puritanere

Puritanere var en protestantisk retning i England på 1500- og 1600-tallet. Puritanerne ivret for kirkens renhet (puritas), det vil si at de ville avskaffe alle rester av katolisismen i kirkelige seremonier, presteklær og lignende.

Radikale engelske protestanter hadde vært i eksil på det europeiske fastlandet under Maria 1 den blodiges styre. Der hadde de blitt kjent med den reformerte gudstjenesten. Da de vendte hjem under Elizabeth 1, forsøkte de å gjennomføre sine idealer i den engelske kirken, men ble møtt med kraftig motstand. Parlamentet vedtok strenge lover som sikret liturgisk uniformitet, det vil si at alle skulle følge de samme reglene i gjennomføringen av gudstjeneste. Med dette satte de en stopper for puritanernes framstøt. Umedgjørlige prester ble avsatt. Noen av puritanerne kom i opposisjon til den engelske statskirken og ble presbyterianere eller kongregasjonalister.

Mange puritanere flyktet til kontinentet eller til Amerika. De som ble igjen, fikk stor innflytelse ved at de var pågående for å vinne tilhengere, men også ved sin alvorlige moralske oppførsel. I 1640-årene ble de et politisk parti som fikk makten i Det lange parlament. Deres politiske og åndelige leder var her Oliver Cromwell. Han fremstod på mange måter som en profet og en ny Kristus-skikkelse for de troende.

Etter gjenopprettelsen av kongedømmet i 1660 mistet puritanerne mye av sin makt og innflytelse. Uniformitetsakten fra 1662 gjorde dem til dissentere, og de fikk først fri religionsutøvelse ved en lov om religiøs toleranse i 1689. Det lavkirkelige partiet i den engelske statskirken (den anglikanske kirke) nedstammer fra puritanerne.

Puritanernes åndsretning er en streng og snever oppfatning av religion og moral, der Det gamle testamentet spiller en stor rolle. Blant annet gjelder det oppfatningen av søndagen som de kristnes «sabbat», en dag da all virksomhet og fornøyelser er forbudt. I puritanismen er det blitt lagt stor vekt på at de troende skal følge Guds lov, slik at det er synlig for alle. Guds lov fant man ikke bare i Det nye, men også i Det gamle testamentet.

Forskere som sosiologen Max Weber, teologen Ernst Troeltsch og historikeren Richard Tawney hevdet at puritanismen og kalvinismen er noen av røttene til kapitalismen. Særlig Weber har pekt på betydningen av den protestantiske kallsetikken om at man skulle arbeide og skape virksomheter til ære for Gud. Sammenhengen mellom fremveksten av kapitalismen og kallsetikken har vært diskutert blant forskere i mer enn 100 år, men er fortsatt omstridd. Uenigheten dreier seg først og fremst om Weber og andre har tillagt kallsetikken for stor betydning for fremveksten av kapitalismen.