land – Store norske leksikon

Plassering av Norge med naboland rundt, kart — Kart over Norge og nabolandene. Norge er både et land og en stat.

Norge og naboland

Av Store norske leksikon.

Lisens: CC BY NC 4.0

Et land er del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, og som utgjør et geografisk avgrenset område. Et land kan være et politisk-administrativt område eller territorium med felles styre, som for eksempel en stat eller delstat, men trenger ikke være det. Norge er et eksempel på et land.

Som geografisk område kan et land være skilt fra andre land enten med fysiske avgrensninger som havområder, elver og innsjøer eller fjellkjeder, eller så kan grensene for landet være dannet av tradisjonelle oppfatninger, internasjonale traktater eller politiske beslutninger som definerer grensene for landet. Det kan også være definert kulturelt, som et område der de fleste innbyggere tilhører et bestemt folk eller en nasjon. Dersom et land kontrolleres av og utgjør territoriet til en stat dominert av en enkelt folkegruppe, omtales enkelte ganger landet som en nasjonalstat. Norge kan være et eksempel på en slik nasjonalstat, selv om det her finnes flere nasjonale minoriteter av ulik størrelse.

I dagligtale, og også i noen offisielle sammenhenger, kan ord som land, stat og nasjon brukes som synonymer, selv om det i andre sammenhenger kan være forskjeller i betydning mellom de tre ordene. For eksempel er FN en sammenslutning av stater som ofte omtales som medlemsland, mens organisasjonens fulle navn er De forente nasjoner, selv om noen av medlemlandene er flernasjonale stater.

Stater med flere land, og land med flere stater

I enkelte forbundsstater som Tyskland og Østerrike omtales gjerne delstatene som Land (i flertall Länder på tysk). Det samme gjelder i flernasjonale stater med visse føderale trekk som Kongeriket Nederlandene, som består av Nederland, Aruba, Curaçao og Sint Maarten, omtalt i offisielle sammenhenger som fire land (i flertall landen på nederlandsk). Også i Storbritannia blir de fire landene England, Wales, Skottland og Nord-Irland gjerne omtalt som «del-land» av Storbritannia, eller constituent countries på engelsk. Grønland og Færøyene er andre eksempler på land med utstrakt grad av indre selvstyre, men som likevel er en del av Danmark.

I andre forbundsstater som USA og Russland er denne begrepsbruken snudd på hodet. I disse landene er det gjerne hele føderasjonen som omtales som et land, mens delstatene blir omtalt som stat eller føderalt subjekt.

Land som ikke er stater eller delstater

Ikke alle land er stater eller delstater. Palestina er for eksempel et land eller landområde langs kysten i det østlige Middelhavet som har vært definert og avgrenset på ulikt vis i over to tusen år, og som i dag ikke er en stat eller en delstat. I stedet er det tidligere mandatområdet Palestina i dag delt mellom staten Israel og områder for palestinsk selvstyre på Vestbredden og Gaza-stripen.

Kurdistan, eller «kurdernes land» om vi oversetter fra kurdisk til norsk, er et annet eksempel på et land som ikke er en stat eller delstat, og som i stedet er kulturelt og tradisjonelt definert som kjerneområdet for kurdisk bosetting. Flertallet av befolkningen i Kurdistan er kurdere og kurdisktalende, men som landområde har det til nå ikke hatt klart definerte grenser. I hovedsak ligger Kurdistan i grenseområdene mellom de internasjonalt anerkjente statene Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Det finnes riktignok et selvstyrt område i Irak og en provins i Iran som bærer navnet Kurdistan, men dette utgjør bare relativt små deler av kjerneområdet for kurdisk bosetting, og mange kurdere har i over et århundre kjempet for selvstendighet eller selvstyre for «sitt» land.

I slike omstridte områder vil ofte ulike sider i konflikten omtale samme land eller område med ulike navn, og bare i varierende grad omtale et bestemt område som et land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Politiske begreper

Dag Einar Thorsen

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge