regjeringen

Regjeringen kan enten bestå av ett parti og dermed utgjøre en ettpartiregjering eller være en koalisjonsregjering med representanter fra flere partier.

Uavhengig av om regjeringen består av ett eller flere partier, kan den ha et flertall eller mindretall av de 169 representantene på Stortinget bak seg. Den kan altså være en flertallsregjering eller en mindretallsregjering. Det henger sammen med at Norge har et parlamentarisk system og regjeringen dermed utgår fra Stortinget.

• Les mer i artikkelen om parlamentarisme og om Norges politiske system.

Siden 1945 har Norge hatt alle regjeringskombinasjoner. Regjeringen Solberg (2013-2021) var en koalisjonsregjering med mindretall i Stortinget inntil Kristelig Folkeparti ble med i regjeringen. Da fikk regjeringen flertall i Stortinget. Regjeringen Stoltenberg (2005–2013) var en koalisjonsregjering med flertall. Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 til 2001 var en ettpartiregjering med mindretall. Fra 1945 til 1961 satt Arbeiderpartiet alene i regjering med flertall i Stortinget.

• Her finner du listen over Norges statsministre.

Ifølge maktfordelingsprinsippet er regjeringen én av de tre statsmaktene:

• Regjeringen er den utøvende makt
• Stortinget er den lovgivende og bevilgende makt
• Domstolene er den dømmende makt

Mer konkret har regjeringen ansvar for følgende oppgaver:

• Regjeringen foreslår statsbudsjett for Stortinget (St.prp.1).
• Regjeringen foreslår nye lover for Stortinget.
• Regjeringen iverksetter de lovene og tiltakene som Stortinget bestemmer.
• Regjeringen lager retningslinjer og forskrifter til lovene som Stortinget har vedtatt.
• Regjeringen har ansvaret for statens virksomheter, som sykehus, universitet, forsvaret.
• Regjeringen håndterer utenrikspolitikken.
• Regjeringen har ansvar for statens eierskap i bedrifter og for Statens pensjonsfond – utland (oljefondet).

Norge har negativ parlamentarisme. Det betyr at regjeringen ikke trenger uttrykt tillit hos Stortinget, men derimot fravær av mistillit. Regjeringen sitter inntil den selv søker avskjed eller til Stortinget vedtar et mistillitsforslag.

I land med positiv parlamentarisme trenger et flertall av representantene i parlamentet å gi sin uttrykte støtte til regjeringen. Forskere mener at fraværet av en slik ordning er med på å svekke regjeringens stilling i forhold til Stortinget.

Grunnlaget for å danne regjering får partier ved å få tilstrekkelig med stemmer ved stortingsvalg, som ved hjelp av en delingsmetode resulterer i et tilstrekkelig antall representanter på Stortinget. Stortingsvalget skjer hvert fjerde år og det skal fordeles 169 mandater.

Etter valget forandrer styrkeforholdene seg i Stortinget. Hvis regjeringspartiet eller -partiene er svekket, hender det at regjeringen søker avskjed. Da vil statsministeren foreslå en ny statsministerkandidat for Kongen. Dette kan være lederen for det største partiet eller lederen for en koalisjon av partier.

Norge har et flerpartisystem hvor ett parti sjelden får flertall alene. Derfor består regjeringen ofte av flere partier. Dette kalles koalisjonsregjeringer. Om regjeringen er en flertallsregjering, så sitter den relativt trygt og den får mer effektivt gjennomslag for sine saker. Om regjeringen er en mindretallsregjering, må den søke støtte hos andre partier fra sak til sak.

Sammenliknet med andre land har regjeringen i Norge få maktmidler overfor Stortinget. Den kan for eksempel ikke skrive ut nyvalg. Et maktmiddel en mindretallsregjering har til rådighet, er å stille kabinettsspørsmål. Det betyr at regjeringen truer med å gå av hvis Stortinget ikke stemmer for den aktuelle saken. Om det ikke finnes et regjeringsklart alternativ, vil Stortinget nødig felle regjeringen. Det er likevel en risikabel strategi. Regjeringen Bondevik måtte i 2000 gå av etter å ha stilt kabinettsspørsmål om svekkelse av forurensningsloven som åpnet for opprettelse av gasskraftverk.

Statsministeren er sjefen i regjeringen. Med seg har hun statsråder (ministere) som har ansvar for hvert sitt departement, for eksempel finansministeren i Finansdepartementet eller kulturministeren i Kulturdepartementet.

Ifølge Grunnloven skal regjeringen bestå av statsministeren og minst sju departementer og ministre. Antallet departementer og ministre varierer, også innenfor en regjeringsperiode. Statsråder kan bytte departement eller byttes ut. Regjeringen Støre har 16 departementer og 19 statsråder (inkludert statsministeren og utenriksministeren), inkludert Statsministerens kontor.

De faste møtene til regjeringen er statsråd og regjeringskonferanse.

Regjeringen møtes til statsråd på slottet hver fredag. Her fører Kongen forsete. Det betyr at han formelt er sjefen. Statsråd spiller ingen reell rolle fordi alle saker er avgjort når de kommer opp her. Mange av de viktigste sakene kommer heller ikke opp i statsråd, men behandles i regjeringskonferanse.

Det politisk viktigste møtet er regjeringskonferansen. Regjeringskonferansene holdes normalt mandager og torsdager, og det er forberedende statsråd torsdag. Her fører statsministeren forsete.

De avgjørelsene som fattes i statsråd, kalles kongelige resolusjoner. De signeres av Kongen, men må kontrasigneres av statsministeren: Kongen skal være ansvarsfri. Statsråder som er uenige i avgjørelser som fattes i statsråd, må få sin uenighet, kalt dissens, protokollført for å unngå konstitusjonelt ansvar.

Regjeringen har opplysningsplikt overfor Stortinget. Det vil si at regjeringen plikter å gi alle opplysninger som er nødvendig for behandling av saker den fremmer for Stortinget. Opplysningsplikten innebærer også et forbud mot å gi uriktige eller villedende opplysninger til Stortinget.

Stortinget er kontrollorgan for regjeringen og kan i prinsippet kontrollere alle sider ved regjeringens og forvaltningens arbeid. De må for eksempel kontrollere at regjeringen faktisk bruker pengene slik Stortinget har vedtatt.

De kontrollerer regjeringen blant annet ved å stille spørsmål i spørretimen og gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen.

• Stortinget
• Domstol
• Regjeringen Støre
• Norges politiske system

• Regjeringen.no
• Stortinget.no: Maktfordeling
• Stortinget.no: Parlamentarisme

• Lovdata: Instruks for regjeringen
• Lovdata: Grunnloven