bemanningsforetak

Utleiefirmaer, som de da vanligvis ble kalt, gjorde sitt inntog i verkstedbransjen midt på 1950-tallet. Det store byrået Manpower AS etablerte seg i Norge i 1965. På denne tiden var det stor motstand mot vikarbyråer hos arbeidsgiverne, som mente at utleierne trakk til seg arbeidstakere fra bedriftene og leide dem ut til en høyere pris. Men det var også økende motstand blant fagforeningene.

I 1971 og i 1980 ble utleie og innleie av arbeidskraft som hovedregel forbudt. I mellomtiden hadde Norge for første gang fått lovbestemmelser om midlertidige ansettelser med arbeidsmiljøloven av 1977. Forbudet var imidlertid en hovedregel, og bruk av vikarbyråer forekom også i 1970- og 1980-årene. I 2000 ble forbudet opphevet, og bemanningsforetakenes virksomhet økte.

EUs vikarbyrådirektiv ble vedtatt i 2008 og gjort til en del av EØS-avtalen i 2012. Direktivets regler ble gjennomført i norsk rett med blant annet nye regler i arbeidsmiljølovens kapittel 14. som innførte nye bestemmelser i loven om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak når det gjelder blant annet arbeidstid, overtid, lønn og ferie.

Ved en lovendring som ble vedtatt 20. desember 2022 og trådte i kraft 1. april 2023, ble adgangen til å leie inn arbeidskraft begrenset. Dette var en innstramming som følge av regjeringsskiftet i 2021.

Etter lovendringen av 2022–2023 er innleie av arbeidskraft etter arbeidsmiljøloven § 14–12 første avsnitt tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14–9 andre avsnitt bokstav b til e. Dette betyr at adgangen til å bruke bemanningsforetak bare gjelder for vikariater, praksisarbeid, i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak og i forbindelse med idrett. Før lovendringen gjaldt dette andre avsnitt bokstav a til e. Forskjellen lå i at innleie tidligere var tillatt i alle tilfeller hvor arbeidet var av midlertidig karakter.

Dessuten følger det av § 14–12 andre avsnitt at det er en viss adgang til å inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uavhengig av begrensningen i § 14–12 første avsnitt. Dette kan skje dersom virksomheten er bundet av tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett og fagforeningen representerer et flertall av den type arbeidstakere som innleien gjelder.

I § 14–12 a er det gitt bestemmelser som skal sikre at de innleide arbeidstakerne på en rekke områder minst sikres samme vilkår som de ansatte som utfører samme arbeid. I § 14-12 b er det regler om bemanningsforetakets opplysningsplikt overfor den bedriften som er innleier.

Endringsloven av 2022–2023 presiserer også hva som er innleie sammenlignet med hva som er en avtale med en selvstendig oppdragstaker. Det heter at det særlig skal legges vekt på om oppdragsgiveren har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet av det. Hvis dette er tilfellet, er det som den store hovedregel innleie. Det skal også legges vekt på blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet. Hvis svaret på dette er ja, er det også som hovedregel innleie.

Det følger av statsansatteloven § 11 at i staten er innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse i vikariater. Også etter statsansatteloven var det tidligere adgang til å benytte bemanningsforetak når arbeidet var midlertidig, men i likhet med i arbeidsmiljøloven ble denne adgangen opphevet ved lovendringen av 2022-2023.

Det heter videre at arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheter som har forhandlingsrett etter tjenestetvistloven, skriftlig kan avtale tidsbegrenset innleie utover hovedregelen.

Det følger av skipsarbeidsloven § 3–9 at arbeidsgivere som benytter seg av arbeidsformidlingsvirksomhet, skal dokumentere at denne virksomheten oppfyller krav som er stilt i eller i medhold av arbeidsmarkedsloven.

Lov nr. 99 (2022-2023) av 20. desember 2022 endret bestemmelsene om bemanningsforetak ved å begrense adgangen til å leie inn arbeidstakere fra slike foretak fra lovens ikrafttredelse 1. januar 2024. En viktig endring er at mens innleie før var tillatt i samme utstrekning som det var mulig å avtale midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14–9 andre avsnitt bokstav a til e, er dette etter endringene bare mulig i den grad man kan avtale midlertidig ansettelse etter § 14–9 andre avsnitt bokstav b til e. Konkret betyr dette at det ikke lenger er mulig å leie inn arbeidstakere bare fordi arbeidet er midlertidig.

• arbeidsmiljøloven
• midlertidig ansettelse
• vikarbyrådirektivet
• vikar