jomfru

Hva som regnes som jomfrudom avhenger av hva som regnes som sex eller samleie. I noen religiøst konservative miljøer må en kvinne unngå all kontakt med menn utenfor familien for å bli oppfattet som «jomfruelig». I andre miljøer er det stor uformell aksept for at ugifte driver med aktiviteter som i de fleste andre sammenhenger forstås som sex. Dette gjelder for eksempel oralsex, analsex og gjensidig onani, som i disse miljøene i forskjellig grad ikke defineres som sex mellom ugifte partere av motsatt kjønn, og slik kan utøves uten at noen forstås som å «miste jomfrudommen».

Flere historiske religioner hadde det tradisjonelle mønsteret med at bare kvinner må være jomfru før ekteskapet, blant annet gresk og romersk religion. Gammel egyptisk og norrøn religion representerer her unntaket, hvor det syntes å ha vært lite restriksjoner for ugifte kvinner som ikke var jomfruer.

Jomfrudoms rolle i religion speiles noen ganger i troen på ulike overnaturlige skikkelser og forestillinger. Enkelte gudinner var evige jomfruer, slik som de greske jomfrugudinnene Athene, Artemis og Hestia. Disse tre ble senere identifisert med de romerske Minerva, Diana og Vesta, selv om kulten forble forskjellig. Vestalinnene, de jomfruelige prestinnene som hadde ansvaret for å passe på Vestas ild, hadde en spesielt sentral rolle i romersk religion.

Ifølge Snorre ender alle kvinner som dør ugifte som ledsagere til gudinnen Gjevjon, som han beskriver både som møy og som hustru som får flere barn.

Det israelittiske og tidlige jødiske samfunnet speilet i Den hebraiske bibelen, behandlet menns førekteskapelige jomfrudom som irrelevant, mens kvinner som ikke var jomfru når de giftet seg skulle steines. Det tilsynelatende misforholdet mellom kjønnene ble likevel løst ved at kvinner som forble ugifte, ikke ble straffet for å ha mistet jomfrudommen, slik at kvinnelige prostituerte ble akseptert som seksuelle partnere for menn.

I senere jødisk tradisjon ble påbudet om at kvinner må være jomfru ved ekteskapsinngåelse beholdt, men ikke kravet om dødsstraff. Både menn og kvinner ble forventet å gifte seg, så livslang jomfrudom var ikke et ideal.

I dagens jødedom videreføres det mer tradisjonelle mønsteret blant mer ortodokse grupper, mens mer liberale og sekulære miljøer har i forskjellig grad større aksept for at kvinner mister jomfrudommen før de gifter seg.

Den bibelske Gud, slik han dyrkes i jødedom, kristendom og islam, er også jomfru. Hans jomfrudom vektlegges derimot sjelden, idet hans seksuelle avholdenhet i større grad synes å være forbundet med hvordan han er hevet over alt menneskelig. Opprinnelig kan den jødiske Gud likevel ha vært seksuelt aktiv, idet 1. Mosebok viser til «gudesønner» og Gud i tidlige ikke-bibelske kilder noen ganger fremstilles med Ashera som sin partner.

I kristendommen har jomfrudom tradisjonelt en svært sentral posisjon knyttet til forestillinger om skapelsen og frelsen. Mennesket mistet sin opprinnelige udødelighet og jomfruelighet med syndefallet, og ble avhengig av sex for å kunne leve videre som art. Ifølge kristendommen reverserte Jesus og jomfru Maria dette. Ved å føde Jesus ved jomfrufødsel la Maria til rette for at Jesus kunne forvandle sin dødelige kropp til å bli fysisk udødelig da han gjenoppsto etter sin død. Alle som følger Jesus, får ifølge Bibelen samme udødelighet som ham ved den endelige oppstandelsen ved Jesu tilbakekomst ved historiens slutt, hvoretter all seksuell aktivitet vil opphøre. Ved å bevare jomfrudommen, speiler man slik både hvordan mennesket opprinnelig ble skapt før syndefallet og den udødelige oppstandelseskroppen. Som de optimale forbildene forble både Jesus og Maria jomfruer i evig tid ifølge kristen tradisjon. Jomfrudom har derfor tradisjonelt høy verdi innenfor kristendommen.

Paulus mente at alle helst burde avstå fra sex og at ekteskapet bare var en nødløsning for dem som ikke klarte dette. At jomfrudom ble sett som religiøst forbilledlig, er grunnen til at seksuell avholdenhet er regelen i klosterordener og for katolsk og høyere deler av ortodokst presteskap. Enkelte av de tidligste kristne gruppene, så vel som senere shakere og skoptsere, fulgte opp dette med et absolutt krav om å avstå fra sex.

Forestillingen om at kvinnelig jomfrudom innebar en grunnleggende annerledes fysikk ble speilet i mytiske forestillinger. Et eksempel er en forestilling fra middelalderen om at en vill enhjørning kun blir rolig og medgjørlig i møte med en jomfruelig kvinne. At jomfruer var spesielt utsatt for å bli bortført av drager og andre monstre i legender og eventyr, indikerer en lignende forståelse.

I praksis har verdsettelsen av jomfrudom bare vært fastholdt overfor kvinner i samsvar med det mer tradisjonelle mønsteret. Dette kjønnsskjeve synet speiles også i hvordan flere kvinner er blitt helligkåret primært fordi de har insistert på å bevare jomfrudommen, når dette har vært en utfordring. Enkelte helgenlegender forteller om mirakuløse hendelser når fromme jomfruer forsvarer sin status. Et eksempel er legenden om da ikke en gang et oksespann klarte å dra den jomfruelige Lucia til et bordell.

Med reformasjonen fikk livslang jomfrudom liten eller negativ verdi og ble erstattet med fokus på at alle burde gifte seg. Kravet om å avstå fra sex før ekteskapet, i praksis gjerne bare for kvinner, ble samtidig sterkere.

I dag er det store forskjeller i synet på jomfrudom og sex før ekteskapet både mellom og innad i ulike kirkesamfunn. Ugifte kvinners seksualitet sees oftest på som mer problematisk enn den gjør for ugifte menn. I en del kristne retninger som ikke anerkjenner likekjønnede ekteskap, kreves det at lesbiske og homofile skal være jomfruer livet ut.

I islam vektlegges opprinnelig verdien av jomfrudom før ekteskapet, samtidig som livslang jomfrudom sees som negativt. Alle anbefales i stedet å gifte seg. I praksis fordømmes som oftest bare brudd på kvinnens jomfrudom i henhold til det mer tradisjonelle mønsteret. Bare i mindre grad er det tradisjonelle synet i dag komplimentert med et syn på kvinnelig jomfrudom som mindre viktig.

Koranen viser til hurier, overnaturlig vakre kvinnelige jomfruer i paradis, som tradisjonelt blir partnere for rettroende menn. Ifølge en innflytelsesrik hadith av Muhammad Ibnat-Tirmidhi, vil hver mannlig martyr bli belønnet med 72 hurier. Som oftest forstås huriene som skikkelser skapt i paradis, og som aldri har vært alminnelige kvinner. En mindre utbredt forestilling om at alle rettroende kvinner blir til hurier i paradis, speiler samtidig en overbevisning om at jomfrudom primært er en fysisk tilstand hos kvinnen, som følgelig kan gjenopprettes selv om hun har hatt sex.

I hinduistiske tradisjoner finner man igjen det utbredte kravet om at kvinner, men ikke menn, må bevare jomfrudommen før ekteskapet, noe som i stor grad videreføres i dagens religion.

Hinduistiske guder er som oftest ikke jomfruer, men det finnes likevel mindre sentrale gudinner som er det. Innen deler av nepalsk hinduisme og buddhisme, er kumarier levende barnegudinner som også er jomfruer, hvis guddommelighet opphører når hun blir voksen.

I buddhismen er bevaring av jomfrudom positivt ut fra at sex er knyttet til begjæret som holder en borte fra forløsningen, og ut fra at heteroseksuelt samleie kan binde nye sjeler til materien gjennom forplantning. Munker og nonner ble derfor opprinnelig forventet å være jomfruer. I visse tradisjoner ble det bare forlangt at munker avsto fra sex med kvinner, ikke med andre menn. Andre klosterbevegelser fikk etter hvert mindre strenge krav om jomfrudom generelt. I mange regioner er det også vanlig at menn er munker bare en kort del av livet. Det mer opprinnelige synet på jomfrudom som optimalt, ble tidlig også svekket av at mer tradisjonelle ikke-buddhistiske forestillinger om å føre slekten videre fikk en slik sentral plass i buddhistisk praksis. Dette sees også i hvordan kvinner som ønsket å bli nonner ofte ble tvunget til å gifte seg.

Det opprinnelige buddhistiske synet på jomfrudom som optimalt, speiles også i et negativt syn på sex før ekteskapet, selv om det i praksis igjen som oftest bare er kvinner som er forventet å være jomfru til de gifter seg i overensstemmelse med det mer utbredte tradisjonelle synet på jomfrudom.