Kjever er gripe- og/eller tyggeredskaper som sitter omkring munnåpningen hos dyr.
kjever
Kjever. Anlegg til hodeskalle hos pattedyrfoster. Hjerneskallen består av den opprinnelige bruskkapselen og av dekk-knokler som slutter seg til. Ansiktsskjelettet danner kjever, tungeben, øreben og strupehode. I–VI angir nummer på «gjellebuer».
Virveldyr
Hos virveldyr er kjevene brusk- eller benstrukturer som omslutter og begrenser munnåpningen og er forsynt med tenner. Virveldyr med kjever, Gnathostomata, er skilt fra Agnatha, primitive kjeveløse virveldyr. Rundmunner hører til blant primitive kjeveløse virveldyr.
Hornskjeder på overkjeven og underkjeven i stedet for tenner forekommer hos en del virveldyr (skilpadder, fugler, kloakkdyr) og danner nebb.
Dannelse
Skjelettet i hodeskallen består av to hoveddeler som anlegges uavhengig av hverandre:
- hjerneskallen, som er en kapsel omkring hjerne og høreorgan
- ansiktsskjelettet, som omgir inngangen til fordøyelses- og åndedrettsorganene
Virveldyrenes ansiktsskjelett kan spores tilbake til en dobbeltsidig serie bueformede rekker av små skjelettstaver som anlegges omkring fosterets fortarm. Hos fiskene blir første bue (I) til kjevebue, de øvrige buene (II–VI) blir gjellebuer; hos bruskfisker (haier, skater og havmus) består samtlige buer hele livet av brusk.
Virveldyr utstyrt med kjever har første bue (I), kjevebuen, opphengt på hjerneskallen ved hjelp av annen bue (II), tungebensbuen.
Det skjer en forbening av buene hos høyere virveldyr, dels ved at den opprinnelige brusken erstattes med ben, dels ved påleiring av ben, såkalte dekknokler, formet på bindevevsgrunnlag. To ben i kjevebuen, kvadratbenet (quadratum) og leddbenet (articulare), er leddet til hverandre og besørger underkjevens bevegelighet mot overkjeven. Dette primære kjeveleddet er beholdt hos alle virveldyr unntatt pattedyrene. Pattedyrenes ben i underkjeven (mandibula) er redusert til bare å omfatte det tannbærende os dentale, som danner et sekundært kjeveledd med skjellbenet (squamosum). Dette er en dekknokkel som inngår i hjerneskallens tinningben.
Fra og med benfisk inngår i overkjeven (maxilla) to parete dekknokler, overkjeve- og mellomkjevebenet (maxillare og premaxillare), som bærer tenner og er med og danner munntaket. Munnåpningen forlegges dermed til hodets fremende. Hos pattedyrene er leddbenet frigjort fra underkjeven og blir liggende i mellomøret som ørebenet hammeren. Også kvadratbenet følger med ved denne omplasseringen og blir til ørebenet ambolten. Det opprinnelige, primære kjeveleddet utgjør hos pattedyr forbindelsen mellom disse ørebenene.
Pattedyrenes tredje øreben, stigbøylen, kommer fra øverste del av tungebensbuen. Pattedyrenes tungeben utvikles fra annen (II) og tredje (III) bue. Rester av fjerde (IV) og femte (V) bue vokser sammen og danner strupehodets skjoldbrusk, mens sjette (VI) bue gir opphav til strupehodets ringbrusk.
Virvelløse dyr
Kjever hos virvelløse dyr er gripe- og tyggeredskaper av kitinlignende stoffer (som hos blekksprut, børstemark, krepsdyr, insekter) eller av kalkholdige stoffer (som hos sjøpiggsvin). Blekksprutenes kjever er en nebblignende dannelse omkring munnåpningen.
Hos børsteormer, krepsdyr og insekter utgjør kjevene parete vedheng omkring munnåpningen. For krepsdyr og insekter benyttes betegnelsene mandibler (overkjever, egentlige kjever) og maxiller (underkjever, hjelpekjever).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.