lovgivende makt – Store norske leksikon

Lovgivende makt er myndigheten til å vedta, endre og oppheve lover. I henhold til maktfordelingsprinsippet skilles det mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Lovgivende makt tilligger vanligvis nasjonalforsamlinger og parlamenter, som gjerne også har enerett til å ilegge skatter og avgifter, vedta budsjetter og bevilgninger, og godkjenne traktater og krigserklæringer.

I Norge er det Stortinget som er den lovgivende makt, i Danmark er det Folketinget, i Storbritannia Parlamentet og i USA Kongressen.

Den lovgivende makt i Norge

I Norge blir den lovgivende makt (Stortinget) valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen retningslinjer for hva den dømmende makt (domstolene) kan foreta seg, og gjennom parlamentarismen har folket også kontroll over den utøvende makt (Kongen via regjeringen). Stortinget er formelt tildelt den lovgivende makt gjennom Grunnloven § 49, som sier at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.».

Etter at Norge undertegnet EØS-avtalen, er det i praksis ikke alltid Stortinget som er den lovgivende makt, for EØS-avtalen medførte overføring av noe suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen vedrørende håndhevelse av konkurransereglene. Stortinget er gjennom avtalen også forpliktet til å innføre EU-direktiv i norsk rett og har på denne måten fått begrenset sin lovgivende makt.

Den lovgivende makt i EU

Europaparlamentet deler den lovgivende makten i EU sammen med Rådet for Den europeiske union. Representantene velges for fem år ved direkte valg.

Den lovgivende makt i Danmark

I Danmark er både den lovgivende makt og den utøvende makt er samlet i Folketinget. Dette følger ikke helt ideen om maktens tredeling, som Charles Montesquieu opprinnelig definerte den. I Danmark er kongemakten prinsipielt overhode for den lovgivende makt (og den utøvende makt). Den sittende konge eller dronning skal godkjenne Folketingets lovforslag og utnevne statsministeren. Denne deltagelse i den lovgivende makt er dog bare formelt og ikke av reell karakter, det er ennå aldri skjedd at kongemakten ikke har underskrevet en lov eller godkjent den utvalgte regjeringen.

Den lovgivende makt i Storbritannia

Lovgivende makt utøves av det britiske parlamentet. Parlamentet består av monarken som overhode og to kamre – Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords). Underhuset blir valgt ved flertallsvalg i enmannskretser.

Den lovgivende makt i USA

Kongressen er USAs nasjonalforsamling og den lovgivende makten. Den er på mange måter bygd opp på samme måte som den britiske nasjonalforsamlingen. med ett underhus og et overhus. Forslag til lovendringer kommer først opp i Representantens hus, deretter sendes det til Senatet som kan forkaste eller godkjenne forslaget. Ved spesielle anledninger har presidenten i USA til slutt anledning til å overprøve lovforslaget – men dette skjer i svært få tilfeller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

3. september skrev Jon Gisle

Siden det er et avsnitt om lovgivende makt i Danmark og i Storbritannia, burde det ikke da være et tilsvarende avsnitt om Sverige - og gjerne også om Finland?
Mvh Jon Gisle
jusmedarbeider

3. september svarte Dag Einar Thorsen

Ideelt sett, ja. Denne artikkelen er uforandret fra da SNL overtok den fra jusleksikon, og det er bare å sende inn endringsforslag, helst av en allmenn karakter som ikke krever jevnlige oppdateringer.

Beste hilsen,

Dag Einar Thorsen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Politisk teori

Dag Einar Thorsen

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge