rettssosiologi

Rettssosiologen Thomas Mathiesen deler rettssosiologien inn i tre hovedtemaer:

• Rettens innvirkning på samfunnet
• Samfunnets innvirkning på retten
• Vekselvirkningen mellom retten og samfunnet

Dette er riktignok en forenklet framstilling av rettssosiologi. De fleste rettssosiologiske studier befinner seg i grenseland eller i flere av disse kategoriene. Man kan også tenke seg andre inndelinger av rettssosiologien. En alternativ inndeling er for eksempel gitt av Jørgen Dalberg-Larsen. I hans bok Lovene og livet deler han rettssosiologiens viktige temaer inn i to hovedkapitler under titlene: «Rettslige aktører og rettslige institusjoner» og «Rettens årsaker og virkninger».

Studier av rettens innvirkning på samfunnet for øvrig handler om hvordan lover og rettslige instanser påvirker samfunnet. Et spørsmål er for eksempel om lover fungerer slik de skal, altså om lovene fungerer i henhold til sin tilsiktede virkning i samfunnet? Noen tror at lover bare fungerer av seg selv. Det kalles ofte for lysbryterteorien – en teori om at lover automatisk får effekt i samfunnet når de vedtas. Men slik er det ikke alltid i praksis. Ofte er det slik at lover ikke virker slik de skal i praksis, eller at lover har utilsiktede virkninger. For eksempel: Da Oslo bystyre i 2005 bestemte at bare norske flagg skulle tillates i 17. mai-toget, førte det til at Oslo Flaggfabrikk ble utsolgt for samiske flagg. Det er et eksempel på en bestemmelse som fikk en åpenbar utilsiktet virkning. Men mange slike utilsiktede virkninger kan være mindre synlige og trenger mer systematisk forskning for å bringes fram i lyset. Studier av lovers tilsiktede og utilsiktede virkninger er en viktig del av rettssosiologien.

Studier av samfunnets innvirkning på retten handler om hvordan samfunnet påvirker lover og rettslige instanser. Aktuelle spørsmål er i hvilken utstrekning, og i tilfelle hvordan, påvirker samfunnsforholdene utviklingen av rettsregler og rettsavgjørelser? Hvilke påvirkninger er det som gjør at retten blir som den blir og hvordan? Hva og hvordan påvirkes måten retten blir praktisert på?

Thomas Mathiesen beskriver tre sosiologiske retninger som forklarer samfunnets påvirkning på retten: normvitenskap, opinionsperspektivet og materialitetsperspektivet. Normvitenskapen baserer seg på at rettsreglene bygger på kollektive normer i samfunnet. Disse normene endrer seg over tid og påvirkes av ulike interessegrupper.

Opinionsperspektivet tar utgangspunkt i opinionsutviklingen i samfunnet. Samfunnsmedlemmenes subjektive opplevelse, virkelighetsoppfatning og bevissthet om samfunnet og verden påvirker rettens utvikling. Det er som regel ikke snakk om individuelle subjektive opplevelseskvaliteter, men kollektive måter å forstå verden på som karakteriserer store deler av befolkningen. Hvis opinionen fikk bestemme alle lover fritt, kunne det fått alvorlige konsekvenser for minoriteter og urfolks rettigheter. Det er ikke noe klart skille mellom normvitenskapen og opinionsperspektivet.

Materialitetsperspektivet, derimot, legger vekt på de materielle forhold i samfunnet som hovedforklaring. Teknologi og andre materielle ting, og deretter produksjonsforholdene i samfunnet påvirker rettens utvikling. Når teknologien og produksjonsforholdene endrer seg forandrer også retten seg.

Studier av vekselvirkningene mellom retten og samfunnet handler om hvordan samfunnet og retten gjensidig påvirker hverandre. Thomas Mathiesen beskriver feltet slik i boken Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi (2005):

«En kan tenke seg at «årsakspilen» ikke bare går fra samfunnsnormer, opinionsklima og materielle forhold i samfunnet til rettsnormer, men også den andre veien, fra rettsnormer til samfunnsnormer, opinionsklima og materielle forhold. Rettsreglene kan godt virke tilbake og stimulere en utvikling, slik at forholdene utvikles i en gjensidig prosess, nettopp i vekselvirkning.» (side 134)

En lov som påvirker samfunnet og forandrer samfunnet kan i neste omgang påvirkes av de endrede forholdene i samfunnet, og omvendt. I videreførelsen av dette kommer spørsmålet om hvilke samfunnsendringer som skyldes loven eller andre forhold. Kan vi alltid si at det er loven i seg selv og bare den som gjør at den virker som forutsatt? Ofte vil det være andre samfunnsforhold som trekker i samme retning. Hva hvis en lov ikke virker som forutsatt? Er det for liten kunnskap om bestemmelsen, og i så fall hvorfor? Har det vært for lite press fra frivillige organisasjoner, og i så fall hvorfor? Er bestemmelsen for uklar og vag? Har det kanskje noe å gjøre med manglende sanksjonsmidler og straff hvis noen bryter loven? Hvis en eller flere lover ikke har effekt i samfunnet, hva har det å si med hensyn til respekten for lover generelt i samfunnet? Alle disse spørsmålene er viktige for rettssosiologien.

• sosiologi
• rettsfilosofi
• rettsøkonomi
• rettshistorie

• Masterprogram i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo
• Oñati International Institute for the Sociology of Law

• Aubert, Vilhelm (1968). Rettssosiologi
• Kristiansen, Bettina Lemann og Dalberg-Larsen, Jørgen (2005). Lovene og livet: En retssociologisk grundbog, femte utgave. København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag.
• Deflem, Mathieu (2008). Sociology of Law: Visions of a Scholarly Tradition. New York: Cambridge University
• Hydén, Håkan (2002). Rättssociologi som rättsvetenskap. Lund: Studentlitteratur
• Mathiesen, Thomas (2005). Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi. Oslo: Pax Forlag A/S