde sitt høyeste omkring 100–400 e.Kr. Den utmerket seg ved logisk analyse, men bygde ikke generelle systemer. Dens betydning for samtiden viste seg blant annet ved at keiser Justinian på 500-tallet tilla dens resultater lovs kraft.

En ny fremgangstid for rettsvitenskapen kom i middelalderen, med glossatorene og postglossatorene. Den neste store strømning innen rettsvitenskapen kom med renessansen og naturretten. Den historiske skole som dernest opptrådte, konsentrerte seg om det enkelte lands rett, og gled etter hvert over i begrepsjurisprudens. Etter hvert var studiet av gamle germanske rettsregler blitt tatt opp av rettsvitenskapen ved siden av studiet av romersk rett.

På 1700-tallet oppstod også en selvstendig dansk-norsk rettsvitenskap, blant annet ved Ludvig Holberg. Av grunnleggende betydning for dansk, og også norsk, rettsvitenskap på 1800-tallet var Anders Sandøe Ørsteds forfatterskap. Viktige navn i norsk rettsvitenskap på 1800-tallet og omkring århundreskiftet var Anton Martin Schweigaard og Francis Hagerup. På 1900-tallet var blant annet Torstein Eckhoff viktig med sin systematisering av rettskildelæren.

I nyere tid drives rettsvitenskapelig forskning i Norge særlig ved universitetene i Oslo og Bergen og ved UiT Norges arktiske universitet. Disse tre stedene kan man også ta mastergraden i rettsvitenskap. Det foregår også rettsvitenskapelig forskning ved andre universiteter og høyskoler hvor det er mulig å bli bachelor i faget.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anners, Erik: Den europeiske rettens historie, 1983, isbn 82-00-05843-3
  • Boe, Erik: Innføring i juss : juridisk tenkning og rettskildelære, 3. utgave, 2010, isbn 978-82-15-01634-4
  • Knophs oversikt over Norges rett, 13. utg., 2009, isbn 978-82-15-01406-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Jus generelt

Jon Gisle