Sint Maarten

Terrenget er kupert med åser og daler. Høyeste punkt er Mount Flagstaff, 386 meter over havet. Kysten er innskåret med mange bukter og nes; det er flere sandstrender. I vest ligger Simpson Bay-lagunen, den største innlandslagunen i Karibia. Great Salt Pond, en 2,25 kvadratkilometer stor saltvannsinnsjø, ligger rett nord for Philipsburg. Nature Seaside Park er 30 mål med uberørt natur.

På sørsida av Simpson Bay-lagunen og ved enkelte saltvannsdammer vokser rød mangrove. I innlandet finnes blant annet tornebusker og kaktusarter.

Av opprinnelige pattedyr er det tre flaggermus-arter, og ved kysten svømmer det flere hvalarter. Fuglelivet er rikt: Ved Great Salt Pond er det blant annet brunpelikan, flere hegrearter, lattermåke, hvitkinnand, stivhaleand og karibsothøne. Det er mange fiskearter, fra multe i lagunene til korallsrevsfisker, blant annet i og ved The Proselyte Reef utenfor Great Bay. I havet er det blant annet haier, tunfisk, dolfin, wahoo og havskilpadder.

Sint Maarten har tropisk klima med monsuner og ei tørr årstid fra januar til april og regntid fra august til desember. Vindretningen er hovedsakelig fra øst eller nordøst. Temperaturene er stabile året rundt, og sjelden over 35 °C eller under 20 °C. Varmeste måned er august og kaldeste måned er februar. Årsnedbøren er cirka 1045 millimeter, minst i mars og mest i november. Sint Maarten er utsatt for orkaner i juli-november.

Mesteparten av befolkningen bor ved kysten. De mest folkerike områdene er Lower Prince’s Quarter nord for Philipsburg og Cul de Sac (2016). Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 80,6 år for kvinner og 75,8 år for menn.

41,9 prosent av befolkningen er protestanter, romersk-katolikker utgjør 33,1 prosent og hinduer 5,2 prosent, andre kristne 4,1 prosent, Jehovas vitner 1,7 prosent, evangelisk kristne 1,4 prosent, muslimer og jøder 1,1 prosent, og andre 1,1 prosent. 7,9 prosent av befolkningen er uten religiøs tilknytning (2011).

Engelsk og nederlandsk er offisielle språk. Engelsk er det mest utbredte språket, og er førstespråket til 67,5 prosent av befolkningen. 12,9 prosent av befolkningen snakker spansk, 8,2 prosent snakker kreolsk (Saint Martin English), 4,2 prosent nederlandsk, 2,2 prosent papiamento og 1,5 prosent fransk (2016).

Sint Maarten er et land i det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene, og har fullt sjølstyre i indre anliggender, mens Nederland har ansvaret for forsvar og utenrikssaker. Landet har ingen administrative inndelinger.

Kong Willem-Alexander er statsoverhode, og er representert av en guvernør (Ajamu Baly) for seks år, som kan gjenvelges én gang. Sint Maarten har et parlament (Staten van Sint Maarten; Parliament of Sint Maarten), som har ett kammer med 15 medlemmer valgt for fire år; disse er fordelt på fire politiske partier. Regjeringa blir utnevnt av statsministeren, som vanligvis er lederen for majoritetspartiet.

Før europeerne ankom, var øya bebodd først av arawaker, senere av kariber. Den første europeeren som så øya var Kristoffer Columbus i 1493, da han var på sin andre reise til Vestindia. Han døpte øya Isla de San Martin etter Martin av Tours, ettersom det var helgenens festdag 11. november. Columbus gjorde krav på øya for Spania, men gikk ikke i land, og spanjolene prioriterte øya lavt.

To andre europeiske makter var mer interesserte: Frankrike, som ville kolonisere øyene mellom Bermuda og Trinidad, og Nederland, som fant at øya lå midtveis mellom Nieuw-Amsterdam (New York) og Brasil.

Nederlendere opprettet en koloni på Sint Maarten i 1631 og bygde Fort Amsterdam til beskyttelse. Jan Claeszen Van Kampen ble første guvernør og Det nederlandske vestindiakompaniet utnyttet saltforekomstene. Franske og britiske bebyggelser oppsto andre steder på øya. Spanjolene gjenerobret øya i 1633, men ble plaget av nederlenderne, og spanjolene oppga den. Nederlendere og franskmenn gjenopprettet sine bebyggelser: Franske kolonister kom fra Saint Kitts og nederlandske fra Sint Eustatius.

I 1648 signerte nederlenderne og franskmennene Concordia-traktaten, som trakk opp ei grense og delte øya i to. Forholdet mellom partene var likevel til tider anspent, og mellom 1648 og 1816 endret konflikter grensa hele 18 ganger. Begge parter importerte slaver hit fra Afrika til å arbeide på plantasjene, der det ble dyrket bomull, sukker og tobakk.

I 1795 ble Nederland en satellittstat under det revolusjonære Frankrike, og hele øya kom nå under fransk kontroll. I 1816 ble de nåværende grensene etablert. Den slaveribaserte plantasjeøkonomien fortsatte fram til midten av 1800-tallet. I 1848 avskaffet Frankrike slaveriet i alle koloniene sine, deriblant Saint Martin, med den følge at slavene på Sint Maarten protesterte og truet med å flykte til fransk side og søke asyl der. Dermed avskaffet nederlandske myndigheter slaveriet her, femten år før Nederland avskaffet det i resten av koloniene sine. Dette førte til svekkelse av plantasjedriften og økonomisk nedgang.

I 1919 ble Sint Maarten forent med Sint Eustasius og Saba som Bovenwindse Eilanden. I 1939 ble Sint Maarten erklært som tollfri havn. Satsing på turisme begynte i 1950-årene og befolkningen økte samtidig. Immigranter fra andre områder i Karibia og USA, Europa og Asia gjorde at den innfødte befolkningen kom i mindretall.

Fram til 1954 var Sint Maarten og de andre fem øyene nederlandske kolonier, men dette året ble de omorganisert til De nederlandske Antiller. Dette var en føderasjon som utgjorde Kongeriket Nederlandene sammen med Nederland og Surinam. Sint Maarten fikk dermed en betydelig grad av indre selvstyre. Føderasjonen begynte å komme under debatt tidlig på 2000-tallet, og i 2000 stemte befolkningen på Sint Maarten for å bli et selvstyrt land innenfor kongeriket. Dette ble gjennomført da De nederlandske Antiller ble oppløst i 2010, og Sint Maarten ble konstitusjonelt likeverdig med Aruba, Curaçao og Nederland.

Sint Maartens’ økonomi har sterk hovedvekt på turisme, som står for over åtti prosent av BNP. 2,3 millioner turister ankom i 2013, av dem 1,8 millioner med cruiseskip og omkring en halv million med fly. Sint Maarten har flere spillemaskiner per innbygger enn noe annet land i verden. Resten av BNP utgjøres av industri, mest lettindustri, mens jordbruk og lokalt fiske utgjør under én prosent. Det viktigste jordbruksproduktet er sukker, som også er største eksportprodukt. Nesten alle matprodukter, produserte varer og energi må importeres.

Valuta er antillansk gylden = 100 cent. Amerikanske dollar brukes også.

Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 4–18 år. Det er seks barneskoler (6–12 år), seks videregående skoler, og tre universiteter: University of St Maarten (USM) i Philipsburg og American University of the Caribbean School of Medicine. I 2013 flyttet University of Sint Eustatius sin campus til Cole Bay i Sint Maarten.

Det er fire fjernsynsstasjoner og flere radiostasjoner; PJD2 sender i to kanaler, samt tre dagsaviser.

Kjente kulturpersoner er blant annet poeten og novelleforfatteren Lasana M. Sekou (1959–) og maleren Roland Richardson (1944–), «den karibiske impresjonismes far».

Calypso, merengue, soca, zouk, reggae og stringband er populære musikkformer.

Baseball, cricket og fotball er utbredte sportsgrener blant innbyggerne. Turister deltar mest i sportsfiske, vannsport (blant annet dykking og seiling) og golf.

The Grand Carnival foregår med parader og musikk i april-mai hvert år.

• Antillene
• De nederlandske Antiller
• Karibia
• Nederlands historie

• CIA The World Factbook: Sint Maarten