kloakkdyr

Artene i familien legger egg som ruges før de klekker, derfor regnes kloakkdyr som en søstergruppe til alle andre pattedyr. Splittelsen mellom eggleggende pattedyr og pattedyr som føder levende unger oppstod for 175 millioner år siden. Selv om kloakkdyrene legger egg, oppfostrer hunnen ungene på melk. Produksjon av melk oppstod antakelig for hele 250 millioner år siden, sammen med pels og kroppsvarme. Kloakkdyrenes egen historie er rundt 110 millioner år gammel, og det er mulig at de to familiene skilte lag allerede så tidlig.

De nålevende artene lever i Australia, på Ny-Guinea og noen nærliggende øyer, men et fossilt nebbdyr (rundt 62 millioner år gammelt) er funnet i Patagonia, Sør-Amerika. Dette tyder på at kloakkdyrene på den tiden var utbredt fra Sør-Amerika til Australia, via Antarktis.

Kloakkdyrenes opprinnelse og slektskap med andre pattedyr er fortsatt under diskusjon.

Det å legge egg regnes som en primitiv karakter hos pattedyr, men kloakkdyrene har levd veldig lenge og er blitt veldig spesialiserte i flere egenskaper. De har derfor en blanding av primitive og spesialiserte trekk. Eggets skall er læraktig og ikke hardt. Kloakkdyrene har melkekjertler som produserer melk, men ingen spener. Melken siver ut av porer i huden og ungene slikker den i seg. Ungen er svært liten og underutviklet når den klekkes, men frambeina er relativt godt utviklet slik at den kan krabbe og holde seg fast.

Ordet «kloakk» henviser til at dyrene har en felles åpning for tarmkanal, urinledere og kjønnskanaler, som alle ender i et felles rom med kun én åpning ut av kroppen. Knoklene i skulderbuen regnes også som primitive, kloakkdyrene har ekstra knokler som andre pattedyr mangler. Hjernen hos kloakkdyr, som hos pungdyr, mangler nerveforbindelsen mellom de to halvdelene (corpus callosum) som finnes hos placentadyr. Dagens kloakkdyr mangler tenner, bortsett fra at unger hos nebbdyret har melketenner en periode.

• pattedyr
• pattedyrenes evolusjon