P-3 Orion
Siste crew med gjest forsvarssjef Eirik Kristoffersen etter siste operative tokt med P-3 Orion 30. juni 2023
Av /Forsvaret.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Andøya flystasjon sett fra cockpit på et maritimt patruljefly
Et maritimt patruljefly går inn for landing på Andøya flystasjon.
Andøya flystasjon
Andøya flystasjon
Av /Forsvaret.

Andøya flystasjon er en av Luftforsvarets flystasjoner. Flystasjonen ligger nær tettstedet Andenes i Andøy kommune i Nordland.

Stortinget vedtok i november 2016 å legge ned flystasjonen. Helt siden dette vedtaket har det hersket mye usikkerhet knyttet til hva en slik nedleggelse faktisk innebærer, og om hva som eventuelt skal være igjen av militær aktivitet på Andøya etter at man sluttet å fly P-3 Orion derfra sommeren 2023.

I langtidsplanen for Forsvaret (Prop 87 S) signaliserte imidlertid regjeringen Støre at Andøya ikke bare skulle videreutvikles for å understøtte alliert trening og mottak, men også at basen skal utvikles for å ivareta satsing på romvirksomhet og større maritime overvåkningsdroner, og at den skal ha såkalt "daglig tilstedeværelse." (s. 82)

Dette vil også medføre at en god del personell vil bli stasjonert på basen i fredstid, men det er fortsatt usikkert hvor mange og når dronekapasiteten skal etableres.

Disse dronene skal styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse og hendelseshåndtering, spesielt i nordområdene. Det skal anskaffes "et lite antall" som skal forsterke P-8 Poseidons kapasitet, men det er usikkert hvor mange. Regjeringen har også signalisert at anskaffelsen og muligens også driften av dronene skal skje i "en internasjonal sammenheng" men det er usikkert hva det betyr.

Stortinget vedtok dermed følgende 11. juni 2024: "Andøya flystasjon beholdes i Forsvaret og etableres med daglig tilstedeværelse ved opprettelsen av en felles øvings- og utviklingsavdeling. Andøya flystasjon videreutvikles til å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet."

Stasjonen var inntil 30. juni 2023 base for Luftforsvarets maritime patruljefly av typen P-3C/N Orion, som ble operert av 333 skvadron. Flyene overvåket hovedsakelig militær maritim aktivitet både over og under havoverflaten, men bistod også Kystvakten i dens oppdrag. De kunne også bidra i søk- og redningsoperasjoner.

333 skvadron skal fortsette å fylle denne rollen i det norske Forsvaret, med norsk tilstedeværelse og hevdelse av Norges suverenitet i nordområdene, men nå fra Evenes flystasjon og med bruk av den nye flytypen P-8 Poseidon.

Flyplassen på Andøya har en betongrullebane på 2440 meter og en asfalt tverrvindbane på 1670 meter, samt store operative flater for mange forskjellige flytyper, inkludert kampfly. Tverrvindbanen har imidlertid vært stengt i en årrekke.

Flyplassen brukes også til sivil trafikk. Terminalen driftes av Avinor under navnet Andøya lufthavn. Flyplassen trafikkeres daglig av Widerøe.

Historikk

Byggingen av flystasjonen ble påbegynt i 1952 for NATO-infrastrukturmidler. Den er senere endret og utvidet en rekke ganger, blant annet med flere store operative områder, også for stasjonering av kampfly i betongsheltere.

Opprinnelig ble flystasjonen bygd med et spredningskonsept, slik at store deler av stasjonens organisasjon og mannskaper holdt til i Skarsteindalen, flere kilometer fra selve flystasjonen. Leiren i Skarsteindalen ble imidlertid gradvis avviklet fra 2003, og Forsvaret var helt ute av den i 2013.

I januar 1963 ble 333 skvadron fast stasjonert på Andøya, da med sine HU-16B Albatross maritime patruljefly. Siden har stasjonen og skvadronens historie vært tett vevd sammen, da skvadronen har hatt tilhold der siden da og helt fram til sommeren 2023. I 1969 fikk skvadronen nye maritime overvåkningsfly, fem stykk P-3B Orion. I 1980 kom det to nye fly av samme type, siden skvadronen hadde fått tilleggsoppgaver som en konsekvens av opprettelsen av Kystvakten. I 1989 kom det nye fly i form av fire stykk P-3C Update III, samtidig som man beholdt to av de gamle flyene, nå med betegnelsen P-3N.

Luftvernartilleriet kom til stasjonen på slutten av 1950-tallet, da med L-60 kanoner. Senere ble bataljonen oppgradert til L-70 kanoner med sentralsikte og taktisk radar. I 1987 kom så missilluftvern til Andøya, i form av et batteri med det delvis norskutviklede NOAH-systemet. Luftvernbataljonen på Andøya ble nedlagt i 1994.

Under deler av den kalde krigen var det også stridsvogner fra Hæren stasjonert ved flystasjonen, samt et mekanisert infanterikompani. Stridsvognavdelingen ble nedlagt i 1988, mens infanterikompaniet forsvant i 1994.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arheim, Tom, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen og Sverre Thuve (1994): Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år 1944-1994, Sem & Stenersen.
  • Klevberg, Håvard (2012): "Request Tango". 333 skvadron på ubåtjakt – maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk, Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg