Diphyllobothrium latum hører til en slekt hvor hodet er kølleformet og noe flattrykt, så dets breddeplan står loddrett på leddenes. På hver smalside har hodet en dyp renne eller sugespalte, men mangler haker. Fullt utviklet lever den i tynntarmen hos mennesker, hund og rev. Den er vanlig i Finland, østersjølandene og Polen, Sibir og Japan. I Norge var den tidligere mer vanlig, men er nå bare påvist i Finnmark, bortsett fra ett enkelt tilfelle i Mjøstraktene. Hos denne arten finnes også plommekjertler som små blærer mellom testikkelblærene, kjønnsåpningen sitter på flaten av leddene, og uterus har en åpning, slik at eggene kommer ut i vertens tarm og blir ført ut med ekskrementene.
For å utvikle seg må egget komme i ferskvann. Den blir da til en kuleformet sekshakelarve med flimmerhår, coracidium. Blir denne spist av en vannloppe (krepsdyr), kaster den flimmerdrakten og vandrer ut i krepsdyrets kroppshule, hvor den blir til et langstrakt larvestadium, som kalles en procercoid. Den har fremdeles seks haker, som er festet til haleregionen. Spises så krepsen av en ferskvannsfisk (ørret, laks, gjedde, abbor, harr, røye med flere) utvikler larven seg i dens muskulatur til et plerocercoid, som har mistet krokene, men har fått sugespaltene i forenden. Den kan spre seg fra en fisk til en annen fisk som spiser den. Blir så endelig fisken spist av for eksempel et menneske uten å være godt kokt eller stekt, altså litt rå, utvikles den voksne bendelormen i tarmkanalen. Den kan også infisere hund eller katt.
I tynntarmen hos mennesker kan den av og til gi anemi. Det skyldes at bendelormen absorberer B-vitaminer som trengs for modning av blodcellene.
Flere andre bendelormarter, som ligner D. latum, har sine mellomvertstadier hos en rekke norske ferskvannsfisker. Larvene innkapsles i hvitgule cyster (fra risengryn- til valnøttstørrelse) på innvollene og bukveggen hos fisken, mens forskjellige fugler eller pattedyr er hovedverter. Flere av disse går også på mennesker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.