lovforarbeid

Forarbeidene omfatter blant annet innstillinger til Stortinget i plenum som en stortingskomité kommer med, videre proposisjoner til Stortinget (tidligere kalt odelstingsproposisjoner), utvalgsinnstillinger, høringsnotater og referater fra debattene i Stortinget.

De viktigste forarbeidene er:

• lovproposisjoner til Stortinget, kalt Prop. L.
• stortingskomiteenes innstillinger til Stortinget, kalt Innst. L.
• referater fra debattene om lovforslaget i Stortinget og vedtakene der, se Stortingsforhandlinger.

Tidligere var Stortinget delt i to kamre. Etter først å ha blitt behandlet i den aktuelle stortingskomiteen ble proposisjonen med eventuelle endringer sendt til Odelstinget, etterpå til Lagtinget, før proposisjonen, med eventuelle endringsforslag, fikk sin avgjørende behandling av Stortinget i plenum. Etter at tokammerordningen falt vekk, går lovproposisjoner bare gjennom de ovennevnte fire stadiene i Stortinget.

Til forarbeidene hører også dokumenter som er blitt til før utarbeidelsen av lovproposisjonen, som NOUer, ekspertkomitéinnstillinger og høringsnotater.

Foruten lovteksten og høyestrettsdommer er lovforarbeidene en viktig rettskildefaktor. Lovforarbeidene kan fylle flere lovtolkingsformål. De kan illustrere den faktiske bakgrunnen til loven, også kalt historia facti. Viktigere er hva forarbeidene kan si lovtolkeren om hva som er lovens formål. Endelig kan forarbeidene forklare ord og vendinger som står i lovparagrafene. I tillegg kan lovforarbeider til én lov utgjøre etterarbeider til en annen lov, som er blitt vedtatt tidligere.

Lovforarbeider kommer til nytte for svært mange rettsregler. Det er sikker rett at det som står i lovforarbeidene, både om det som er tilsiktet med loven, og hva som er meningen med den enkelte formuleringen, etter omstendighetene kan tillegges betydelig vekt.

Ulike typer av lovforarbeider kan ha ulik vekt, alt etter omstendighetene.

• domstol
• lovgivning
• etterarbeider

• Boe, Erik M.: Innføring i juss, 3. utgave, 2010
• Boe, Erik M.: Grunnleggende juridisk metode, 4. utgave, 2020
• Mæhle, Synne Sæther og Ragna Aarli: Fra lov til rett, 2017