Inmaculada Concepción (1618)
I kristendommen har jomfrudom tradisjonelt en svært sentral posisjon knyttet til forestillinger om skapelsen og frelsen. Det er en sentral forestilling at Jesus ble født av jomfruen Maria, uten seksuell aktivitet.
Av /The National Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Jomfru er en person som ikke har hatt sex eller samleie. Hva som menes med jomfru kan variere ut fra hva som forstås som sex eller samleie. Begrepet jomfru ble opprinnelig kun brukt om kvinner, men blir i dag også brukt om menn.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk, egentlig ‘ung frue’

Det er en utbredt misforståelse at det er mulig å se på skjedekransen (tidligere kalt jomfruhinnen) om en kvinne har hatt vaginalt samleie. Det er ikke medisinsk grunnlag for dette. Denne ukorrekte forståelsen av at kvinners kropp, i motsetning til menns, endrer seg når de ikke lenger er jomfruer, har bidratt til et større fokus på kvinners jomfrudom enn menns.

Holdninger til jomfrudom

Den historisk mest utbredte holdningen til jomfrudom har vært at kvinner forventes å være jomfruer frem til ekteskapet, mens jomfrudom hos menn (utenfor religiøse ordner) har vært sett på som enten irrelevant eller faktisk som noe problematisk. Ugifte kvinner opprettholder ifølge disse oppfatningene sin kvinnelighet ved å bevare jomfrudommen, mens ugifte menn beviser sin mannlighet ved å penetrere noen seksuelt.

Ideen henger sammen med forestillinger om ære, kjønnsroller, og det å sikre farskapet til barna en kvinne føder. Denne grunnleggende kjønnsspesifikke holdningen til jomfrudom er sentral i flere religioner. Den har også påvirket alle store religiøse tradisjoner som i utgangspunktet ikke har hatt denne holdningen.

I dag legges det mindre vekt på jomfrudom i mange samfunn og miljøer, og kvinner opplever i mindre grad et krav om å forbli jomfru frem til ekteskapet. Dette kommer blant annet av svekket makt for tradisjonelle religioner, større grad av kjønnslikestilling, bedre tilgang til prevensjon, mer aksept for barn født utenfor ekteskap, stor utbredelse av samboerskap og større økonomisk frihet for kvinner.

I noen religiøse samfunn og miljøer der disse faktorene har fått mindre gjennomslag, er det fremdeles et stort fokus på at kvinner ikke skal ha sex før ekteskapet.

Den tradisjonelle kjønnsforskjellen i synet på jomfrudom speiles også fortsatt i mer sekulære samfunn. For eksempel opplever kvinner ofte mindre aksept enn menn for å ha mange sexpartnere.

Selv om det i dag legges mindre vekt på jomfrudom, opplever de fleste forventninger og følelser knyttet til det å ha sex for første gang. Noen opplever press til å ha sex («miste jomfrudommen») innad i et bestemt sosialt miljø, eller fra kulturen generelt. Hva slags forventninger man opplever er gjerne avhengig av kjønn og seksuell orientering.

Hva regnes som jomfrudom

Hva som regnes som jomfrudom avhenger av hva som regnes som sex eller samleie. I noen religiøst konservative miljøer må en kvinne unngå all kontakt med menn utenfor familien for å bli oppfattet som «jomfruelig». I andre miljøer er det stor uformell aksept for at ugifte driver med aktiviteter som i de fleste andre sammenhenger forstås som sex. Dette gjelder for eksempel oralsex, analsex og gjensidig onani, som i disse miljøene i forskjellig grad ikke defineres som sex mellom ugifte partere av motsatt kjønn, og slik kan utøves uten at noen forstås som å «miste jomfrudommen».

Jomfruer og jomfrudom i ulike religioner

Bildeteppet Jomfru med enhjørning

Det fantes mange forestillinger om kvinnelig jomfrudom i middelalderen, blant annet at en vill enhjørning ville bli rolig og medgjørlig i møte med en jomfruelig kvinne.

Bildeteppet Jomfru med enhjørning
Av /Musée de Cluny.

Historiske religioner

Flere historiske religioner hadde det tradisjonelle mønsteret med at bare kvinner må være jomfru før ekteskapet, blant annet gresk og romersk religion. Gammel egyptisk og norrøn religion representerer her unntaket, hvor det syntes å ha vært lite restriksjoner for ugifte kvinner som ikke var jomfruer.

Jomfrudoms rolle i religion speiles noen ganger i troen på ulike overnaturlige skikkelser og forestillinger. Enkelte gudinner var evige jomfruer, slik som de greske jomfrugudinnene Athene, Artemis og Hestia. Disse tre ble senere identifisert med de romerske Minerva, Diana og Vesta, selv om kulten forble forskjellig. Vestalinnene, de jomfruelige prestinnene som hadde ansvaret for å passe på Vestas ild, hadde en spesielt sentral rolle i romersk religion.

Ifølge Snorre ender alle kvinner som dør ugifte som ledsagere til gudinnen Gjevjon, som han beskriver både som møy og som hustru som får flere barn.

Jødedom

Det israelittiske og tidlige jødiske samfunnet speilet i Den hebraiske bibelen, behandlet menns førekteskapelige jomfrudom som irrelevant, mens kvinner som ikke var jomfru når de giftet seg skulle steines. Det tilsynelatende misforholdet mellom kjønnene ble likevel løst ved at kvinner som forble ugifte, ikke ble straffet for å ha mistet jomfrudommen, slik at kvinnelige prostituerte ble akseptert som seksuelle partnere for menn.

I senere jødisk tradisjon ble påbudet om at kvinner må være jomfru ved ekteskapsinngåelse beholdt, men ikke kravet om dødsstraff. Både menn og kvinner ble forventet å gifte seg, så livslang jomfrudom var ikke et ideal.

I dagens jødedom videreføres det mer tradisjonelle mønsteret blant mer ortodokse grupper, mens mer liberale og sekulære miljøer har i forskjellig grad større aksept for at kvinner mister jomfrudommen før de gifter seg.

Den bibelske Gud, slik han dyrkes i jødedom, kristendom og islam, er også jomfru. Hans jomfrudom vektlegges derimot sjelden, idet hans seksuelle avholdenhet i større grad synes å være forbundet med hvordan han er hevet over alt menneskelig. Opprinnelig kan den jødiske Gud likevel ha vært seksuelt aktiv, idet 1. Mosebok viser til «gudesønner» og Gud i tidlige ikke-bibelske kilder noen ganger fremstilles med Ashera som sin partner.

Kristendom

Elizabeth 1, «Armada-portrettet»

Elizabeth 1. av England giftet seg aldri, til tross for at hun hadde en lang rekke friere, og ble derfor kalt The Virgin Queen («jomfrudronningen»).

I kristendommen har jomfrudom tradisjonelt en svært sentral posisjon knyttet til forestillinger om skapelsen og frelsen. Mennesket mistet sin opprinnelige udødelighet og jomfruelighet med syndefallet, og ble avhengig av sex for å kunne leve videre som art. Ifølge kristendommen reverserte Jesus og jomfru Maria dette. Ved å føde Jesus ved jomfrufødsel la Maria til rette for at Jesus kunne forvandle sin dødelige kropp til å bli fysisk udødelig da han gjenoppsto etter sin død. Alle som følger Jesus, får ifølge Bibelen samme udødelighet som ham ved den endelige oppstandelsen ved Jesu tilbakekomst ved historiens slutt, hvoretter all seksuell aktivitet vil opphøre. Ved å bevare jomfrudommen, speiler man slik både hvordan mennesket opprinnelig ble skapt før syndefallet og den udødelige oppstandelseskroppen. Som de optimale forbildene forble både Jesus og Maria jomfruer i evig tid ifølge kristen tradisjon. Jomfrudom har derfor tradisjonelt høy verdi innenfor kristendommen.

Paulus mente at alle helst burde avstå fra sex og at ekteskapet bare var en nødløsning for dem som ikke klarte dette. At jomfrudom ble sett som religiøst forbilledlig, er grunnen til at seksuell avholdenhet er regelen i klosterordener og for katolsk og høyere deler av ortodokst presteskap. Enkelte av de tidligste kristne gruppene, så vel som senere shakere og skoptsere, fulgte opp dette med et absolutt krav om å avstå fra sex.

Forestillingen om at kvinnelig jomfrudom innebar en grunnleggende annerledes fysikk ble speilet i mytiske forestillinger. Et eksempel er en forestilling fra middelalderen om at en vill enhjørning kun blir rolig og medgjørlig i møte med en jomfruelig kvinne. At jomfruer var spesielt utsatt for å bli bortført av drager og andre monstre i legender og eventyr, indikerer en lignende forståelse.

I praksis har verdsettelsen av jomfrudom bare vært fastholdt overfor kvinner i samsvar med det mer tradisjonelle mønsteret. Dette kjønnsskjeve synet speiles også i hvordan flere kvinner er blitt helligkåret primært fordi de har insistert på å bevare jomfrudommen, når dette har vært en utfordring. Enkelte helgenlegender forteller om mirakuløse hendelser når fromme jomfruer forsvarer sin status. Et eksempel er legenden om da ikke en gang et oksespann klarte å dra den jomfruelige Lucia til et bordell.

Med reformasjonen fikk livslang jomfrudom liten eller negativ verdi og ble erstattet med fokus på at alle burde gifte seg. Kravet om å avstå fra sex før ekteskapet, i praksis gjerne bare for kvinner, ble samtidig sterkere.

I dag er det store forskjeller i synet på jomfrudom og sex før ekteskapet både mellom og innad i ulike kirkesamfunn. Ugifte kvinners seksualitet sees oftest på som mer problematisk enn den gjør for ugifte menn. I en del kristne retninger som ikke anerkjenner likekjønnede ekteskap, kreves det at lesbiske og homofile skal være jomfruer livet ut.

Islam

I islam vektlegges opprinnelig verdien av jomfrudom før ekteskapet, samtidig som livslang jomfrudom sees som negativt. Alle anbefales i stedet å gifte seg. I praksis fordømmes som oftest bare brudd på kvinnens jomfrudom i henhold til det mer tradisjonelle mønsteret. Bare i mindre grad er det tradisjonelle synet i dag komplimentert med et syn på kvinnelig jomfrudom som mindre viktig.

Koranen viser til hurier, overnaturlig vakre kvinnelige jomfruer i paradis, som tradisjonelt blir partnere for rettroende menn. Ifølge en innflytelsesrik hadith av Muhammad Ibnat-Tirmidhi, vil hver mannlig martyr bli belønnet med 72 hurier. Som oftest forstås huriene som skikkelser skapt i paradis, og som aldri har vært alminnelige kvinner. En mindre utbredt forestilling om at alle rettroende kvinner blir til hurier i paradis, speiler samtidig en overbevisning om at jomfrudom primært er en fysisk tilstand hos kvinnen, som følgelig kan gjenopprettes selv om hun har hatt sex.

Hinduisme

I hinduistiske tradisjoner finner man igjen det utbredte kravet om at kvinner, men ikke menn, må bevare jomfrudommen før ekteskapet, noe som i stor grad videreføres i dagens religion.

Hinduistiske guder er som oftest ikke jomfruer, men det finnes likevel mindre sentrale gudinner som er det. Innen deler av nepalsk hinduisme og buddhisme, er kumarier levende barnegudinner som også er jomfruer, hvis guddommelighet opphører når hun blir voksen.

Buddhisme

I buddhismen er bevaring av jomfrudom positivt ut fra at sex er knyttet til begjæret som holder en borte fra forløsningen, og ut fra at heteroseksuelt samleie kan binde nye sjeler til materien gjennom forplantning. Munker og nonner ble derfor opprinnelig forventet å være jomfruer. I visse tradisjoner ble det bare forlangt at munker avsto fra sex med kvinner, ikke med andre menn. Andre klosterbevegelser fikk etter hvert mindre strenge krav om jomfrudom generelt. I mange regioner er det også vanlig at menn er munker bare en kort del av livet. Det mer opprinnelige synet på jomfrudom som optimalt, ble tidlig også svekket av at mer tradisjonelle ikke-buddhistiske forestillinger om å føre slekten videre fikk en slik sentral plass i buddhistisk praksis. Dette sees også i hvordan kvinner som ønsket å bli nonner ofte ble tvunget til å gifte seg.

Det opprinnelige buddhistiske synet på jomfrudom som optimalt, speiles også i et negativt syn på sex før ekteskapet, selv om det i praksis igjen som oftest bare er kvinner som er forventet å være jomfru til de gifter seg i overensstemmelse med det mer utbredte tradisjonelle synet på jomfrudom.

Menneskerettigheter og krav om jomfrudom

Verdens helseorganisasjons kampanje mot «jomfrutesting»
En poster fra Verdens helseorganisasjons kampanje mot jomfrutesting (virginity testing). Oversettelse av teksten på plakaten: «Stans jomfrutesting. Det er ikke mulig å skille en ‹jomfru›-skjedekrans fra en ‹ikke-jomfru›-skjedekrans».
Verdens helseorganisasjons kampanje mot «jomfrutesting»
Av .

Noen land forbyr fremdeles sex før ekteskapet. Samtykkende sex mellom voksne faller under retten til privatliv i menneskerettighetene (fastslått av FNs menneskerettighetskomité og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen), og slike forbud er dermed i strid med menneskerettighetene. Også flere lands manglende reaksjoner på tvang og såkalte æresforbrytelser mot kvinner som mistenkes for ikke å bevare jomfrudommen før ekteskapet, strider mot menneskerettighetene.

Det har vært en utbredt forestilling at man kan se på en kvinnes skjedekrans – den såkalte jomfruhinnen – om hun har hatt vaginalt samleie eller ikke. Miljøer som vektlegger kvinners jomfrudom har derfor ofte fokusert på skjedeåpningens størrelse og skjedekransen. Det er en menneskerettslig utfordring at det i noen konservative, religiøse miljøer kreves at kvinner i noen tilfeller lar skjeden undersøkes før de gifter seg, såkalt jomfrutesting. Enkelte kvinner i slike konservative miljøer velger å gjennomgå kirurgiske inngrep på skjedekransen for å sikre at de fremstår som jomfruer når de skal inngå ekteskap.

Forbud mot likekjønnet sex i mange land, som også er i strid med menneskerettighetenes rett til privatliv, innebærer at lesbiske og homofile påbys å være jomfru livet ut eller å leve heterofilt.

Etymologi og språk

Ordet jomfru kom inn i de nordiske språkene før 1300 i formen jungfrú. Det betegnet da en ugift kvinne som var «uberørt» (med Maria – Jesu mor som forbilde), det vil si ikke hadde hatt sex.

Fokuset på kvinnelig jomfrudom er dermed også språklig understreket ved at ordet først bare ble brukt om kvinner. Dette finner man på lignende vis også i bruken av andre begreper på andre språk. Det at forskjellige formelle titler på ugifte og gifte kvinner (som frøken og fru), sjeldent har et motstykke i separate titler på ugifte og gifte menn, understreker også fokuset på kvinnelig jomfrudom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg